Hva er Proforma dividend yield?

Proforma dividend yield er et mål på forventet utbytteavkastning som tar utgangspunkt i fremtidig eller justert utbytte per aksje, i stedet for historisk utbytte. Mens tradisjonell trailing dividend yield beregnes ved å dele siste års utbytte på aksjekursen, bruker proforma dividend yield et utbyttebeløp som er korrigert for engangshendelser eller som reflekterer forventet fremtidig utbytte etter en endring i selskapets struktur.

Dette gjør den spesielt nyttig for investorer som vurderer selskaper som nylig har gjennomført fusjoner, oppkjøp, fisjoner, eller som har endret utbyttepolitikk. For eksempel kan et selskap som har solgt en divisjon, justere sitt fremtidige utbytte for å gjenspeile lavere inntjening, og proforma dividend yield vil da gi et mer realistisk bilde av avkastningen fremover.

Proforma dividend yield brukes ofte i presentasjoner fra selskaper og meglerhus for å vise potensialet etter en transaksjon. Det er viktig å forstå at tallene er basert på forutsetninger og ikke nødvendigvis vil materialisere seg.

Forstå Proforma dividend yield

For å forstå proforma dividend yield, må man først være klar over at proforma-regnskaper er en måte å presentere et selskaps økonomiske resultater som om en bestemt hendelse allerede hadde skjedd. Dette kan være en fusjon, et oppkjøp eller en restrukturering. Når selskaper lager proforma-regnskaper, justerer de inntekter, kostnader og eiendeler for å vise hvordan selskapet ville ha sett ut dersom hendelsen fant sted ved periodens begynnelse.

På samme måte kan proforma dividend yield justere utbyttet for å ta hensyn til slike endringer. For eksempel, hvis et selskap kjøper et annet selskap og forventer å øke utbyttet som følge av synergier, vil proforma dividend yield reflektere det høyere utbyttet. Det er viktig å merke seg at proforma dividend yield ikke er en garanti, men en indikasjon basert på ledelsens forventninger og analyser.

Investorer bør også være klar over at proforma tall kan være basert på optimistiske anslag. Derfor er det lurt å sammenligne proforma yield med trailing yield og andre nøkkeltall som utbetalingsgrad og fri kontantstrøm.

Hvordan fungerer Proforma dividend yield?

Beregningen av proforma dividend yield er enkel i formelen, men krever grundig analyse for å fastsette riktig utbytte per aksje. Formelen er:

Proforma dividend yield = (Proforma årlig utbytte per aksje) / (Aksjekurs)

Det kritiske er å bestemme proforma utbytte per aksje. Dette gjøres vanligvis ved å ta utgangspunkt i selskapets forventede fremtidige kontantstrøm, justert for engangseffekter og endringer i kapitalstruktur. For børsnoterte eiendomsfond (REITs) er dette vanlig praksis, fordi de ofte justerer sine utbytteprognoser basert på porteføljeendringer.

For eksempel kan et norsk eiendomsselskap som kjøper en ny eiendom, oppgi en proforma dividend yield som inkluderer leieinntektene fra den nye eiendommen, selv om kjøpet ikke er fullført ennå. Investorer bør være oppmerksomme på at proforma tall ofte er basert på forutsetninger som kan endre seg, for eksempel forsinkelser i transaksjoner eller endrede markedsforhold.

Historisk bakgrunn

Proforma-begrepet har røtter i regnskapsvesenet, der selskaper utarbeidet 'pro forma' regnskaper for å vise hypotetiske resultater. I USA ble proforma-regnskaper særlig vanlig på 1990-tallet i forbindelse med fusjoner og oppkjøp, da selskaper ønsket å vise investorene hvordan den sammenslåtte enheten ville prestere.

Etter hvert ble konseptet overført til utbytteanalyse, spesielt innen REIT-sektoren, der utbytte er en sentral del av investeringscasen. I Norge har proforma dividend yield blitt mer relevant etter hvert som flere selskaper gjennomfører strukturelle endringer og investorer etterspør fremoverskuende nøkkeltall.

Finanstilsynet og Oslo Børs har retningslinjer for hvordan proforma-informasjon skal presenteres, men det er ingen standardisert beregning for utbytteavkastning. Derfor varierer praksis mellom selskaper, og investorer må være oppmerksomme på hvilke forutsetninger som ligger til grunn.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Utbytte AS, som handles til 100 kroner per aksje. Selskapet har betalt 5 kroner i utbytte per aksje de siste 12 månedene, noe som gir en trailing dividend yield på 5 %. Nå planlegger selskapet å kjøpe opp en konkurrent, noe som forventes å øke inntjeningen og dermed utbyttet til 6 kroner per aksje neste år. Ledelsen presenterer en proforma dividend yield på 6 % basert på det forventede utbyttet.

Tabellen under viser forskjellen:

Type utbytteavkastningUtbytte per aksjeAksjekursYield
Trailing (historisk)5,00 kr100 kr5,0 %
Proforma (forventet)6,00 kr100 kr6,0 %
Proforma yielden er høyere, men den er avhengig av at oppkjøpet gjennomføres som planlagt og at synergiene realiseres. Investorer bør også vurdere om utbetalingsgraden er bærekraftig. Hvis selskapet tidligere hadde en utbetalingsgrad på 80 %, kan den nye utbetalingsgraden bli 90 % dersom inntjeningen ikke øker proporsjonalt.

Fordeler og ulemper

Fordelene med proforma dividend yield er at den gir et fremtidsrettet perspektiv og kan justeres for engangshendelser som ellers ville skjult den underliggende trenden. Den er spesielt nyttig for investorer som ønsker å vurdere utbyttebærekraften etter en større endring, som et oppkjøp eller et salg.

Ulempene er at den er basert på estimater og forutsetninger som kan være optimistiske. Ledelsen kan ha insentiver til å presentere et gunstig bilde. I tillegg kan proforma yield være vanskelig å sammenligne på tvers av selskaper fordi det ikke finnes en standard metode. Investorer bør derfor alltid se på andre nøkkeltall som utbetalingsgrad og kontantstrøm for å verifisere realismen i proforma tallene.

En annen ulempe er at proforma dividend yield kan skape falsk trygghet hvis investorer ikke forstår forutsetningene. For eksempel kan et selskap oppgi en høy proforma yield basert på forventede synergier som aldri materialiserer seg.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma dividend yield er en garanti for fremtidig utbytte. Det er den ikke; den er kun en prognose basert på ledelsens forventninger. En annen misforståelse er at proforma yield alltid er høyere enn trailing yield. I noen tilfeller kan den være lavere, for eksempel hvis selskapet forventer å redusere utbyttet etter en omstrukturering.

En tredje misforståelse er at proforma yield kan sammenlignes direkte med trailing yield uten å ta hensyn til forskjellene i beregningsgrunnlag. Investorer bør alltid undersøke hvilke justeringer som er gjort og hvorfor. For eksempel kan et selskap ekskludere engangskostnader fra proforma resultatet, noe som gir et mer gunstig bilde av inntjeningen og dermed utbytteevnen.

Til slutt tror noen at proforma dividend yield er et standardisert nøkkeltall som alle selskaper beregner likt. I virkeligheten varierer praksisen, og investorer må lese fotnotene i rapporter for å forstå hva som ligger bak tallene.

Oppsummering

Proforma dividend yield er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å se forbi historiske tall og vurdere fremtidig utbyttepotensial. Den brukes ofte i forbindelse med fusjoner, oppkjøp og andre hendelser som endrer selskapets inntjeningsevne. For å bruke den riktig, må man forstå forutsetningene bak beregningen og supplere med andre analyser.

Selv om den ikke er en garanti, kan proforma dividend yield gi verdifull innsikt når den brukes med sunn skepsis. Investorer bør alltid sammenligne proforma yield med trailing yield, utbetalingsgrad og kontantstrøm for å få et helhetlig bilde. Husk at proforma tall er fremtidsrettede og derfor usikre – de bør være én av flere faktorer i investeringsbeslutningen.