Hva er Primary market?

Primary market, på norsk ofte kalt primærmarkedet, er den delen av finansmarkedet der nye verdipapirer blir skapt og solgt for første gang. Dette kan være aksjer, obligasjoner, sertifikater eller andre finansielle instrumenter. Utstederen – typisk et selskap, en stat eller en kommune – mottar pengene fra salget direkte. Formålet er å hente inn frisk kapital til investeringer, ekspansjon eller refinansiering.

Tenk deg at du starter et nytt selskap og trenger 10 millioner kroner for å bygge en fabrikk. Du kan gå til en bank og låne pengene, eller du kan utstede aksjer i primary market. Ved å selge 1 million aksjer til 10 kroner stykket får du inn 10 millioner kroner, og investorene blir medeiere i selskapet ditt. Denne transaksjonen skjer i primary market.

Det motsatte er secondary market, eller annenhåndsmarkedet. Her handles allerede utstedte verdipapirer mellom investorer. Når du kjøper aksjer i Equinor på Oslo Børs, skjer det i secondary market. Pengene går da til den som selger aksjen, ikke til Equinor. Primary market er altså kilden til nye verdipapirer, mens secondary market gir likviditet og mulighet for å kjøpe og selge videre.

Forstå Primary market

For å forstå primary market må du vite at det finnes flere typer utstedelser. Den mest kjente er børsnotering (initial public offering, IPO), der et privat selskap for første gang selger aksjer til allmennheten og blir børsnotert. I Norge har vi sett eksempler som Nordic Semiconductor (notert i 1997) og mer nylig selskaper som Kahoot! (notert i 2019).

I tillegg til IPO-er finnes emisjoner. En emisjon skjer når et allerede børsnotert selskap utsteder nye aksjer for å hente mer kapital. For eksempel gjennomførte Norwegian Air Shuttle flere emisjoner under pandemien for å styrke egenkapitalen. Også staten utsteder obligasjoner i primary market – Norges statsobligasjoner selges gjennom auksjoner der investorer byr på rentepapirer.

Prisdannelsen i primary market er annerledes enn i secondary market. I en IPO fastsettes prisen ofte gjennom en bookbuilding-prosess der investorer melder interesse, og tilretteleggeren (typisk en investeringsbank) setter en kurs som balanserer etterspørsel og tilbud. Ved statsobligasjonsauksjoner bestemmes prisen av det høyeste budet. Det er altså ikke løpende prising som på børsen, men en fastsatt pris før handelen starter.

Hvordan fungerer Primary market?

Prosessen i primary market kan deles inn i flere trinn. Først bestemmer utstederen seg for å hente kapital og velger en tilrettelegger – ofte en investeringsbank som ABG Sundal Collier eller DNB Markets i Norge. Tilretteleggeren hjelper med å utforme prospekt, gjennomføre due diligence og markedsføre utstedelsen.

Deretter fastsettes prisen. I en IPO kan dette skje gjennom en anbudsrunde der institusjonelle investorer melder hvor mange aksjer de ønsker til ulike priser. Basert på dette settes emisjonskursen. For eksempel ved børsnoteringen av Vår Energi i 2022 ble prisen satt til 38 kroner per aksje etter bookbuilding.

Når prisen er satt, blir aksjene eller obligasjonene tildelt investorer. Pengene overføres til utstederen, og verdipapirene registreres i verdipapirregisteret (VPS i Norge). Deretter kan verdipapirene begynne å handles i secondary market. Det er viktig å merke seg at primary market-transaksjonen er en engangshendelse for hvert verdipapir – etter det lever de videre i annenhåndsmarkedet.

Historisk bakgrunn

Idéen om å selge nye verdipapirer for å skaffe kapital er gammel. De første aksjeselskapene oppsto på 1600-tallet, som Det nederlandske ostindiske kompani i 1602. Da ble aksjer solgt til investorer i primary market, og deretter handlet på Amsterdams børs – en av verdens første børser.

I Norge ble Oslo Børs grunnlagt i 1819. De første årene var det primært statsobligasjoner og aksjer i forsikringsselskaper som ble utstedt. Utover 1900-tallet vokste primærmarkedet i takt med industrialiseringen. Store norske selskaper som Norsk Hydro (notert i 1905) og Telenor (delprivatisert i 2000) hentet kapital gjennom primary market.

De siste tiårene har primary market blitt mer tilgjengelig for vanlige investorer gjennom tegningsretter og aksjesparekontoer. Likevel er det fortsatt institusjonelle investorer som dominerer i de største emisjonene. I 2023 ble det hentet inn over 30 milliarder kroner i primærmarkedet på Oslo Børs, ifølge tall fra børsen.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Teknologi AS, som utvikler programvare for fornybar energi. Selskapet trenger 200 millioner kroner for å bygge en ny plattform og ansette 50 ingeniører. De bestemmer seg for å børsnoteres på Oslo Børs.

De engasjerer DNB Markets som tilrettelegger. Etter en bookbuilding-prosess settes emisjonskursen til 20 kroner per aksje. Det utstedes 10 millioner nye aksjer. Investorer – både institusjonelle og private – tegner seg for aksjene. Totalt kommer det inn 200 millioner kroner, som overføres til selskapet. Aksjene noteres på Oslo Børs under tickeren NTEK.

Første handelsdag åpner aksjen i secondary market til 22 kroner – 10 % over emisjonskursen. De som kjøpte i primary market har en umiddelbar gevinst, men kursen kan også falle. Uansett har Norsk Teknologi fått pengene de trengte. Etter notering kan investorer kjøpe og selge aksjene seg imellom på børsen, og selskapet får ingen ytterligere inntekter fra disse handlene.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Utstederen får tilført frisk kapital uten å måtte betale renter (for aksjer).Prosessen er kostbar og tidkrevende, med honorarer til tilretteleggere og advokater.
Investorer kan kjøpe verdipapirer til en fastsatt pris, ofte lavere enn forventet markedspris.Det er risiko for at kursen faller rett etter notering, slik at investorer taper penger.
Selskapet får økt synlighet og tilgang til et bredere investornettverk.Informasjonsasymmetri: utstederen vet mer om selskapets verdi enn investorene.
Staten kan finansiere infrastrukturprosjekter uten å øke skattene (ved å utstede obligasjoner).Private investorer får ofte bare en liten andel i populære emisjoner; institusjonelle investorer prioriteres.
Tabellen viser at primary market gir muligheter, men også innebærer risiko og kostnader. For nybegynnere kan det være lurt å delta via aksjesparekonto eller gjennom fond som tegner seg i emisjoner.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at primary market og secondary market er det samme. Mange tror at når de kjøper en aksje på børsen, går pengene til selskapet. Det stemmer kun ved første utstedelse. I secondary market går pengene til en annen investor.

En annen misforståelse er at prisen i primary market alltid er lavere enn i secondary market. Ofte er den det, men det er ingen garanti. Hvis markedet er negativt eller selskapet er overpriset, kan emisjonskursen være høyere enn det aksjen senere handles for. Eksempel: Noen høyprofilerte IPO-er har endt med kursfall på 20-30 % første uke.

Noen tror også at primary market kun er for profesjonelle investorer. I Norge kan vanlige folk delta i emisjoner via tegningsretter eller ved å tegne seg gjennom nettbanken. For eksempel i emisjonen til Flyr (2021) kunne småsparere tegne seg. Men ofte blir småposter nedprioritert dersom emisjonen er overtegnet.

Oppsummering

Primary market er grunnsteinen i kapitalinnhenting for selskaper og stater. Det gir mulighet til å finansiere vekst, innovasjon og offentlige prosjekter ved å utstede nye aksjer eller obligasjoner. For investorer åpner det for å kjøpe verdipapirer til emisjonskurs, men det følger med risiko.

Husk at primary market skiller seg fra secondary market ved at pengene går direkte til utstederen. Prisene fastsettes på forhånd, og transaksjonen er en engangshendelse for hvert verdipapir. For å lykkes som investor i primary market bør du sette deg inn i selskapets prospekt, vurdere risikoen og være klar over at du konkurrerer med profesjonelle aktører.

Ved å forstå primary market får du et bedre grep om hvordan finansmarkedene fungerer og hvordan kapital flyter fra sparere til de som trenger den. Dette er grunnleggende kunnskap for enhver investor.