Rapportert combined ratio – forklaring og eksempler

Hva er rapportert combined ratio?

Rapportert combined ratio er et sentralt nøkkeltall for forsikringsselskaper, spesielt innen skadeforsikring. Det måler forholdet mellom kostnadene knyttet til forsikringsvirksomheten (erstatninger og driftskostnader) og de opptjente premiene. Kort sagt forteller det om selskapet tjener penger på selve forsikringsaktiviteten – det som kalles underwriting – uavhengig av hva det tjener på å investere premiene i finansmarkedene.

Nøkkeltallet uttrykkes som en prosent. En combined ratio på 95 % betyr at for hver 100 kroner selskapet mottar i opptjente premier, bruker det 95 kroner på erstatninger og drift. De resterende 5 kronene er et teknisk overskudd. Omvendt, en ratio på 105 % betyr at selskapet bruker 105 kroner for hver 100 kroner i premier – et teknisk underskudd som må dekkes av investeringsinntekter eller andre inntekter.

For aksjeinvestorer er rapportert combined ratio en av de første tingene man ser på når man vurderer et forsikringsselskap. Det gir et konsistent mål på hvor effektivt selskapet priser risiko, håndterer skader og kontrollerer kostnader. Sammenlignet med andre bransjer har forsikring en unik forretningsmodell der man mottar penger før man betaler ut erstatninger, og combined ratio hjelper til med å skille lønnsom underwriting fra spekulative investeringsgevinster.

Forstå rapportert combined ratio

For å forstå combined ratio fullt ut, må vi bryte det ned i de to hovedkomponentene: erstatningsprosent (loss ratio) og kostnadsprosent (expense ratio). Erstatningsprosenten beregnes som erstatningskostnader (inkludert endringer i erstatningsreserver) dividert med opptjente premier. Den viser hvor mye av premien som går med til å betale skader. Kostnadsprosenten er driftskostnader (lønn, husleie, provisjoner osv.) dividert med opptjente premier. Summen av disse to gir combined ratio.

Hva er et «normalt» nivå? I et gjennomsnittlig år ligger combined ratio for norske skadeforsikringsselskaper ofte mellom 85 % og 95 %. Selskaper med sterk prising og god kostnadskontroll kan ligge under 90 %, mens de med høy skadefrekvens eller ineffektiv drift kan overstige 100 %. Det er viktig å huske at combined ratio varierer mellom forsikringssegmenter – bilforsikring har typisk høyere ratio enn eiendomsforsikring på grunn av høyere skadefrekvens.

For investorer er det ikke nok å se på et enkelt års tall. Trender over tid avslører om selskapet forbedrer eller forverrer sin underwriting-evne. For eksempel kan en gradvis økning i combined ratio skyldes økt konkurranse som presser premiene ned, eller en økning i alvorlige skader. Samtidig må man justere for ekstraordinære hendelser som stormer eller store branner, som kan gi et midlertidig hopp i ratioen.

Et annet viktig poeng: Combined ratio sier ingenting om investeringsinntektene. Mange forsikringsselskaper tjener like mye – eller mer – på å plassere premiene i obligasjoner og aksjer enn på underwriting. Derfor kan et selskap med combined ratio på 105 % likevel være svært lønnsomt totalt sett, dersom investeringsavkastningen er høy. Men i perioder med lave renter eller dårlige aksjemarkeder blir underwriting-resultatet desto viktigere.

Hvordan fungerer rapportert combined ratio?

Beregningen er enkel i teorien, men krever presise regnskapsdata. Formelen er:

Combined ratio = (Erstatningskostnader + Driftskostnader) / Opptjente premier × 100 %

Her er «opptjente premier» de premiene selskapet har tjent i løpet av perioden – ikke bare de innbetalte. Hvis en kunde betaler en årsforsikring på 12 000 kroner i mars, er kun 10 måneder (10 000 kroner) opptjent ved årsskiftet. Erstatningskostnadene inkluderer både utbetalte erstatninger og endringer i reserver for fremtidige skader. Driftskostnadene omfatter alt fra lønn til IT-systemer og markedsføring.

La oss ta et konkret eksempel med norske tall. Et skadeforsikringsselskap har i løpet av 2023 opptjente premier på 2 milliarder kroner. Samme år betaler det ut 1,4 milliarder i erstatninger og øker reservene med 100 millioner. Driftskostnadene er 350 millioner kroner. Da blir combined ratio: (1 400 000 000 + 100 000 000 + 350 000 000) / 2 000 000 000 = 1 850 000 000 / 2 000 000 000 = 0,925 = 92,5 %.

Dette betyr at selskapet har et teknisk overskudd på 7,5 % av premiene, eller 150 millioner kroner, før investeringsinntekter og skatt.

Det finnes flere varianter av combined ratio. Den rapporterte ratioen er den som står i årsregnskapet, men mange selskaper oppgir også en «underliggende» eller «normalisert» combined ratio som justerer for engangshendelser. For investorer er det viktig å skille mellom disse. For eksempel kan et selskap rapportere en combined ratio på 110 % på grunn av en orkan, men den underliggende ratioen uten orkanen kan være 90 %. Da gir den underliggende et bedre bilde av den underliggende driften.

Historisk bakgrunn

Combined ratio har røtter tilbake til tidlig 1900-tall, da amerikanske og britiske forsikringsselskaper begynte å standardisere regnskapspraksis. Måltallet ble utviklet for å gi ledelse og investorer et enkelt verktøy for å vurdere underwriting-lønnsomhet på tvers av selskaper og land. I løpet av 1900-tallet ble det en standard i internasjonal forsikringsanalyse, spesielt etter at ratingbyråer som A.M. Best tok det i bruk.

I Norge har bruken av combined ratio økt i takt med at forsikringsselskaper har blitt børsnoterte og investorer har krevd mer transparente nøkkeltall. Store norske selskaper som Gjensidige (notert i 2010) og Tryg (notert i København, men stor i Norge) har i flere år rapportert combined ratio i sine kvartals- og årsrapporter. Før 2000-tallet var det vanligere å se på forsikringsteknisk resultat i kroner, men combined ratio gjør det lettere å sammenligne selskaper av ulik størrelse.

Historisk har combined ratio i det norske skadeforsikringsmarkedet svingt med konjunkturene. I perioder med hard konkurranse og lave premier, som på slutten av 1990-tallet, lå ratioen ofte over 100 % for flere selskaper. Etter finanskrisen i 2008 strammet mange til prisingen, og ratioen falt tilbake til mer bærekraftige nivåer. De siste årene har lave renter og økt skadefrekvens (spesielt innen bil og naturhendelser) igjen presset ratioen oppover, noe som gjør nøkkeltallet ekstra relevant for dagens investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på to norske skadeforsikringsselskaper: Gjensidige og Tryg. Tallene nedenfor er hentet fra deres årsrapporter for 2023 og er omtrentlige (justert for pedagogisk tydelighet).

Tryg har en noe høyere combined ratio på 88,1 %. Forskjellen skyldes hovedsakelig en høyere erstatningsprosent (70,5 %). Dette kan være et resultat av en annen kundesammensetning eller høyere skadefrekvens i enkelte segmenter. Likevel er 88 % fortsatt et bra nivå – godt under 100 %.

Investorer bør også se på utviklingen over tid. En linjegraf over Gjensidiges combined ratio fra 2019 til 2023 viser en jevn nedgang fra 92 % til 85 %, noe som indikerer forbedret lønnsomhet. I samme periode har Trygs ratio ligget stabilt rundt 88-90 %. En slik trendanalyse gir mer innsikt enn et enkelt års tall.

Når du vurderer et forsikringsselskap som aksjeinvestering, bør du sammenligne combined ratio med konkurrentene og med selskapets egen historikk. Se også etter kommentarer i ledelsesrapporten om hva som driver endringer – er det prising, skadefrekvens, eller engangshendelser? Kombiner med andre nøkkeltall som egenkapitalavkastning (ROE) for et helhetlig bilde.

Fordeler og ulemper

Fordelene med rapportert combined ratio er mange. For det første gir det et enkelt og sammenlignbart mål på underwriting-lønnsomhet på tvers av selskaper og land. For det andre isolerer det kjernedriften fra investeringsinntekter, noe som er nyttig i perioder med volatile finansmarkeder. For det tredje er det et standardisert nøkkeltall som de fleste forsikringsselskaper oppgir frivillig eller pålagt i regnskapet, noe som gjør det lett tilgjengelig for investorer.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Combined ratio kan påvirkes av regnskapsmessige skjønnsvurderinger, spesielt knyttet til erstatningsreserver. Et selskap kan for eksempel sette av for lave reserver i gode år og dermed rapportere en kunstig lav ratio. Når skadene senere materialiserer seg, må reservene økes, og ratioen hopper opp. Slike reservendringer kan skjule den underliggende trenden.

Videre tar combined ratio ikke hensyn til investeringsinntekter. Et selskap med høy combined ratio kan likevel være svært lønnsomt hvis det har store investeringsporteføljer. Omvendt kan et selskap med lav combined ratio tape penger totalt hvis investeringene gir negativ avkastning. Derfor bør combined ratio alltid sees i sammenheng med totalresultatet.

En annen ulempe er at rapportert combined ratio kan være volatil fra år til år på grunn av store enkeltskader (naturkatastrofer, storbranner osv.). En enkelt hendelse kan presse ratioen over 100 % selv om den underliggende driften er solid. Derfor foretrekker mange analytikere å se på et gjennomsnitt over flere år eller en normalisert ratio som justerer for ekstraordinære forhold.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at combined ratio under 100 % automatisk betyr at selskapet er lønnsomt totalt sett. Det stemmer ikke – selskapet kan ha høye finansieringskostnader eller skatt som spiser opp overskuddet, eller investeringsinntektene kan være negative. Combined ratio måler kun underwriting-resultatet, ikke bunnlinjen.

En annen misforståelse er at combined ratio inkluderer alle kostnader. I realiteten utelates finansieringskostnader (renter på gjeld) og skattekostnader. Dessuten kan det være forskjeller i hva som regnes som «driftskostnader» mellom selskaper, noe som reduserer sammenlignbarheten. For eksempel kan noen selskaper føre provisjoner som en del av erstatningskostnader, mens andre fører dem som driftskostnader.

Mange investorer tror også at rapportert combined ratio er identisk med underliggende combined ratio. Som nevnt justerer den underliggende for engangshendelser og reservendringer. Hvis et selskap rapporterer en combined ratio på 110 % på grunn av en storm, men den underliggende er 92 %, er det den underliggende som gir det beste bildet av normal drift. Les alltid ledelsens kommentarer for å forstå hva som driver tallene.

Til slutt: Noen tror at combined ratio er et mål på selskapets totale effektivitet. Det er det ikke – det er et mål på prising og skadebehandling. Et selskap kan ha lav combined ratio, men likevel være dårlig drevet hvis det for eksempel underpriser risiko for å vinne markedsandeler. Da vil ratioen før eller siden stige når skadene kommer. Derfor må man også vurdere kvaliteten på inntjeningen.

Oppsummering

Rapportert combined ratio er et uunnværlig verktøy for investorer som analyserer forsikringsselskaper. Det gir et konsistent mål på underwriting-lønnsomhet og hjelper deg med å skille selskaper som tjener penger på kjernevirksomheten fra de som er avhengige av investeringsinntekter.

Husk at ratioen bør vurderes over tid, justeres for engangshendelser og sammenlignes med konkurrenter. En combined ratio under 100 % er et godt tegn, men ikke en garanti for total lønnsomhet. Omvendt kan en ratio over 100 % være akseptabel dersom investeringsinntektene er høye og stabile.

For å bruke nøkkeltallet aktivt i investeringsbeslutninger, bør du kombinere det med andre finansielle mål som egenkapitalavkastning, premievekst og soliditet. På den måten får du et helhetlig bilde av selskapets helse og fremtidsutsikter. Med denne kunnskapen er du bedre rustet til å vurdere aksjer i forsikringsbransjen.