Hva er en preferanseaksje?

En preferanseaksje, på engelsk kalt preference share eller preferred stock, er en hybrid mellom en aksje og et obligasjonslån. Den gir eieren rett til et fast eller regulerbart utbytte før eventuelt utbytte utbetales til eiere av ordinære aksjer. I tillegg har preferanseaksjonærer fortrinnsrett til selskapets eiendeler dersom selskapet blir avviklet eller går konkurs. Til gjengjeld har preferanseaksjer som oftest ikke stemmerett på generalforsamlingen, noe som skiller dem fra ordinære aksjer.

Preferanseaksjer utstedes ofte av selskaper som trenger kapital uten å fortynne stemmekontrollen til de eksisterende aksjonærene. Investorer som ønsker jevnlig avkastning og lavere risiko enn ordinære aksjer, kan finne preferanseaksjer attraktive. I Norge er preferanseaksjer særlig vanlige i unoterte selskaper, men enkelte børsnoterte selskaper har også slike aksjer i sin kapitalstruktur.

Det finnes flere varianter av preferanseaksjer, blant annet kumulative, ikke-kumulative, konvertible og innløsbare. Kumulative preferanseaksjer innebærer at dersom selskapet et år ikke betaler utbytte, må dette utbyttet etterbetales før ordinære aksjonærer kan få utbytte. Konvertible preferanseaksjer kan byttes inn i et bestemt antall ordinære aksjer, ofte på et forhåndsavtalt tidspunkt.

Forstå preferanseaksjer

For å forstå preferanseaksjer må man først kjenne forskjellen på egenkapital og gjeld. Ordinære aksjer representerer eierandel i selskapet og gir rett til overskudd og stemmerett, men utbyttet er ikke garantert. Preferanseaksjer ligger et sted mellom egenkapital og gjeld: de har prioritet over ordinære aksjer når det gjelder utbytte og avvikling, men har som regel ikke krav på tilbakebetaling som en obligasjon har.

Utbyttet på en preferanseaksje angis ofte som en fast prosentsats av aksjens pålydende verdi. For eksempel kan en preferanseaksje med pålydende 100 kroner ha et årlig utbytte på 8 kroner (8 %). Dette utbyttet betales normalt før selskapet vurderer utbytte til ordinære aksjonærer. Hvis selskapet går med underskudd, kan utbyttet bli droppet, men ved kumulative preferanseaksjer må tapt utbytte innhentes senere.

Preferanseaksjer har ofte en begrenset levetid. Mange er innløsbare, noe som betyr at selskapet kan kjøpe dem tilbake til en fastsatt pris etter en viss periode. Dette gir selskapet fleksibilitet til å endre kapitalstrukturen. For investoren betyr det at aksjen har en slags forfallsdato, men uten samme sikkerhet som en obligasjon.

Hvordan fungerer en preferanseaksje?

Når et selskap utsteder preferanseaksjer, fastsetter det aksjenes pålydende verdi og utbyttesats. Utbyttet beregnes som en prosentandel av pålydende og betales vanligvis årlig eller halvårlig. Selskapet er ikke juridisk forpliktet til å betale utbytte hvis det ikke har tilstrekkelig overskudd, men ved kumulative preferanseaksjer akkumuleres ubetalte utbytter som en gjeld til aksjonærene.

Preferanseaksjer kan også ha en flytende utbyttesats som knyttes til en referanserente, for eksempel NIBOR. Dette gjør dem mer attraktive i perioder med stigende renter. I tillegg kan noen preferanseaksjer ha rett til å delta i overskuddet utover det faste utbyttet, såkalte «participating preference shares», men dette er mindre vanlig.

Prisen på en preferanseaksje i annenhåndsmarkedet påvirkes av rentenivået og selskapets kredittverdighet. Hvis rentene stiger, faller prisen på preferanseaksjer med fast utbytte, fordi investorer kan få høyere avkastning andre steder. Omvendt kan prisen stige når rentene faller. Dette er samme prinsipp som for obligasjoner.

Historisk bakgrunn

Preferanseaksjer har eksistert siden 1800-tallet og ble først utbredt i jernbane- og industriselskaper i USA og Europa. De ga investorer en mulighet til å få en mer forutsigbar avkastning uten å ta like stor risiko som ordinære aksjonærer. I Norge ble preferanseaksjer særlig vanlige i bank- og forsikringssektoren på 1900-tallet, men antallet har variert med konjunkturene.

Etter finanskrisen i 2008 ble preferanseaksjer igjen populære, spesielt i USA, der myndighetene brukte dem til å tilføre kapital til banker. I Norge har de vært mindre synlige, men flere unoterte selskaper og eiendomsprosjekter har benyttet seg av preferanseaksjer for å hente inn egenkapital uten å gi fra seg kontroll.

I dag finnes preferanseaksjer både på Oslo Børs (få noterte) og i private investeringer. De er særlig relevante for investorer som ønsker en kombinasjon av aksjeavkastning og obligasjonslignende sikkerhet.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt norsk selskap, Norsk Energi AS, som trenger 10 millioner kroner til et nytt solkraftverk. Selskapet ønsker ikke å utstede flere ordinære aksjer fordi gründerne vil beholde kontrollen. I stedet utsteder de 100 000 preferanseaksjer med pålydende 100 kroner per aksje, totalt 10 millioner kroner. Utbyttesatsen settes til 7 % per år, altså 7 kroner per aksje årlig.

Investor Kari kjøper 1 000 preferanseaksjer for 100 000 kroner. Hun får dermed 7 000 kroner i årlig utbytte, utbetalt i to rater à 3 500 kroner. Dersom Norsk Energi AS går konkurs, har Kari krav på tilbakebetaling av de 100 000 kronene før eiere av ordinære aksjer får noe. Hun har imidlertid ingen stemmerett på generalforsamlingen.

Etter fem år bestemmer selskapet seg for å innløse preferanseaksjene til pålydende 100 kroner per aksje. Kari får tilbake investeringen på 100 000 kroner pluss siste utbytte. Total avkastning blir 7 000 kroner per år i fem år = 35 000 kroner, i tillegg til tilbakebetaling av hovedstolen. Dette gir en årlig avkastning på 7 %.

Fordeler og ulemper

FordelerUlemper
Forutsigbart utbytteIngen eller begrenset stemmerett
Prioritert utbytte før ordinære aksjerLavere avkastningspotensial enn ordinære aksjer
Prioritert tilbakebetaling ved avviklingKursrisiko ved renteendringer
Mindre risiko enn ordinære aksjerUtbyttet kan droppes ved underskudd
Kan være kumulativ (innhenting av tapt utbytte)Ofte mindre likvide enn ordinære aksjer
For investorer som ønsker stabil inntekt og lavere risiko, kan preferanseaksjer være et godt alternativ. De passer spesielt for pensjonssparing eller for de som vil ha en kontantstrøm uten å ta for mye svingninger. Ulempen er at du gir avkall på påvirkningsmuligheter og potensielt høyere avkastning hvis selskapet gjør det svært godt.

Selskaper på sin side får tilgang til kapital uten å fortynne stemmeretten, og utbytte på preferanseaksjer er som regel ikke fradragsberettiget (i motsetning til renter på gjeld). Dette kan gjøre dem dyrere enn lån, men mer fleksible.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at preferanseaksjer er risikofrie. Selv om de har prioritet, er de fortsatt egenkapital og kan tape verdi hvis selskapet går dårlig. I en konkurs får preferanseaksjonærene penger først etter at all gjeld er betalt, så det er ingen garanti for full tilbakebetaling.

En annen misforståelse er at preferanseaksjer alltid har fast utbytte. Noen preferanseaksjer har flytende rente, og utbyttet kan justeres. I tillegg kan selskapet velge å ikke betale utbytte i dårlige år, selv om det ved kumulative aksjer må etterbetales senere.

Mange tror også at preferanseaksjer gir samme rettigheter som ordinære aksjer når det gjelder kursstigning. Sannheten er at preferanseaksjer sjelden stiger like mye i verdi som ordinære aksjer i gode tider, fordi avkastningen er begrenset til utbyttet og eventuell innløsningskurs.

Oppsummering

Preferanseaksjer er et nyttig verktøy for både selskaper og investorer. De gir en mellomting mellom aksje og obligasjon, med prioritert utbytte og lavere risiko enn ordinære aksjer, men uten stemmerett. For norske investorer kan de være aktuelle i en diversifisert portefølje, spesielt hvis man ønsker jevnlig inntekt.

Det er viktig å forstå vilkårene for hver enkelt preferanseaksje, som om den er kumulativ, konvertibel eller innløsbar. Les alltid prospektet nøye. Husk også at likviditeten kan være lav, spesielt for unoterte aksjer.

Som med alle investeringer bør du vurdere din egen risikotoleranse og tidshorisont. Preferanseaksjer passer best for investorer som verdsetter forutsigbarhet fremfor høy vekst.