Rapportert ex valuta kontraktsmargin – forklaring for investorer

Hva er rapportert ex valuta kontraktsmargin?

Rapportert ex valuta kontraktsmargin er et regnskapsbegrep som beskriver marginbeløpet for en valutaderivatkontrakt slik det fremkommer i selskapets finansielle rapporter, men uten at man har regnet om beløpet til rapporteringsvalutaen eller justert for valutakursendringer som har skjedd etter at kontrakten ble inngått. Kort sagt: marginen oppgis i kontraktens egen valuta, eller eventuelt i rapporteringsvalutaen fastlåst til kursen på kontraktsinngåelsestidspunktet.

For en norsk investor som leser et regnskap i norske kroner, kan det være forvirrende når marginbeløp svinger fra kvartal til kvartal kun på grunn av endringer i EUR/NOK-kursen. Ved å oppgi marginen ex valuta får man et mer stabilt bilde av den underliggende kontraktsforpliktelsen.

I praksis ser man ofte begrepet i noter til årsregnskapet for selskaper som handler mye med valutaterminer, for eksempel eksportbedrifter eller oljeservicefirmaer. Marginbeløpet er et sikkerhetsbeløp som stilles til oppgjørscentralen (for børsnoterte derivater) eller til motparten (for OTC-kontrakter).

Forstå rapportert ex valuta kontraktsmargin

For å forstå begrepet må man først skille mellom to typer marginer: initialmargin (sikkerhet som stilles ved kontraktsinngåelse) og vedlikeholdsmargin (løpende sikkerhet). Rapportert ex valuta kontraktsmargin refererer typisk til initialmarginen, men kan også omfatte eventuelle tilleggsmarginer som er stilt.

Når et norsk selskap inngår en valutaterminkontrakt om å kjøpe 1 million euro om tre måneder, må det stille en initialmargin. Denne marginen kan for eksempel være 50 000 euro. I regnskapet vil selskapet rapportere denne marginen. Dersom eurokursen stiger fra 10,00 til 10,50 i løpet av perioden, vil marginen i norske kroner øke fra 500 000 til 525 000 kroner hvis den regnes om til dagens kurs. Men ex valuta-marginen forblir 50 000 euro – den er uendret.

For investorer som ønsker å analysere selskapets eksponering mot valutarisiko, er det viktig å se både ex valuta-marginen (for å vurdere kontraktsvolumet) og den omregnede marginen (for å se faktisk likviditetsbelastning). Rapportert ex valuta kontraktsmargin gir altså et rent bilde av kontraktsforpliktelsen uten støy fra valutakursbevegelser.

Hvordan fungerer rapportert ex valuta kontraktsmargin?

Rapporteringen skjer i selskapets årsregnskap eller delårsrapport, ofte i en note som heter «Finansielle derivater» eller «Markedsrisiko». Selskapet oppgir da kontraktsmarginene fordelt på valuta og løpetid. For hver kontrakt oppgis marginbeløpet i kontraktens valuta, eller alternativt i rapporteringsvalutaen fastlåst til kursen på balansedagen, men med et eksplisitt avvik for valutaeffekter.

Beregningen er enkel: Man tar det opprinnelige marginbeløpet i kontraktsvalutaen og lar det stå uendret. Hvis marginen er stilt i annen valuta enn kontraktens, kan det være nødvendig å omregne, men da til en fast kurs (for eksempel kursen ved kontraktsinngåelse).

Eksempel: Et norsk selskap stiller margin for en USD-kontrakt. Marginbeløpet er 200 000 USD. Ved inngåelse var USD/NOK 9,00. I regnskapet rapporteres marginen ex valuta som 200 000 USD, og i tillegg kan selskapet opplyse at omregnet til NOK til dagens kurs (f.eks. 9,50) utgjør den 1 900 000 NOK. Men ex valuta-beløpet er uendret.

For børsnoterte derivater (f.eks. valutafutures på Oslo Børs) beregnes marginen daglig av oppgjørscentralen, og selskapet må stille ytterligere margin ved ugunstige kursbevegelser. Rapportert ex valuta viser da den opprinnelige initialmarginen, mens løpende marginkrav kan være høyere.

Historisk bakgrunn

Begrepet har vokst frem i takt med økt bruk av valutaderivater blant norske ikke-finansielle foretak. På 1990-tallet, da norske eksportbedrifter i større grad begynte å sikre seg mot valutasvingninger, oppsto behovet for å skille mellom kontraktsmessig eksponering og valutaeffekter i regnskapet.

Internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) krever at derivater måles til virkelig verdi, men marginbeløpene kan presenteres på ulike måter. For å gi investorer et bedre beslutningsgrunnlag, begynte flere norske selskaper å oppgi «ex valuta»-tall i notene. Dette ble særlig vanlig etter finanskrisen i 2008, da volatiliteten i valutamarkedene økte og marginene svingte kraftig.

I dag er det en etablert praksis i mange årsrapporter, spesielt i sektorer som shipping, fiskeri og oljeservice. Oslo Børs har ikke egen regulering av begrepet, men Norsk Regnskapsstiftelse har i veiledninger anbefalt at selskaper tydeliggjør hvordan marginene er beregnet.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, Norsk Eksport AS, som har inngått flere valutaterminkontrakter for å sikre fremtidige inntekter i USD. Per 31. desember 2023 har selskapet følgende kontrakter:

For en investor som sammenligner to kvartaler, kan man se at margin ex valuta er stabil, mens omregnet margin kan variere. Dersom USD/NOK faller til 9,00 i neste kvartal, vil omregnet margin for termin 1 synke til 2 250 000 NOK, mens ex valuta fortsatt er 250 000 USD. Dette gir et mer konsistent bilde av selskapets sikringsaktivitet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et stabilt og sammenlignbart mål på kontraktsvolum over tid, uavhengig av valutakurssvingninger.
• Hjelper investorer å skille mellom operasjonell risiko (knyttet til kontraktene) og finansiell risiko (valutaeksponering).
• Reduserer støy i regnskapet, spesielt for selskaper med mange derivater i ulike valutaer.
• Gjør det lettere å vurdere om selskapet øker eller reduserer sin sikringsaktivitet.

Ulemper:

• Gir ikke et fullstendig bilde av den faktiske likviditetsbelastningen, siden margin som må stilles i praksis ofte omregnes til rapporteringsvaluta.
• Kan forvirre investorer som ikke er kjent med begrepet, og som tror marginbeløpet er det samme som det som faktisk er stilt.
• Krever at selskapet tydelig forklarer hva som menes med «ex valuta», ellers kan det oppstå feiltolkninger.
• Ved store valutakursbevegelser kan ex valuta-marginen undervurdere risikoen, fordi marginbehovet i rapporteringsvaluta kan øke dramatisk.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at rapportert ex valuta kontraktsmargin er det samme som marginen som faktisk er overført til motparten. I virkeligheten er marginen ofte stilt i kontraktens valuta, men beløpet kan være justert for daglige marginkrav. Ex valuta viser kun initialmarginen, ikke eventuelle tilleggsmarginer.

En annen misforståelse er at ex valuta betyr at marginen er uten risiko. Det er feil – marginen er fortsatt utsatt for kredittrisiko og motpartsrisiko. Begrepet sier ingenting om sannsynligheten for at marginen tapes.

Noen investorer tror også at ex valuta-marginen er den samme uansett hvilken rapporteringsvaluta selskapet bruker. Det stemmer ikke: Hvis et norsk selskap rapporterer i NOK, men har kontrakter i USD, vil ex valuta-marginen i USD være uendret, men omregnet til NOK vil den variere. For et selskap som rapporterer i EUR, vil samme kontrakt gi en annen omregnet verdi.

Til slutt forveksles begrepet av og til med «netto kontraktsmargin» eller «margin ex oppgjør». Det er viktig å lese noteinformasjonen nøye for å forstå hva som inngår.

Oppsummering

Rapportert ex valuta kontraktsmargin er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å analysere et selskaps bruk av valutaderivater uten å bli forstyrret av valutakurssvingninger. Ved å oppgi marginen i kontraktens opprinnelige valuta eller til en fast kurs, gir selskapet et mer stabilt bilde av sikringsaktiviteten.

For nybegynnere kan begrepet virke komplisert, men når man først forstår at det handler om å skille mellom kontraktsvolum og valutaeffekter, blir det lettere å tolke regnskapene. Middels erfarne investorer bør alltid se både ex valuta-tall og omregnede tall for å få et fullstendig risikobilde.

Husk at marginbeløpene i seg selv ikke forteller alt om risikoen – man må også vurdere kontraktenes løpetid, motpartens kredittverdighet og selskapets totale eksponering. Bruk av tabeller som den over kan hjelpe deg å sammenligne utviklingen over tid.