Hva er Platform investment?

Platform investment, eller plattforminvestering, er en investeringsstrategi der du kjøper aksjer i selskaper som eier og driver digitale plattformer. En digital plattform er en teknologi som fungerer som en markedsplass eller et økosystem der ulike grupper – for eksempel kjøpere og selgere, sjåfører og passasjerer, eller innholdsprodusenter og forbrukere – kan møtes og samhandle. Plattformen legger til rette for transaksjoner, kommunikasjon eller verdiskaping, og tar ofte betalt i form av provisjoner, abonnementsavgifter eller annonseinntekter.

Det som skiller plattformselskaper fra tradisjonelle virksomheter, er at de ikke nødvendigvis eier produktene eller tjenestene som omsettes. For eksempel eier ikke Uber biler, og Airbnb eier ikke hoteller. I stedet bygger de infrastruktur og tillitssystemer som gjør det mulig for andre å tilby tjenester. Denne forretningsmodellen gir ofte høy margin og rask vekst når plattformen først når en kritisk masse av brukere.

For norske investorer er platform investment blitt stadig mer aktuelt ettersom flere nordiske selskaper har vokst frem som globale plattformaktører. Samtidig kan man investere i internasjonale giganter som Amazon, Apple, Facebook (Meta) og Google (Alphabet) via aksjefond eller direkte aksjekjøp på Oslo Børs eller utenlandske børser.

Forstå Platform investment

For å forstå platform investment må man først forstå hva som gjør en plattform verdifull. Kjerneegenskapen er nettverkseffekter: Jo flere brukere plattformen har, desto mer verdifull blir den for hver enkelt bruker. For eksempel blir Finn.no mer nyttig for kjøpere når det er mange selgere, og omvendt. Denne positive tilbakemeldingen kan skape en konkurransefordel som er vanskelig for nykommere å kopiere.

Plattformer kan deles inn i flere typer. Transaksjonsplattformer som Finn, Airbnb og Uber kobler kjøpere og selgere direkte og tar en andel av hver handel. Annonseplattformer som Google og Facebook tilbyr gratis tjenester til brukere og tjener penger på målrettet reklame. Abonnementsplattformer som Netflix og Spotify gir tilgang til innhold mot en fast månedspris. I tillegg finnes det såkalte «multi-sided platforms» som betjener flere grupper samtidig, for eksempel Apple med App Store som kobler utviklere og sluttbrukere.

Investering i plattformselskaper krever en annen tilnærming enn tradisjonell aksjeanalyse. I stedet for å fokusere på fysiske eiendeler eller varelager, må investoren vurdere brukerengasjement, transaksjonsvolum, kundeforhold og plattformens evne til å tiltrekke seg nye tilbydere. Mange plattformer har også «lock-in»-effekter, der brukere blir avhengige av plattformen over tid, noe som gir forutsigbare inntekter.

Hvordan fungerer Platform investment?

Platform investment fungerer i praksis som annen aksjeinvestering, men med et ekstra fokus på plattformens forretningsmodell og vekstdrivere. Du kan kjøpe aksjer i børsnoterte plattformselskaper via en vanlig aksjesparekonto (ASK) eller et verdipapirfond. Mange norske fond har i dag en overvekt av teknologiselskaper, inkludert plattformaktører, så selv en passiv indeksinvestering kan gi eksponering.

Når du vurderer en plattformaksje, bør du se på nøkkeltall som antall aktive brukere (MAU/DAU), brutto transaksjonsverdi (GMV), inntektsvekst og marginutvikling. For eksempel rapporterer Schibsted (som eier Finn.no) jevnlig om brukervekst og omsetning per bruker. Det er også viktig å forstå plattformens konkurranseposisjon – har den en «moat» i form av nettverkseffekter, merkevare eller teknologisk forsprang?

En annen måte å investere i plattformer på er gjennom børsnoterte fond (ETF-er) som følger indekser for plattformselskaper, for eksempel Global X Social Media Index ETF eller First Trust Cloud Computing ETF. Disse gir spredning på tvers av mange selskaper og reduserer enkeltaksjerisiko. I Norge finnes det også aktivt forvaltede teknologifond som kan plukke plattformselskaper.

Historisk bakgrunn

Begrepet platform investment ble særlig aktuelt etter internettboblen på slutten av 1990-tallet, men det var først med fremveksten av sosiale medier og delingsøkonomien på 2010-tallet at plattformselskaper virkelig eksploderte i verdi. Selskaper som Facebook (børsnotert i 2012), Uber (2019) og Airbnb (2020) ble symbolske for den nye økonomien. I Norge fikk vi våre egne plattformselskaper som Schibsted, som allerede på 2000-tallet bygde opp Finn.no, og senere Adevinta (utskilt fra Schibsted i 2019) som ble en global markedsplassaktør.

Pandemiåret 2020 akselererte digitaliseringen og ga plattformselskaper et kraftig løft. Netflix, Amazon og Shopify så eksplosiv vekst. Samtidig ble investorer mer bevisste på risikoen: Mange plattformer var ulønnsomme i årevis og stolte på fremtidig vekst. Da rentene steg i 2022, falt aksjene kraftig, noe som viste at platform investment ikke er uten risiko.

I Norge har også finansteknologi (fintech) skapt nye plattformer som Vipps og Coinflow, men disse er ikke alltid børsnoterte. Likevel har Oslo Børs fått flere noteringer av teknologiselskaper med plattformmodeller, for eksempel Kahoot! (læringsplattform) og Nordic Semiconductor (brikker for IoT, som muliggjør plattformer). Historien viser at platform investment kan gi høy avkastning, men også store svingninger.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel: Schibsted ASA. Schibsted eier blant annet Finn.no, Norges største markedsplass for kjøp og salg av brukte varer, boliger og tjenester. Finn.no har en dominerende posisjon i Norge med over 5 millioner månedlige besøkende. Plattformen tjener penger på annonser og abonnementer for bolig- og jobbannonser.

Tenk deg at du i januar 2020 investerte 10 000 kroner i Schibsted-aksjer. Kursen var da rundt 270 kroner. I løpet av 2020 steg aksjen til over 400 kroner, drevet av økt digital handel under pandemien. Hvis du solgte i desember 2020, ville investeringen vært verdt omtrent 14 800 kroner – en gevinst på 48 prosent. Men hvis du holdt til desember 2022, da kursen falt tilbake til rundt 250 kroner på grunn av makroøkonomisk usikkerhet, ville du ha tapt penger. Dette illustrerer både potensialet og risikoen ved platform investment.

For å analysere Schibsted som plattform kan du se på antall aktive annonsører, transaksjonsvolum på Finn.no og vekst i nye markeder. I 2023 rapporterte Schibsted en inntektsvekst på 8 prosent i Norden, drevet av Finn.no. Slike nøkkeltall gir investoren innsikt i plattformens helse.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Høy skalerbarhet: Når plattformen først er bygget, kan den vokse uten tilsvarende kostnadsøkning. Dette gir potensial for svært høye marginer.
  • Nettverkseffekter: Sterke plattformer blir bare mer verdifulle jo flere som bruker dem, noe som skaper en konkurransefordel.
  • Global rekkevidde: Mange plattformer opererer på tvers av landegrenser, noe som gir diversifisering.
  • Innovasjonstakt: Plattformselskaper investerer tungt i teknologi og kan raskt tilpasse seg endrede forbrukermønstre.

    • Ulemper:

  • Reguleringsrisiko: Myndigheter kan innføre strengere regler for databruk, personvern og markedsmakt. EUs Digital Markets Act er et eksempel.
  • Konkurranse: Nye plattformer kan true etablerte aktører, spesielt hvis de har bedre teknologi eller lavere priser.
  • Avhengighet av brukere: Hvis brukerne mister tillit eller bytter til en konkurrent, kan plattformen raskt miste verdi.
  • Høy verdsettelse: Mange plattformselskaper handles til høye priser i forhold til inntjening, noe som gir større fallrisiko ved skuffende resultater.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Alle plattformselskaper er lønnsomme.» Sannheten er at mange plattformer går med underskudd i flere år for å bygge brukermasse. For eksempel var Uber lenge ulønnsomt, og først i 2023 viste de positivt resultat på justert basis.

Misforståelse 2: «Platform investment er det samme som teknologiinvestering.» Selv om de overlapper, er ikke all teknologi en plattform. En plattform må ha nettverkseffekter. For eksempel er et spillselskap som utvikler enkeltspill ikke en plattform, mens en spilldistribusjonsplattform som Steam er det.

Misforståelse 3: «Norske plattformselskaper er tryggere enn internasjonale.» Risikoen kan være like høy, og norske selskaper har ofte mindre likviditet og færre analytikere som følger dem. Det er viktig å gjøre egen research uansett marked.

Misforståelse 4: «Du trenger mye penger for å investere i plattformer.» I dag kan du kjøpe aksjer for noen få tusen kroner, og mange fond har lave minimumsbeløp. Plattformer som Nordnet og DEGIRO tilbyr billig aksjehandel.

Oppsummering

Platform investment er en spennende måte å få eksponering mot den digitale økonomien på. Ved å investere i selskaper som bygger og driver digitale plattformer, kan du dra nytte av nettverkseffekter, høy skalerbarhet og global vekst. Samtidig må du være oppmerksom på risiko som regulering, konkurranse og høye verdsettelser.

For norske investorer finnes det flere muligheter, både gjennom børsnoterte selskaper som Schibsted og Adevinta, og gjennom internasjonale fond. Nøkkelen til suksess er å forstå plattformens forretningsmodell, følge med på brukerdata og transaksjonsvolum, og ha en langsiktig horisont.

Husk at platform investment ikke passer for alle. Det krever tid og kunnskap å analysere plattformer, og svingningene kan være store. Start gjerne med en liten posisjon eller et bredt teknologifond, og lær deg å vurdere plattformenes konkurransefortrinn. Med riktig tilnærming kan platform investment bli en verdifull del av en diversifisert portefølje.