Pension insurance loss ratio – forklaring for investorer

Hva er pension insurance loss ratio?

Pension insurance loss ratio, ofte kalt tapsporsent eller skadeprosent for pensjonsforsikring, er et nøkkeltall som måler forsikringsselskapets skadekostnader i forhold til de opptjente premiene. I praksis viser det hvor mye av premiekronene som går til å dekke erstatninger, utbetalinger og avsetninger for fremtidige krav. For investorer som analyserer forsikringsselskaper, er dette tallet avgjørende for å vurdere om selskapet klarer å prise pensjonsforsikringene riktig.

Loss ratio beregnes som (skadekostnader / opptjent premie) × 100 %. Skadekostnader inkluderer både utbetalte erstatninger og endringer i erstatningsavsetninger. Opptjent premie er den delen av premien som selskapet har «tjent» i perioden, altså den risikoen det har påtatt seg. For pensjonsforsikring kan perioden strekke seg over mange år, så avsetninger spiller en stor rolle.

I Norge er pensjonsforsikring regulert av Finanstilsynet, og selskapene må følge strenge regler for beregning av avsetninger. Loss ratio for pensjonsforsikring skiller seg fra andre forsikringstyper ved at utbetalingene ofte skjer langt inn i fremtiden, for eksempel ved pensjonsalder. Derfor er det viktig å forstå at loss ratio ikke bare reflekterer historiske utbetalinger, men også forventede fremtidige forpliktelser.

For aksjeinvestorer gir loss ratio et innblikk i hvor effektivt selskapet driver sin kjernevirksomhet. Et selskap med konsekvent lav loss ratio har bedre forutsetninger for å generere overskudd og utbetale utbytte. Motsatt kan et høyt loss ratio være et varseltegn om at selskapet tar for stor risiko eller har for lave premier.

Forstå pension insurance loss ratio

For å virkelig forstå pension insurance loss ratio, må man se det i sammenheng med andre nøkkeltall. Loss ratio er en del av combined ratio, som også inkluderer expense ratio (driftskostnader i prosent av premie). Combined ratio = loss ratio + expense ratio. Er combined ratio under 100 %, har selskapet et underwriting-overskudd. For pensjonsforsikring er expense ratio ofte lavere enn for skadeforsikring, fordi pensjonsprodukter har lengre løpetid og mindre administrasjon per polise.

Men loss ratio for pensjonsforsikring har en særegenhet: Den påvirkes sterkt av demografiske forutsetninger, for eksempel forventet levealder. Hvis folk lever lenger enn antatt, må selskapet øke avsetningene, noe som umiddelbart øker loss ratio. Derfor er det ikke uvanlig at norske pensjonsselskaper justerer sine beregningsmodeller når nye dødelighetstabeller publiseres.

Et annet viktig poeng er at loss ratio kan variere mye fra år til år på grunn av engangshendelser, som store oppkjøp av pensjonsforpliktelser eller endringer i regelverket. Derfor bør investorer se på trenden over flere år, gjerne 3–5 år, for å få et mer pålitelig bilde. En tabell med historiske loss ratio for et tenkt selskap kan illustrere dette.

I tillegg må man huske at loss ratio alene ikke forteller hele historien. Et selskap kan ha lav loss ratio fordi det tar svært lav risiko, men da vil også premieinntektene være lave. Derfor bør loss ratio alltid vurderes sammen med avkastning på egenkapitalen og vekst i premieinntekter.

Hvordan fungerer pension insurance loss ratio?

Beregningen av pension insurance loss ratio følger en standard formel, men med noen spesifikke tilpasninger for pensjonsforsikring. Formelen er:

Loss ratio = (Skadekostnader / Opptjent premie) × 100 %

Skadekostnader omfatter:

• Utbetalte erstatninger i perioden
• Endring i erstatningsavsetninger (både for løpende og fremtidige pensjoner)
• Kostnader til skadebehandling (justeringskostnader)

Opptjent premie er den premien som selskapet har tjent i perioden. For pensjonsforsikring med årlig premie er opptjent premie ofte lik innbetalt premie, men for engangspremier fordeles den over forsikringsperioden.

La oss ta et enkelt eksempel: Et norsk pensjonsforsikringsselskap har i 2023 opptjent premie på 10 milliarder NOK. Samme år utbetaler det 6 milliarder i pensjoner og øker avsetningene med 1 milliard. Skadekostnadene blir da 7 milliarder. Loss ratio = 7 / 10 × 100 = 70 %. Det betyr at 70 % av premieinntektene går til å dekke skader – de resterende 30 % skal dekke driftskostnader og gi overskudd.

For å illustrere hvordan loss ratio kan variere, viser tabellen under fiktive data for et selskap over fem år:

År	Opptjent premie (MNOK)	Skadekostnader (MNOK)	Loss ratio (%)
2019	8 000	5 600	70,0
2020	8 500	6 375	75,0
2021	9 000	6 300	70,0
2022	9 500	7 600	80,0
2023	10 000	7 000	70,0

Her ser vi at loss ratio svinger, men holder seg rundt 70–80 %. Året 2022 hadde en topp på 80 %, kanskje på grunn av en engangshendelse. Investorer bør undersøke årsaken til slike svingninger.

Historisk bakgrunn

Loss ratio som begrep har røtter tilbake til 1700-tallets sjøforsikring, men for pensjonsforsikring ble det først standardisert på 1900-tallet. I Norge vokste pensjonsforsikring fram etter andre verdenskrig, med opprettelsen av KLP i 1949 og private selskaper som Storebrand. Behovet for å måle lønnsomhet i livsforsikring og pensjon førte til utvikling av egne nøkkeltall.

Frem til 1990-tallet var norske pensjonsforsikringsselskaper preget av lav konkurranse og høye marginer. Loss ratio var ofte lav, men dette skyldtes dels at avsetningene var konservative. Etter dereguleringen og økt konkurranse på 2000-tallet ble det viktigere å ha presise beregninger. Finanstilsynet innførte strengere krav til avsetningsmetodikk, og loss ratio ble et sentralt styringsverktøy.

I dag rapporterer alle børsnoterte norske forsikringsselskaper loss ratio kvartalsvis. For pensjonsforsikring er det vanlig å skille mellom kollektiv pensjon (tjenestepensjon) og individuell pensjon. Loss ratio kan variere mellom disse segmentene. For eksempel har kollektiv pensjon ofte lavere loss ratio fordi risikoen spres på mange medlemmer.

Internasjonalt har pensjonsforsikringsloss ratio fått økt oppmerksomhet etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper måtte øke avsetningene på grunn av lave renter. I Norge har lave renter og økende levealder ført til at loss ratio for pensjonsforsikring har vært under press de siste tiårene.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel med et fiktivt norsk selskap, Norsk Pensjon AS. Selskapet tilbyr kollektiv tjenestepensjon til bedrifter. For regnskapsåret 2023 har de følgende tall:

• Opptjent premie: 2,5 milliarder NOK
• Utbetalte pensjoner: 1,2 milliarder NOK
• Endring i erstatningsavsetninger: +0,3 milliarder NOK (økning på grunn av høyere levealder)
• Skadebehandlingskostnader: 0,1 milliarder NOK

Skadekostnader totalt: 1,2 + 0,3 + 0,1 = 1,6 milliarder NOK. Loss ratio = 1,6 / 2,5 × 100 = 64 %.

Dette er et relativt lavt loss ratio, noe som tyder på god lønnsomhet. Men hvis selskapet samtidig har høye driftskostnader (expense ratio på 30 %), blir combined ratio 64 % + 30 % = 94 %, fortsatt under 100 %. Da har selskapet et underwriting-overskudd på 6 % av premiene.

Investorer kan sammenligne Norsk Pensjon AS med konkurrenten Trygg Pensjon AS, som har loss ratio på 78 % og expense ratio på 25 %, noe som gir combined ratio på 103 %. Trygg Pensjon taper altså penger på forsikringsdriften. Dette kan være et signal om at de må øke premiene eller forbedre risikostyringen.

Tabellen under oppsummerer de to selskapene:

Selskap	Loss ratio (%)	Expense ratio (%)	Combined ratio (%)	Underwriting-resultat
Norsk Pensjon AS	64	30	94	Overskudd
Trygg Pensjon AS	78	25	103	Underskudd

For en aksjeinvestor er Norsk Pensjon AS klart mer attraktivt, forutsatt at tallene er bærekraftige over tid.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke pension insurance loss ratio:

• Gir et klart bilde av forsikringsvirksomhetens kjerneytelse, uavhengig av investeringsinntekter.
• Enkelt å sammenligne mellom selskaper og over tid.
• Hjelper investorer å identifisere selskaper med god risikostyring og prising.
• Er et standardisert nøkkeltall som rapporteres i alle kvartalsrapporter.

Ulemper:

• Kan være volatilt fra år til år på grunn av engangshendelser og endringer i forutsetninger.
• Tar ikke hensyn til investeringsinntekter, som er en viktig del av pensjonsforsikringens totale lønnsomhet.
• For pensjonsforsikring er avsetningene basert på estimater, og små endringer i forutsetninger kan gi store utslag.
• Selskaper kan manipulere loss ratio ved å justere avsetningsmetodikk (innenfor reglenes rammer).

For investorer er det derfor viktig å ikke stole blindt på ett enkelt års loss ratio, men heller se på trender og kombinere med andre nøkkeltall som avkastning på kapital og solvensmargin.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at et lavt loss ratio alltid er bra. Selv om et lavt tall indikerer at premiene er høye i forhold til skadekostnader, kan det også bety at selskapet tar for liten risiko og går glipp av vekstmuligheter. Et for lavt loss ratio kan føre til at selskapet mister markedsandeler til konkurrenter som tilbyr lavere premier.

En annen misforståelse er at loss ratio for pensjonsforsikring er det samme som for skadeforsikring. Pensjonsforsikring har mye lengre tidshorisont, og avsetningene er mer usikre. Derfor må man være forsiktig med å sammenligne loss ratio på tvers av forsikringstyper.

Noen investorer tror også at et loss ratio over 100 % automatisk betyr at selskapet går med tap. Det stemmer ikke nødvendigvis, fordi selskapet kan ha store investeringsinntekter som kompenserer. Men over tid er et loss ratio over 100 % et rødt flagg.

Endelig forveksles loss ratio ofte med combined ratio. Husk at loss ratio kun dekker skadekostnader, mens combined ratio inkluderer alle kostnader.

Oppsummering

Pension insurance loss ratio er et uunnværlig verktøy for investorer som ønsker å vurdere lønnsomheten og risikostyringen i forsikringsselskaper med pensjonsprodukter. Ved å se på forholdet mellom skadekostnader og opptjent premie får man innsikt i hvor godt selskapet priser sine forsikringer og håndterer risiko.

For å bruke loss ratio effektivt bør investorer:

• Sammenligne loss ratio over flere år og med konkurrenter.
• Vurdere loss ratio sammen med expense ratio og combined ratio.
• Være oppmerksom på engangshendelser og endringer i forutsetninger.
• Forstå at pensjonsforsikring har lengre tidshorisont og større avsetningsusikkerhet enn skadeforsikring.