Proforma net retention – justert netto inntjening for investorer

Hva er proforma net retention?

Proforma net retention er et justert regnskapsmål som viser hvor mye av inntektene et selskap beholder som netto overskudd etter at man har korrigert for ekstraordinære poster, engangskostnader eller regnskapsmessige justeringer. Begrepet kombinerer 'proforma' – som betyr at tallene er presentert som om en bestemt hendelse allerede har skjedd – og 'net retention' – som refererer til netto inntjening som beholdes i selskapet etter skatt og eventuelle utbytter.

I praksis brukes proforma net retention for å gi et mer rettvisende bilde av den underliggende driften. For eksempel kan et selskap som har solgt en stor avdeling, presentere proforma-tall som viser hvordan resultatet ville sett ut uten den avdelingen. Dette hjelper investorer å vurdere fremtidig inntjeningsevne.

Målet er å fjerne støy fra regnskapet – engangsposter som nedskrivninger, omstillingskostnader eller gevinster ved salg av eiendeler – slik at man får et klarere bilde av den gjentagende inntjeningen. Dette er spesielt nyttig når man sammenligner resultater over flere kvartaler eller år.

Forstå proforma net retention

For å forstå proforma net retention må man først skille mellom rapportert nettoresultat og justert nettoresultat. Rapportert nettoresultat er det offisielle tallet som følger regnskapsstandarder som IFRS eller NGAAP. Dette tallet kan inneholde store engangsposter som gjør det vanskelig å se den underliggende trenden.

Proforma net retention tar utgangspunkt i rapportert nettoresultat, men justerer for poster som ledelsen anser som ikke-gjentakende. Typiske justeringer inkluderer nedskrivninger av goodwill, omstruktureringskostnader, avsetninger til rettssaker, og gevinster eller tap ved salg av virksomheter. Resultatet er et 'proforma' tall som viser hva nettoresultatet ville vært under normale forhold.

For investorer er dette et nyttig verktøy for å vurdere om selskapet faktisk tjener penger på sin kjernevirksomhet. Hvis et selskap jevnlig rapporterer negativt nettoresultat, men positiv proforma net retention, kan det tyde på at kjernevirksomheten er lønnsom, men at engangsposter trekker ned. Omvendt kan et selskap med positivt rapportert resultat, men lav proforma net retention, være avhengig av engangsinntekter.

Hvordan fungerer proforma net retention?

Proforma net retention fungerer som en korrigerende linse på regnskapet. Prosessen starter med å hente rapportert nettoresultat fra resultatregnskapet. Deretter identifiserer og summerer man alle poster som anses som ekstraordinære eller ikke-gjentakende. Disse postene legges til eller trekkes fra, avhengig av om de er inntekter eller kostnader.

Formelen kan uttrykkes slik: Proforma net retention = Rapportert nettoresultat ± Justeringer for ikke-gjentakende poster (etter skatt). Justeringene beregnes ofte med skatteeffekt, slik at proforma-tallet reflekterer nettoeffekten på egenkapitalen.

Det finnes ingen standardisert liste over hva som skal justeres. Ledelsen i hvert selskap bestemmer selv hvilke poster som er relevante, og dette kan variere mellom bransjer. I Norge vil et selskap som Equinor kunne justere for nedskrivninger av olje- og gassfelt, mens et teknologiselskap som Kahoot! kan justere for oppkjøpsrelaterte kostnader.

For å øke troverdigheten bør selskapene forklare hver justering i detalj i noteapparatet. Analytikere og investorer bør være kritiske og vurdere om justeringene er rimelige. Hvis et selskap konsekvent justerer bort tap, kan proforma net retention gi et for optimistisk bilde.

Historisk bakgrunn

Bruken av proforma-tall har røtter tilbake til 1990-tallet, da selskaper i USA begynte å publisere 'pro forma earnings' i tillegg til GAAP-resultater. Dette ble populært under dotcom-boblen, da mange teknologiselskaper hadde store engangskostnader knyttet til aksjebaserte kompensasjoner og nedskrivninger. Ved å vise proforma-tall kunne de fremstå som lønnsomme til tross for regnskapsmessige tap.

I Norge har proforma-tall blitt mer vanlig etter at IFRS ble innført i 2005. IFRS krever omfattende nedskrivningstester og kan føre til store svingninger i rapportert resultat. For å gi investorer et bedre sammenligningsgrunnlag, begynte norske børsnoterte selskaper å publisere justerte resultater.

Finanstilsynet og Oslo Børs har satt søkelys på åpenhet rundt slike justeringer. I 2020 kom det retningslinjer som krever at selskaper tydelig forklarer hvilke poster som er justert og hvorfor. Dette har økt tilliten til proforma net retention som et analyseverktøy, men investorer bør fortsatt være oppmerksomme på at ledelsen kan ha insentiver til å pynte på tallene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel: Tenk deg at Telenor i 2023 rapporterte et nettoresultat på 8 milliarder NOK. I samme periode hadde de en nedskrivning av en asiatisk virksomhet på 3 milliarder NOK, samt omstillingskostnader på 1 milliard NOK. Samtidig solgte de en eiendom i Oslo med en gevinst på 500 millioner NOK.

For å beregne proforma net retention, justerer vi for disse postene. Nedskrivningen er en ikke-gjentakende kostnad, så den legges tilbake. Omstillingskostnadene er også engangsbetinget. Gevinsten ved salg av eiendom er en ekstraordinær inntekt som trekkes fra. Etter skatt (antatt 22 %) blir justeringene:

Dette viser at den underliggende driften genererte omtrent 10,7 milliarder NOK, mens rapportert resultat var 8 milliarder på grunn av engangsposter. Investorer som kun så på rapportert resultat, ville undervurdert selskapets inntjeningsevne.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et renere bilde av kjernevirksomhetens lønnsomhet.
• Gjør det lettere å sammenligne resultater over tid og mellom selskaper.
• Hjelper investorer å fokusere på gjentagende inntjening, som er viktig for verdsettelse.
• Kan avsløre om et selskap egentlig tjener penger, selv om rapportert resultat er negativt.

Ulemper:

• Subjektivt: Ledelsen bestemmer hva som justeres, noe som kan misbrukes.
• Kan skjule reelle problemer hvis tap konsekvent justeres bort.
• Ikke standardisert, så sammenligning på tvers av selskaper kan være vanskelig.
• Investorer kan bli forledet til å tro at proforma-tall er 'de virkelige' tallene.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma net retention er det samme som kontantstrøm. Det er feil. Net retention er et resultatmål, mens kontantstrøm måler faktiske inn- og utbetalinger. Et selskap kan ha høy proforma net retention, men likevel slite med likviditeten hvis inntektene er bundet opp i fordringer.

En annen misforståelse er at proforma-tall alltid er mer korrekte enn rapporterte tall. Proforma-tall er basert på ledelsens skjønn og kan være like misvisende som rapporterte tall, bare i en annen retning. Det er viktig å forstå hvilke justeringer som er gjort og hvorfor.

Noen investorer tror at proforma net retention er et mål på utbyttekapasitet. Men utbytte bestemmes av frie kontantstrømmer og selskapets politikk, ikke av justert resultat. Et selskap med høy proforma net retention kan likevel velge å ikke betale utbytte.

Til slutt forveksles proforma net retention ofte med 'justert EBITDA'. EBITDA er et driftsresultatmål før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger, mens net retention er etter alle kostnader og skatt. De måler ulike aspekter av lønnsomhet.

Oppsummering

Proforma net retention er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se forbi engangsposter og vurdere den underliggende lønnsomheten i et selskap. Ved å justere rapportert nettoresultat for ikke-gjentakende hendelser, får man et tall som ofte er mer representativt for fremtidig inntjening.

Samtidig må man være oppmerksom på at proforma-tall er subjektive og kan brukes til å pynte på resultatene. Derfor bør man alltid lese noteinformasjonen og forstå hva som er justert. Sammenlign gjerne med rapporterte tall og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde.

For norske investorer er det spesielt viktig å følge med på hvordan selskaper som Equinor, Telenor og DNB presenterer proforma-tall ved store transaksjoner. Ved å kombinere proforma net retention med andre nøkkeltall, kan du ta bedre informerte investeringsbeslutninger.