Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA – forklaring og eksempler

Hva er Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA?

Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA er et finansielt nøkkeltall som måler et selskaps gjeldsgrad justert for valutaeffekter. Tallet beregnes ved å dele netto gjeld på EBITDA, men med den viktige forskjellen at både teller og nevner omregnes til samme valuta ved hjelp av en fastsatt valutakurs – for eksempel gjennomsnittskursen for perioden eller kursen ved periodens slutt. Formålet er å fjerne de kunstige svingningene som oppstår når et selskap har inntjening og gjeld i ulike valutaer.

I praksis betyr dette at et norsk selskap som rapporterer i norske kroner, men har store deler av inntjeningen i dollar og gjeld i euro, vil få et mer stabilt bilde av gjeldsbelastningen når man ser bort fra valutakursendringer. Dette er spesielt relevant for råvareselskaper, shipping og andre internasjonale virksomheter.

Nøkkeltallet er et supplement til det vanlige rapporterte netto gjeld/EBITDA-forholdet, som kan være påvirket av kortsiktige valutasvingninger. Ved å sammenligne de to tallene kan investorer få innsikt i hvor mye av endringen i gjeldsgraden som skyldes valutabevegelser og hvor mye som skyldes reelle operasjonelle endringer.

Forstå Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA

For å forstå dette nøkkeltallet må man først være komfortabel med de to komponentene: netto gjeld og EBITDA. Netto gjeld er selskapets totale rentebærende gjeld minus kontanter og kontantekvivalenter. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization – altså driftsresultat før avskrivninger, nedskrivninger, renter og skatt. Forholdet mellom dem forteller hvor mange år et selskap trenger for å betale ned all netto gjeld med dagens inntjening, forutsatt at inntjeningen holder seg stabil.

Når et selskap opererer i flere valutaer, vil både netto gjeld og EBITDA bli påvirket av valutakursendringer. For eksempel: Hvis norske kroner styrker seg mot dollar, vil et norsk selskaps dollar-denominerte gjeld bli lavere i norske kroner, samtidig som dollar-inntjeningen også blir lavere. Dette kan gi et misvisende bilde av den underliggende gjeldsgraden. Ex valuta-justeringen løser dette ved å holde valutakursen konstant.

Analytikere og investorer bruker ofte dette måltallet for å vurdere om et selskap har for høy gjeld i forhold til sin inntjeningsevne, uavhengig av valutakurssvingninger. En verdi under 2 anses som svært solid, mens en verdi over 4–5 kan være bekymringsfull, avhengig av bransje. For eksempel har BASF (tysk kjemiselskap) en rapportert netto gjeld/EBITDA på 5,2 i 2026, noe som er høyt, men må sees i lys av bransjens kapitalintensitet.

Hvordan fungerer Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA?

Beregningen av rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA følger samme grunnleggende formel som vanlig netto gjeld/EBITDA, men med en ekstra justering for valutaeffekter. Først identifiserer man selskapets netto gjeld i de valutaene den er uttrykt i, og regner om til rapporteringsvalutaen (for norske selskaper oftest NOK) ved å bruke en fast valutakurs – for eksempel gjennomsnittskursen for forrige regnskapsår. Deretter gjør man det samme for EBITDA: Inntjening i utenlandsk valuta omregnes med samme faste kurs.

Formelen kan uttrykkes slik:

Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA = (Netto gjeld omregnet til fast kurs) / (EBITDA omregnet til fast kurs)

Hvor fast kurs er en forhåndsbestemt valutakurs, typisk gjennomsnittskursen for foregående år eller kursen ved inngangen til perioden. Mange selskaper oppgir denne justeringen i noteopplysningene i årsrapporten.

La oss ta et forenklet eksempel: Et norsk selskap har netto gjeld på 100 millioner USD og EBITDA på 20 millioner USD. Hvis gjennomsnittskursen for perioden er 10 NOK/USD, blir netto gjeld 1 000 millioner NOK og EBITDA 200 millioner NOK, og forholdet blir 5,0. Hvis kursen derimot svinger til 11 NOK/USD ved periodens slutt, vil rapportert netto gjeld/EBITDA (uten justering) bli 5,5, selv om den underliggende situasjonen er uendret. Ex valuta-tallene holder seg på 5,0 og gir et mer korrekt bilde.

Historisk bakgrunn

Bruken av netto gjeld/EBITDA som nøkkeltall ble populært på 1980- og 1990-tallet, særlig i forbindelse med oppkjøp og leveraged buyouts. Kredittvurderingsbyråer som Moody's og S&P tok i bruk måltallet for å vurdere selskapers kredittverdighet. Etter hvert som globaliseringen økte, ble det tydelig at valutaeffekter kunne forvrenge sammenligninger over tid og mellom selskaper.

På 2000-tallet begynte mange multinasjonale selskaper å rapportere alternative resultatmål (APM) for å gi et bedre bilde av underliggende drift. I Norge har regulatorer som Oslo Børs og Finanstilsynet fulgt utviklingen, og selskaper som Yara, Norsk Hydro og Equinor inkluderer nå ofte ex valuta-justeringer i sine kvartals- og årsrapporter.

I 2023 publiserte Yara en integrert årsrapport der de avstemte EBITDA og viste alternative resultatmål. Selv om de ikke alltid kaller det «ex valuta netto gjeld/EBITDA» eksplisitt, er prinsippet det samme: De justerer for valutaeffekter for å gi investorer et mer sammenlignbart bilde. Denne praksisen er i tråd med ESMA-retningslinjer for alternative resultatmål i EU/EØS.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Norsk Kjemikalier AS», som rapporterer i NOK. Selskapet har en stor fabrikk i USA og får mesteparten av inntektene i USD, mens gjelden er i både NOK og EUR. For regnskapsåret 2023 har de følgende tall:

Men hvis vi ønsker ex valuta-tall, holder vi valutakursene konstante – for eksempel ved å bruke gjennomsnittskursen fra foregående år (2022): USD/NOK 9,00 og EUR/NOK 10,00. Da blir netto gjeld: (5009,00) + (20010,00) + 1 000 = 4 500 + 2 000 + 1 000 = 7 500 mill. NOK. EBITDA: 800*9,00 = 7 200 mill. NOK. Ex valuta netto gjeld/EBITDA = 7 500 / 7 200 = 1,04.

Forskjellen er liten i dette tilfellet, men i perioder med store valutasvingninger kan avviket være betydelig. For et selskap som Yara, der EBITDA i 2023 var USD 1 709 mill. (ifølge årsrapporten), og netto gjeld også i stor grad er i utenlandsk valuta, kan ex valuta-justeringen utgjøre flere tideler i nøkkeltallet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av gjeldsgraden over tid, uavhengig av valutakurssvingninger.
• Hjelper investorer med å skille mellom reelle operasjonelle endringer og valutaeffekter.
• Spesielt nyttig for selskaper med internasjonal virksomhet og gjeld i flere valutaer.
• Brukes av kredittvurderingsbyråer og analytikere for å vurdere kredittverdighet.

Ulemper:

• Kan være mindre intuitivt for nybegynnere som ikke er kjent med valutajusteringer.
• Krever tilgang til detaljerte noter i årsrapporten for å kunne beregne selv.
• Valg av fast kurs (gjennomsnitt, sluttkurs, etc.) kan påvirke resultatet og gjøre sammenligninger på tvers av selskaper vanskelig hvis de bruker ulike metoder.
• Justeringen fjerner ikke andre forhold som påvirker gjeldsgraden, som engangsposter eller endringer i arbeidskapital.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at ex valuta netto gjeld/EBITDA er det samme som rapportert netto gjeld/EBITDA, bare med et annet navn. I virkeligheten er justeringen avgjørende for å få et rettferdig bilde. Mange investorer ser kun på det rapporterte tallet og trekker feilaktige konklusjoner når valutakursene svinger.

En annen misforståelse er at en lav verdi alltid er bra. Selv om en lav gjeldsgrad indikerer lav risiko, kan det også bety at selskapet ikke utnytter gjeld for å finansiere vekst. Omvendt kan en høy verdi være akseptabel i kapitalintensive bransjer som kraftproduksjon eller eiendom.

Noen tror også at ex valuta-justeringen gjøres på samme måte av alle selskaper. I praksis finnes det flere metoder – noen bruker gjennomsnittskurs, andre bruker sluttkurs, og noen justerer kun for netto gjeld, ikke EBITDA. Derfor er det viktig å lese noteopplysningene nøye.

Oppsummering

Rapportert ex valuta netto gjeld/EBITDA er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å vurdere et selskaps gjeldsbelastning uten støy fra valutakursendringer. Ved å holde valutakursene konstante får man et bilde av den underliggende utviklingen i gjeldsgraden. Måltallet er spesielt relevant for norske selskaper med stor internasjonal eksponering, som Yara, Norsk Hydro og Equinor.

For å bruke det i praksis bør du sammenligne utviklingen over flere kvartaler og år, samt se på bransjesnitt. Husk at nøkkeltallet er et supplement til andre finansielle mål, ikke en erstatning. Ved å forstå både styrker og begrensninger kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.