Rapportert EBIT – hva er det og hvordan brukes det?

Hva er Rapportert EBIT?

Rapportert EBIT er en forkortelse for «Earnings Before Interest and Taxes», altså resultat før renter og skatt. I praksis er det det samme som driftsresultatet i et selskaps offisielle resultatregnskap. Tallet viser hvor mye overskudd selskapet har generert fra sin kjernevirksomhet før det tas hensyn til finansieringskostnader (renter) og skatteforpliktelser.

For investorer og kredittanalytikere er rapportert EBIT et av de mest grunnleggende målene på operasjonell lønnsomhet. Det er standardisert gjennom regnskapsregler som IFRS (International Financial Reporting Standards) eller norsk god regnskapsskikk (NGAAP), noe som gjør det mulig å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer – så lenge man er oppmerksom på forskjeller i regnskapsprinsipper.

Det er viktig å merke seg at «rapportert» betyr at tallet er det offisielle, ureviderte (eller reviderte) tallet fra selskapets egen rapportering. Dette står i motsetning til «justert EBIT», som ofte blir presentert av selskaper i kvartalspresentasjoner for å vise underliggende drift ved å ekskludere engangsposter som nedskrivninger, omstillingskostnader eller gevinst/tap ved salg av eiendeler.

Forstå Rapportert EBIT

For å forstå rapportert EBIT må vi se på hvordan det plasserer seg i resultatregnskapet. Øverst finner vi driftsinntekter (omsetning). Deretter trekkes varekostnad, lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader fra. Det som gjenstår er driftsresultatet – altså rapportert EBIT. Etter EBIT kommer rentekostnader og renteinntekter, som gir resultat før skatt, og til slutt skattekostnad som gir nettoresultatet.

Rapportert EBIT er derfor et mål på hvor mye penger selskapet klarer å tjene på selve driften, uavhengig av hvordan virksomheten er finansiert (gjeld vs. egenkapital) og hvilket skatteregime det opererer under. Dette gjør tallet spesielt nyttig for sammenligning av selskaper i samme bransje, men med ulik gjeldsgrad.

For investorer i obligasjoner og rentepapirer er rapportert EBIT avgjørende fordi det danner grunnlaget for rentedekningsgrad (interest coverage ratio). Rentedekningsgraden beregnes som EBIT delt på rentekostnader. En høy rentedekningsgrad indikerer at selskapet har god margin til å betale renter, noe som reduserer kredittrisikoen. Dersom rapportert EBIT er lav eller negativ, kan det være et faresignal for obligasjonseiere.

Hvordan fungerer Rapportert EBIT?

Rapportert EBIT fungerer som et filter som isolerer driftsresultatet fra finansielle og skattemessige forhold. Beregningen kan gjøres på to måter, avhengig av hvilken informasjon man har tilgjengelig:

Topp-ned-metode: EBIT = Driftsinntekter – Driftskostnader (inkl. avskrivninger) Bunn-opp-metode: EBIT = Nettoresultat + Rentekostnader + Skattekostnad

I praksis vil man ofte finne rapportert EBIT direkte oppført i resultatregnskapet. For norske børsnoterte selskaper er dette standard under IFRS. For eksempel presenterte Norsk Hydro i sitt årsregnskap for 2023 en rapportert EBIT på 32,4 milliarder kroner. Dette tallet inkluderte avskrivninger på 10,2 milliarder kroner og nedskrivninger på 0,8 milliarder.

Det er viktig å være klar over at rapportert EBIT kan påvirkes av regnskapsmessige valg, som avskrivningsmetode (lineær vs. saldo) eller periodisering av inntekter. Derfor bør man alltid lese noteopplysningene for å forstå hva som ligger bak tallet. For eksempel kan et selskap med store immaterielle eiendeler ha høye avskrivninger som reduserer EBIT, selv om kontantstrømmen er god.

Historisk bakgrunn

Begrepet EBIT ble utbredt i USA på 1970- og 1980-tallet i forbindelse med økt fokus på verdsettelse og kredittanalyse. Før den tid var det vanlig å se på nettoresultatet som det primære lønnsomhetsmålet. Etter hvert som selskaper ble mer komplekse og gjeldsfinansierte oppkjøp (LBO) ble vanlige, oppsto behovet for et mål som isolerte driften fra finansiering.

I Norge ble EBIT vanlig i analytikerrapporter og selskapsrapportering utover 1990-tallet, særlig etter at IFRS ble innført for børsnoterte selskaper i 2005. Før IFRS brukte norske selskaper i stor grad norsk GAAP, hvor driftsresultatet var definert noe annerledes. Overgangen til IFRS førte til økt sammenlignbarhet, men også til debatt om hvordan enkelte poster (som leieavtaler etter IFRS 16) skulle behandles.

I dag er rapportert EBIT en standardstørrelse i alle årsrapporter og kvartalspresentasjoner. Likevel har mange selskaper begynt å supplere med justerte EBIT-tall for å gi et mer «rent» bilde av underliggende drift. Dette har ført til at investorer må forholde seg til to ulike EBIT-størrelser, noe som kan skape forvirring.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Tenk deg at du vurderer å investere i en obligasjon utstedt av det fiktive norske industriselskapet «NordNorsk Metaller AS». Selskapet har følgende forenklede resultatregnskap for 2023 (i millioner kroner):

Men hvis vi graver i notene, oppdager vi at selskapet i år hadde en engangsnedsrivning på 100 millioner på et mislykket prosjekt. Hvis vi justerer for dette, blir justert EBIT 700 millioner, og rentedekningsgraden stiger til 4,67. Analytikere ville da si at underliggende drift er enda bedre enn det rapporterte tallet viser.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Standardisert og lett tilgjengelig: Rapportert EBIT finnes i alle årsrapporter og kvartalsrapporter, noe som gjør det enkelt å hente inn.
• Sammenlignbart: Fordi det følger regnskapsstandarder, kan man sammenligne EBIT på tvers av selskaper (med forbehold om regnskapsprinsipper).
• Rentedekning: Gir et godt grunnlag for å vurdere et selskaps evne til å betjene gjeld.

Ulemper:

• Inkluderer avskrivninger: Avskrivninger er ikke en kontantstrøm, så EBIT kan undervurdere den faktiske kontantgenereringen. Derfor bruker mange EBITDA i stedet for kontantstrømanalyse.
• Påvirkes av regnskapsvalg: Ulike avskrivningsmetoder eller periodisering kan gi ulik EBIT for ellers like selskaper.
• Engangsposter: Rapportert EBIT inkluderer alle driftskostnader, også engangsposter som kan gi et misvisende bilde av normal drift.
• Ikke egnet for alle bransjer: For selskaper med store finansielle eiendeler (som banker) er EBIT mindre relevant fordi renteinntekter er en del av kjernevirksomheten.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er å tro at rapportert EBIT er det samme som kontantstrøm fra drift. Det er feil – EBIT er et periodisert regnskapsmessig resultat, og inkluderer ikke endringer i arbeidskapital, investeringer eller betalte skatter. For eksempel kan et selskap ha høy EBIT samtidig som det går tom for kontanter fordi kundene betaler sent.

En annen misforståelse er at høy EBIT alltid betyr et sunt selskap. Hvis EBIT er høy på grunn av engangsinntekter eller salg av eiendeler, kan det være midlertidig. Investorer bør alltid sjekke om EBIT er drevet av gjentakende drift eller engangshendelser.

Mange forveksler også rapportert EBIT med EBITDA. Forskjellen er at EBITDA ekskluderer avskrivninger og nedskrivninger. For selskaper med store anleggsmidler (som kraftverk eller fabrikker) kan forskjellen være betydelig. For eksempel kan et vannkraftselskap ha EBIT på 200 MNOK og EBITDA på 350 MNOK på grunn av høye avskrivninger på demninger.

Til slutt tror noen at rapportert EBIT er det samme som justert EBIT. Selskaper presenterer ofte justerte tall for å vise «underliggende» drift, men disse er ikke standardiserte og kan variere mye. Det er viktig å forstå hvilke justeringer som er gjort før man sammenligner.

Oppsummering

Rapportert EBIT er et sentralt nøkkeltall for investorer, spesielt de som vurderer obligasjoner og rentepapirer. Det gir et standardisert bilde av driftslønnsomheten før finansiering og skatt, og danner grunnlaget for rentedekningsgrad og kredittvurdering. Samtidig har tallet begrensninger: det inkluderer ikke-kontante poster som avskrivninger, og kan påvirkes av engangsposter og regnskapsvalg.

For å bruke rapportert EBIT riktig bør du alltid lese noteopplysningene, sammenligne med tidligere perioder, og vurdere om justerte EBIT-tall gir et bedre bilde av den underliggende driften. Husk at EBIT alene ikke forteller hele historien – den må ses i sammenheng med kontantstrøm, gjeldsnivå og bransjespesifikke forhold.

Ved å forstå forskjellen mellom rapportert og justert EBIT, og ved å vite hvordan tallet påvirkes av regnskapsprinsipper, kan du som investor ta mer informerte beslutninger i rentemarkedet.