Proforma ROE – hva er det og hvordan brukes det?

Hva er Proforma ROE?

Proforma ROE står for proforma return on equity, på norsk ofte kalt justert egenkapitalavkastning. Mens vanlig ROE beregnes som nettoresultat delt på bokført egenkapital, tar proforma ROE utgangspunkt i en korrigert versjon av både resultatet og egenkapitalen. Justeringene gjøres for å fjerne effekten av engangsposter, regnskapsmessige endringer eller fremtidige hendelser som ennå ikke er inntruffet. Målet er å vise hva selskapets underliggende lønnsomhet ville vært under mer normale eller forventede forhold.

For en investor som analyserer et selskap, kan proforma ROE være et nyttig supplement til den rapporterte ROE. Hvis et selskap for eksempel har solgt en stor eiendom og bokført en ekstraordinær gevinst, vil den rapporterte ROE bli kunstig høy. Proforma ROE fjerner denne gevinsten og gir et mer realistisk bilde av den løpende driften. På samme måte kan proforma ROE justere for nedskrivninger, omstruktureringskostnader eller effekter av nye regnskapsstandarder.

Det er viktig å merke seg at proforma-tall ikke er underlagt like strenge revisjonskrav som de offisielle regnskapstallene. Selskaper kan selv velge hvilke justeringer de gjør, og det er ikke alltid like lett å etterprøve dem. Derfor bør du alltid se på hvilke forutsetninger som ligger bak en proforma ROE før du tar den for god fisk.

Forstå Proforma ROE

For å forstå proforma ROE må du først ha kontroll på den vanlige ROE-formelen: ROE = nettoresultat / egenkapital. Nettoresultatet er overskuddet etter skatt, og egenkapitalen er selskapets bokførte egenkapital ved periodens slutt. ROE viser hvor mye overskudd selskapet genererer per krone egenkapital. En høy ROE er ofte et tegn på god lønnsomhet og effektiv bruk av eiernes penger.

Proforma ROE endrer på denne formelen ved å justere både teller og nevner. I telleren kan du for eksempel legge tilbake engangskostnader som omstrukturering, eller trekke fra engangsinntekter som salg av aksjer. I nevneren kan du justere egenkapitalen for å ta hensyn til planlagte emisjoner, tilbakekjøp av aksjer eller endringer i gjeld. Resultatet er en ROE som reflekterer selskapets antatte normale drift.

Et annet viktig poeng er at proforma ROE ofte brukes i forbindelse med fusjoner og oppkjøp. Når to selskaper slår seg sammen, lager de gjerne en proforma ROE som viser hva det sammenslåtte selskapet ville hatt hvis fusjonen hadde skjedd ved begynnelsen av året. Dette gir investorer et bedre grunnlag for å vurdere den nye enhetens lønnsomhet.

Hvordan fungerer Proforma ROE?

Proforma ROE fungerer i praksis ved at du først identifiserer hvilke poster i resultatregnskapet og balansen som er uvanlige eller ikke-gjentakende. Deretter justerer du nettoresultatet og egenkapitalen for disse postene. Til slutt beregner du den justerte ROE på samme måte som vanlig ROE.

La oss ta et konkret eksempel: Et norsk selskap, for eksempel et fiktivt selskap kalt Norsk Industri AS, har et rapportert nettoresultat på 100 millioner kroner. I løpet av året har de imidlertid hatt en engangskostnad på 20 millioner kroner knyttet til nedbemanning. Uten denne kostnaden ville resultatet vært 120 millioner kroner. Samtidig har egenkapitalen blitt redusert med 50 millioner kroner på grunn av et stort utbytte. Hvis vi justerer egenkapitalen for utbyttet, får vi et mer representativt tall.

Den rapporterte ROE blir da 100 / (egenkapital før justering). Proforma ROE blir (100+20) / (egenkapital + 50). Hvis egenkapitalen før justering var 800 millioner, blir rapportert ROE 12,5 % (100/800). Proforma ROE blir 120 / 850 = 14,1 %. Forskjellen på 1,6 prosentpoeng gir et helt annet bilde av den underliggende lønnsomheten.

Historisk bakgrunn

Begrepet proforma har røtter tilbake til latin og betyr «for formens skyld» eller «som en formalitet». I regnskapssammenheng ble det først brukt i USA på 1900-tallet, da selskaper begynte å publisere justerte resultater for å gi et bedre bilde av den underliggende driften. DuPont-analysen, som ble utviklet på 1920-tallet, var en tidlig metode for å dekomponere ROE og forstå drivkreftene bak lønnsomheten. Proforma ROE kan sees på som en videreføring av denne tankegangen.

I Norge har proforma-tall blitt mer vanlig de siste tiårene, særlig i forbindelse med børsnoteringer og større transaksjoner. Oslo Børs og Finanstilsynet har egne regler for hvordan proforma-informasjon skal presenteres i prospekter. For eksempel må et selskap som skal noteres, ofte vise proforma regnskap for de siste årene for å illustrere hvordan selskapet ville sett ut hvis dagens struktur hadde vært på plass.

I dag er proforma ROE et mye brukt verktøy blant finansanalytikere og investorer, men det er også omdiskutert. Kritikere mener at selskaper kan misbruke proforma-justeringer til å pynte på resultatene. Derfor er det viktig å forstå hvilke justeringer som er gjort og hvorfor.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt, men realistisk eksempel med et norsk selskap. Tenk deg at det børsnoterte selskapet Fjordkraft AS (fiktivt navn) rapporterer følgende tall for 2023:

• Rapportert nettoresultat: 200 millioner NOK
• Bokført egenkapital ved årsslutt: 1 500 millioner NOK
• Rapportert ROE: 200 / 1 500 = 13,3 %

Proforma ROE blir da: (200 - 50) / (1 500 + 100) = 150 / 1 600 = 9,4 %.

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma ROE er flere. For det første gir den et mer sammenlignbart bilde av lønnsomheten over tid, fordi den fjerner engangsposter som kan forvrenge trenden. For det andre gjør den det lettere å sammenligne selskaper i samme bransje, spesielt hvis de har hatt ulike engangshendelser. For det tredje kan den brukes til å simulere fremtidige scenarier, for eksempel hva ROE ville blitt etter en planlagt emisjon eller et oppkjøp.

Ulempene er like viktige å kjenne til. Proforma-justeringer er i stor grad subjektive. To analytikere kan komme frem til helt ulike proforma ROE for samme selskap, avhengig av hva de anser som «normalt». Selskaper kan også bruke proforma-tall for å fremstille seg selv i et bedre lys, for eksempel ved å utelate kostnader som faktisk er gjentakende. I tillegg er proforma-tall ikke like godt regulert som offisielle regnskapstall, noe som åpner for kreativ bokføring.

Derfor bør du alltid be om en avstemming mellom rapportert og proforma ROE. Se etter fotnoter i kvartalsrapporter og årsrapporter der selskapet forklarer justeringene. Hvis justeringene virker urimelige eller uklare, bør du være skeptisk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma ROE alltid er bedre enn rapportert ROE. Det stemmer ikke. Proforma ROE kan både være høyere og lavere, avhengig av hva som justeres. I eksemplet over ble proforma ROE lavere fordi vi fjernet en engangsinntekt. Hvis selskapet derimot hadde hatt en engangskostnad, ville proforma ROE blitt høyere.

En annen misforståelse er at proforma ROE er det «sanne» bildet av selskapet. I virkeligheten er det bare ett av flere perspektiver. Engangsposter er en del av virkeligheten – et selskap som jevnlig selger eiendeler for å pynte på resultatet, har kanskje ikke en like bærekraftig drift som proforma-tallene antyder. Derfor bør du alltid se på både rapportert og proforma ROE, og forstå forskjellen.

En tredje misforståelse er at proforma ROE er det samme som fremtidig ROE. Proforma ROE er basert på historiske tall med justeringer, mens fremtidig ROE er et estimat. Selv om proforma ROE kan gi en pekepinn på fremtidig lønnsomhet, er den ingen garanti. Du må også vurdere makroforhold, konkurransesituasjon og selskapets strategi.

Oppsummering

Proforma ROE er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se bortenfor engangsposter og regnskapsmessige svingninger. Ved å justere nettoresultat og egenkapital får du et bilde av den underliggende, gjentakende lønnsomheten. Dette gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer.

Samtidig er det viktig å være kritisk. Proforma-justeringer er ikke standardiserte, og selskaper kan ha insentiver til å fremstille seg selv i et gunstig lys. Bruk derfor proforma ROE som et supplement til andre nøkkeltall som resultatgrad, fri kontantstrøm og gjeldsgrad. Les alltid forklaringene i regnskapsnotene, og vær oppmerksom på hvilke forutsetninger som ligger bak.

For deg som investor kan proforma ROE bidra til å ta mer informerte beslutninger, men den erstatter ikke din egen grunnleggende analyse. Kombiner den med kunnskap om selskapet, bransjen og markedet for å få et helhetlig bilde.