Rapportert bookings – Hva det er og hvorfor det er viktig for investorer

Hva er rapportert bookings?

Rapportert bookings er et sentralt begrep i finansrapportering, spesielt for selskaper som selger større prosjekter, utstyr eller tjenester med lang produksjonstid. Kort fortalt er bookings den samlede verdien av nye ordrer eller kontrakter som et selskap har inngått i løpet av en bestemt periode – for eksempel et kvartal eller et år. Tallet blir offentliggjort i selskapets kvartalsrapporter eller årsrapporter.

Det er viktig å skille bookings fra inntekter. Inntekter oppstår når varen eller tjenesten faktisk leveres og faktureres. Bookings derimot registreres når avtalen er signert, uavhengig av når betalingen kommer. For eksempel: Hvis et norsk verft får en kontrakt på å bygge en offshoreplattform verdt 500 millioner kroner, vil bookings øke med 500 millioner i det kvartalet kontrakten signeres, men inntektene vil fordeles over flere år mens byggingen pågår.

For investorer gir rapportert bookings et tidlig signal om fremtidig aktivitet. Økende bookings tyder på sterk etterspørsel og potensielt høyere inntekter fremover. Synkende bookings kan derimot være et faresignal om at ordreboken tømmes. Derfor følger analytikere og aksjeinvestorer nøye med på dette tallet når selskaper rapporterer.

Forstå rapportert bookings

For å forstå rapportert bookings fullt ut, må man se det i sammenheng med ordrereserven (ofte kalt backlog på engelsk). Bookings er tilførselen av nye ordrer i perioden, mens ordrereserven er beholdningen av ubearbeidede ordrer ved periodens slutt. Sammenhengen er enkel: Ordrereserve ved start + bookings i perioden – inntekter i perioden = ordrereserve ved slutt.

La oss ta et konkret norsk eksempel. Kongsberg Gruppen rapporterte i 2023 en ordrereserve på omtrent 45 milliarder kroner ved årets begynnelse. I løpet av året hadde de bookings (ordreinngang) på rundt 40 milliarder, og inntekter på 35 milliarder. Dermed endte ordrereserven på 45 + 40 – 35 = 50 milliarder. Her ser vi at bookings var høyere enn inntekter, noe som betyr at ordrereserven vokste – et positivt signal for fremtidig aktivitet.

Bookings kan variere mye fra kvartal til kvartal, spesielt for selskaper som avhenger av store enkeltkontrakter. Et kvartal med én gigantisk kontrakt kan gi ekstremt høye bookings, mens neste kvartal kan være svakt. Derfor er det lurt å se på glidende gjennomsnitt eller sammenligne med samme periode året før for å få en mer stabil trend.

Hvordan fungerer rapportert bookings?

Prosessen starter når et selskap inngår en bindende avtale med en kunde. Avtalen må være signert av begge parter og inneholde vesentlige vilkår som pris, leveringstid og betalingsbetingelser. Verdien av avtalen legges da til bookings for perioden. Selskapet summerer alle slike nye avtaler i løpet av kvartalet og rapporterer totalsummen i kvartalsrapporten.

Investorer og analytikere sammenligner rapportert bookings med forventninger. Ofte har meglerhus laget estimater for bookings, og en overraskelse – positiv eller negativ – kan påvirke aksjekursen. For eksempel: Hvis et oljeserviceselskap som Aker Solutions rapporterer bookings på 10 milliarder kroner mot ventet 8 milliarder, kan aksjen stige fordi markedet tolker det som sterkere etterspørsel.

Det er også vanlig at selskaper gir veiledning for bookings. Noen oppgir mål for ordreinngang, eller de kommenterer markedsutsiktene. For investorer er det viktig å forstå at bookings ikke alltid er garantert. Kontrakter kan kanselleres, spesielt i usikre tider. Derfor bør man også se på kanselleringsrater og selskapets historikk for å vurdere kvaliteten på bookings.

Historisk bakgrunn

Bruken av bookings som rapporteringsmål oppsto i USA på midten av 1900-tallet, særlig i forsvarsindustrien. Her var det vanlig med store, langsiktige kontrakter der inntektene først kom etter flere år. For å gi investorer et bedre bilde av fremtidig aktivitet begynte selskaper som Boeing og Lockheed Martin å rapportere ordreinngang (bookings) og ordrereserve (backlog).

I Norge ble praksisen gradvis tatt i bruk av oljeservice- og teknologiselskaper. Selskaper som Aker Solutions, Kværner (nå en del av Aker Solutions) og Kongsberg Gruppen var tidlig ute. Etter hvert spredte det seg til andre bransjer som shipping, bygg og anlegg, og IT-tjenester. I dag er det standard for de fleste børsnoterte selskaper med prosjektbasert inntjening å rapportere bookings.

Regnskapsstandardene (IFRS og NGAAP) krever ikke direkte rapportering av bookings, men mange selskaper velger å oppgi det frivillig i sin finansielle rapportering for å gi et mer nyansert bilde. Oslo Børs har ingen egne regler for dette, men markedet forventer at selskaper i visse sektorer opplyser om ordreinngang.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS, som produserer utstyr til havbruk. Selskapet rapporterer kvartalsvis. Tabellen under viser utviklingen over fire kvartaler:

Hvis en investor bare så på inntektene, ville de sett en jevn oppgang. Men ved å studere bookings får de et tidligere signal om at veksten akselererer. Spesielt Q4-bookings på 250 MNOK er mye høyere enn inntektene i samme kvartal, noe som lover godt for påfølgende kvartaler. Investoren bør imidlertid også sjekke om noen av disse bookingene har høy risiko for kansellering, for eksempel om de er betinget av myndighetsgodkjenninger.

Fordeler og ulemper

Fordelene med å følge rapportert bookings er flere. For det første gir det et tidlig varsel om fremtidig inntektsvekst. For det andre kan det avdekke trender i etterspørselen før de slår ut i resultatregnskapet. For det tredje er bookings ofte lettere å sammenligne på tvers av selskaper i samme bransje, så lenge man justerer for forskjeller i regnskapsprinsipper.

Ulempene er også viktige å kjenne til. Bookings kan være volatile og påvirkes av store enkeltkontrakter. En booking er ikke en garantert inntekt – kontrakter kan kanselleres, utsettes eller endres. I tillegg sier bookings ingenting om lønnsomheten. Et selskap kan ha høye bookings, men med svært lave marginer, noe som ikke nødvendigvis er bra for aksjonærene.

Derfor bør investorer alltid se bookings i sammenheng med informasjon om marginforventninger, ordrereserve og historisk kanselleringsrate. Det er også lurt å sammenligne bookings med selskapets egne mål og markedets forventninger.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er å tro at rapportert bookings er det samme som inntekter. Som vi har sett, er bookings et mål på nye avtaler, mens inntekter oppstår ved levering. En annen misforståelse er at høy bookings alltid er positivt. Hvis bookingene kommer med svært lave marginer eller høy risiko for kansellering, kan de faktisk være verdifulle.

Noen investorer sammenligner bookings på tvers av ulike bransjer uten å ta hensyn til forskjeller i forretningsmodell. For eksempel har et oljeserviceselskap ofte større og mer langsiktige kontrakter enn et IT-konsulentselskap. Direkte sammenligning gir derfor liten mening.

Endelig er det en misforståelse at bookings alene kan brukes til å spå fremtidig aksjekurs. Bookings er én av mange faktorer, og må sees sammen med andre nøkkeltall som ordrereserve, resultatmargin, kontantstrøm og markedsutsikter.

Oppsummering

Rapportert bookings er en verdifull indikator for investorer som ønsker å forstå fremtidig utvikling i selskaper med prosjektbasert inntjening. Det gir et tidlig signal om etterspørsel og vekst, men må tolkes med forsiktighet. Husk at bookings ikke er inntekter, at de kan være volatile, og at lønnsomheten må vurderes separat.

For å bruke bookings effektivt bør du sammenligne med historiske tall, se på trender over flere kvartaler, og alltid vurdere kvaliteten på ordrene. Kombiner bookings med ordrereserve og margininformasjon for et mer helhetlig bilde. På den måten kan du ta bedre informerte investeringsbeslutninger.

Når du leser kvartalsrapporter fra norske børsnoterte selskaper, se etter ord som «ordreinngang», «bookings» eller «nye kontrakter». Det er ofte en gullgruve av informasjon for den som forstår å tolke den.