Proforma ARPU – Hva er det og hvordan brukes det?

Hva er proforma ARPU?

Proforma ARPU står for «proforma average revenue per user». Det er et justert nøkkeltall som viser gjennomsnittlig inntekt per bruker i en gitt periode, men hvor inntektene og/eller brukerbasen er korrigert for engangshendelser, oppkjøp, salg av virksomheter eller andre strukturelle endringer. Målet er å gi et mer rettferdig bilde av den underliggende inntjeningen per kunde, slik at investorer kan sammenligne utviklingen over tid eller mellom selskaper på et konsistent grunnlag.

I motsetning til vanlig ARPU, som beregnes direkte fra rapporterte tall, tar proforma ARPU hensyn til forhold som ville gjort sammenligninger misvisende. For eksempel hvis et teleselskap har kjøpt opp en konkurrent midt i kvartalet, vil den rapporterte ARPUen for kvartalet være en blanding av gammel og ny kundebase. Proforma ARPU justerer for dette ved å behandle oppkjøpet som om det hadde skjedd ved periodens start.

For norske investorer er proforma ARPU særlig relevant ved analyse av selskaper som Telenor, Schibsted eller Adevinta, hvor oppkjøp og frasalg er vanlige. Tallene finnes ofte i kvartalsrapporter under «alternative resultatmål» eller «proforma financials».

Forstå proforma ARPU

For å forstå proforma ARPU må man først forstå ARPU. ARPU er en sentral ytelsesindikator for abonnementsbaserte virksomheter som teleoperatører, strømmetjenester og SaaS-selskaper. Den sier noe om hvor mye hver kunde i gjennomsnitt betaler per måned eller år. Når et selskap endrer struktur gjennom oppkjøp eller frasalg, blir den rapporterte ARPUen vanskelig å tolke. Proforma ARPU løser dette ved å reberegne tallet som om endringen hadde vært gjeldende hele perioden.

Investorer bruker proforma ARPU for å vurdere om selskapets kjernevirksomhet utvikler seg positivt. Hvis proforma ARPU stiger, kan det tyde på at selskapet klarer å øke inntektene per kunde gjennom prisøkninger, kryssalg eller bedre produktmiks. Hvis den faller, kan det signalisere konkurransepress eller at nye kunder kommer inn med lavere betalingsevne.

Det er viktig å merke seg at proforma ARPU ikke er et GAAP-mål (Generally Accepted Accounting Principles). Selskaper kan velge å rapportere det frivillig, og definisjonene kan variere. Derfor bør investorer alltid lese fotnotene i rapporten for å forstå hva som faktisk er justert.

Hvordan fungerer proforma ARPU?

Proforma ARPU beregnes ved å justere både teller (inntekt) og nevner (antall brukere) for de hendelsene man ønsker å korrigere for. Typiske justeringer inkluderer:

• Inntekter og kunder fra oppkjøpte selskaper legges til for hele perioden, ikke bare fra oppkjøpsdato.
• Inntekter og kunder fra solgte virksomheter fjernes for hele perioden.
• Engangsinntekter eller -kostnader som ikke gjenspeiler normal drift, ekskluderes.

Selskapet oppgir ofte en forklaring på hvilke justeringer som er gjort. Det er viktig å lese fotnotene i kvartalsrapporten for å forstå hva proforma-tallet faktisk viser. Ulike selskaper kan bruke ulike definisjoner, så sammenligninger på tvers av selskaper krever forsiktighet.

I praksis ser man ofte at proforma ARPU presenteres i en tabell sammen med rapportert ARPU, slik at investorer lett kan se effekten av justeringene. Eksempelvis kan et selskap vise «ARPU (rapportert)» på 250 NOK og «ARPU (proforma)» på 270 NOK, med en forklaring om at forskjellen skyldes et oppkjøp som ble gjennomført i løpet av kvartalet.

Historisk bakgrunn

ARPU ble først mye brukt i telekomindustrien på 1990-tallet, da mobiloperatører trengte et mål på inntjening per abonnent. Etter hvert spredte det seg til medier, internett og SaaS. Proforma-justeringer oppsto som et svar på at oppkjøp og fusjoner gjorde historiske sammenligninger vanskelige. Investorer ønsket et «proforma»-bilde for å se underliggende trender.

I Norge har selskaper som Telenor og Schibsted lenge rapportert proforma ARPU i sine kvartalspresentasjoner, spesielt etter større transaksjoner. For eksempel etter Telenors oppkjøp av selskaper i Asia eller Schibsteds salg av aviser, har proforma ARPU hjulpet investorer å forstå utviklingen i den gjenværende virksomheten.

I dag er proforma ARPU også vanlig i rapporteringen fra strømmetjenester som Viaplay og HBO Nordic, hvor abonnementsinntekter og kundebase endrer seg raskt gjennom oppkjøp og lanseringer i nye markeder.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk teleselskap, Norsk Mobil AS. I Q1 2024 hadde selskapet 2 millioner kunder og en total abonnementsinntekt på 600 millioner NOK per måned. Rapportert ARPU blir da 600 mill / 2 mill = 300 NOK per måned. I Q2 2024 kjøper selskapet opp en mindre konkurrent med 500 000 kunder og 100 mill NOK i månedlig inntekt, og oppkjøpet gjennomføres 1. mai.

For Q2 2024 (april–juni) vil rapportert ARPU inkludere den nye kundebasen kun for mai og juni. Det gir et misvisende bilde. Proforma ARPU for Q2 2024 justerer for oppkjøpet som om det hadde skjedd 1. april. Da blir total inntekt for kvartalet: (600 mill 3 måneder) + (100 mill 3 måneder) = 2,1 milliarder NOK, og totalt antall kunder 2,5 millioner. Proforma ARPU blir da 2,1 mrd / (2,5 mill * 3) = 280 NOK per måned.

Tabellen under viser forskjellen mellom rapportert og proforma ARPU:

Måned	Rapportert inntekt	Proforma inntekt	Rapportert kunder	Proforma kunder
April	600 mill	600 mill	2,0 mill	2,5 mill
Mai	700 mill	700 mill	2,5 mill	2,5 mill
Juni	700 mill	700 mill	2,5 mill	2,5 mill
Kvartal	2,0 mrd	2,1 mrd	2,33 mill (snitt)	2,5 mill (snitt)

Rapportert ARPU for kvartalet blir 2,0 mrd / (2,33 mill * 3) ≈ 286 NOK, mens proforma ARPU er 280 NOK. Forskjellen skyldes at rapportert ARPU drar nytte av at de nye kundene kun er med i to måneder, noe som gir en kunstig høy ARPU. Proforma ARPU gir et mer korrekt bilde av den underliggende inntjeningen per kunde etter oppkjøpet.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer sammenlignbart bilde over tid, spesielt når selskapet gjennomgår strukturelle endringer.
• Hjelper investorer å se underliggende trender i inntjening per kunde.
• Nyttig ved verdsettelse og sammenligning med konkurrenter i samme bransje.
• Kan avdekke om vekst i ARPU skyldes prising eller endringer i kundemiksen.

Ulemper:

• Kan manipuleres hvis selskapet velger gunstige justeringer eller utelater relevante kostnader.
• Krever innsikt i hva som er justert; uten transparens kan tallet være misvisende.
• Forskjellige definisjoner gjør kryss-sammenligninger mellom selskaper vanskelig.
• Proforma-tall er ikke GAAP, så de må alltid sees i sammenheng med rapporterte tall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at proforma ARPU alltid er høyere enn rapportert ARPU. Det stemmer ikke; justeringer kan også trekke ned tallet hvis man fjerner engangsinntekter eller inkluderer lavbetalende kunder over hele perioden. En annen misforståelse er at proforma ARPU er et mer «riktig» tall. Det er bare et alternativt perspektiv, og investorer bør vurdere begge tallene.

Noen tror at proforma ARPU er standardisert på tvers av bransjen, men i praksis varierer definisjonene. For eksempel kan ett selskap justere for valutaeffekter, mens et annet ikke gjør det. Derfor er det viktig å lese selskapets egne beskrivelser.

En tredje misforståelse er at proforma ARPU kan erstatte rapportert ARPU. Det kan den ikke; rapportert ARPU viser faktisk historisk utvikling, mens proforma ARPU viser et hypotetisk bilde. Begge har sin plass i analysen.

Oppsummering

Proforma ARPU er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende inntjeningen per bruker i selskaper som gjennomgår strukturelle endringer. Det gir et mer sammenlignbart bilde, men krever at man setter seg inn i hvilke justeringer som er gjort. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som EBITDA, churn rate og kundetilvekst for en helhetlig analyse.

For norske investorer er det spesielt relevant ved analyse av telekom-, medie- og teknologiselskaper. Husk at proforma ARPU ikke er et GAAP-mål, og at definisjonene kan variere. Les alltid fotnotene i kvartalsrapporten og vær kritisk til hva tallet faktisk forteller.

Ved å kombinere proforma ARPU med rapportert ARPU og andre KPI-er, kan du få et mer nyansert bilde av selskapets prestasjoner og ta bedre informerte investeringsbeslutninger.