Hva er pension insurance claims severity? – Forklart for investorer

Hva er pension insurance claims severity?

Pension insurance claims severity er et forsikringsfaglig begrep som beskriver gjennomsnittsstørrelsen på utbetalingene i en portefølje av pensjonsforsikringer. I praksis måler det hvor mye forsikringsselskapet i snitt må betale ut per pensjonist eller per skadetilfelle. For eksempel, hvis et selskap har 1000 pensjonister og totale årlige utbetalinger på 50 millioner kroner, er claims severity 50 000 kroner per pensjonist.

Begrepet er sentralt fordi det påvirker både premiesetting, kapitalkrav og lønnsomhet. En høy claims severity betyr at hver enkelt utbetaling er stor, noe som øker risikoen for at selskapet må sette av mer kapital for å møte fremtidige forpliktelser. For investorer i forsikringsaksjer er dette et kritisk nøkkeltall å følge med på.

Det er viktig å skille mellom claims severity og claims frequency. Mens severity måler størrelsen på hver skade, måler frequency hvor mange skader som inntreffer. Sammen gir de et fullstendig bilde av forsikringsrisikoen. For pensjonsforsikring er frequency ofte relativt stabil (alle pensjonister dør til slutt), mens severity kan variere mye avhengig av levealder, pensjonsnivå og økonomiske forhold.

Forstå pension insurance claims severity

For å forstå claims severity må man først forstå hvordan pensjonsforsikring fungerer. Når en person tegner en pensjonsforsikring, betaler de inn premier i mange år. Forsikringsselskapet lover så å utbetale en pensjon fra en gitt alder og livet ut. Selskapet må derfor beregne hvor store utbetalingene vil bli, og sette av tilstrekkelige reserver.

Claims severity er et mål på hvor mye hver pensjonist i gjennomsnitt koster selskapet per år. Hvis levealderen øker, vil severity stige fordi utbetalingene varer lenger. Hvis pensjonsnivået justeres opp, vil også severity øke. For investorer er det derfor viktig å forstå hvilke faktorer som driver severity i ulike porteføljer.

I Norge har mange pensjonskasser og livsforsikringsselskaper opplevd økende claims severity de siste tiårene. Dette skyldes blant annet økt levealder og lavere avkastning på kapitalforvaltningen. Ifølge tall fra Finanstilsynet har forventet levealder for 67-åringer økt med omtrent 2 år siden 2000, noe som har ført til høyere pensjonskostnader. For investorer betyr dette at selskaper med høy claims severity kan være mer utsatt for underskudd og kapitalbehov.

Hvordan fungerer pension insurance claims severity?

Claims severity beregnes enkelt ved å dele totale utbetalinger på antall skadetilfeller i en gitt periode. For pensjonsforsikring er «skadetilfelle» ofte definert som en pensjonist som mottar utbetalinger i et gitt år. Formelen er:

Claims severity = Totale utbetalinger / Antall pensjonister

For eksempel: Et norsk livsforsikringsselskap har 20 000 pensjonister og betaler ut 1,2 milliarder kroner i pensjoner i 2023. Da er claims severity = 1 200 000 000 / 20 000 = 60 000 kroner per pensjonist per år.

Selskapene bruker dette tallet til å justere premier og reserver. Hvis severity øker, må de enten øke premiene for nye kunder eller sette av mer kapital. For investorer er det interessant å se på utviklingen over tid. En jevn økning kan indikere at selskapet har en aldrende portefølje, mens en plutselig økning kan skyldes endringer i regelverk eller levealder.

Det er også vanlig å bryte ned severity på ulike kundegrupper, for eksempel etter alder, kjønn eller yrke. Kvinner har i snitt høyere levealder enn menn, så severity for kvinnelige pensjonister er ofte høyere. Dette har ført til at enkelte selskaper har innført kjønnsnøytrale premier, noe som igjen påvirker severity.

Historisk bakgrunn

Begrepet claims severity har røtter i tradisjonell skadeforsikring, men ble etter hvert tatt i bruk i livsforsikring og pensjon. I Norge har pensjonsforsikring vært regulert siden 1800-tallet, men det var først på 1990-tallet at man begynte å måle severity systematisk som et risikostyringsverktøy.

En viktig milepæl var innføringen av Solvens II-regelverket i EU i 2016, som også gjelder for norske forsikringsselskaper. Dette regelverket krever at selskaper beregner sin solvenskapital basert på blant annet claims severity. Høy severity fører til høyere kapitalkrav, noe som kan påvirke selskapets evne til å betale utbytte.

I Norge har økende levealder vært en sentral driver for økt claims severity. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har forventet levealder for 67-åringer økt fra 15,5 år i 2000 til 18,2 år i 2023 for menn, og fra 19,1 til 21,4 år for kvinner. Dette har økt pensjonsutbetalingene betydelig. Samtidig har lavere rente gjort at forsikringsselskapene har fått lavere avkastning på sine investeringer, noe som har forsterket utfordringen.

For investorer har dette betydd at aksjer i livsforsikringsselskaper som Storebrand, Gjensidige eller KLP har blitt mer risikable. Selskaper med høy claims severity har måttet hente inn mer kapital eller redusere utbyttet. Dette har ført til at mange investorer nå ser på claims severity som et nøkkeltall på linje med egenkapitalavkastning.

Praktisk eksempel

La oss ta et praktisk eksempel med et fiktivt norsk selskap, «Norsk Pensjon AS». Selskapet har to porteføljer: Portefølje A med unge pensjonister (gjennomsnittsalder 67 år) og Portefølje B med eldre pensjonister (gjennomsnittsalder 75 år).

Tabell: Claims severity for Norsk Pensjon AS (2023)

Hvis Norsk Pensjon AS ønsker å øke utbyttet til aksjonærene, må de redusere claims severity eller øke premiene. En måte å gjøre dette på er å selge Portefølje B til et annet selskap eller å justere pensjonsvilkårene for nye kunder. Dette viser hvorfor claims severity er et praktisk verktøy for beslutningstaking.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Claims severity gir et presist mål på gjennomsnittlig risiko per pensjonist, noe som er nyttig for prising av forsikringer.
• Det hjelper investorer med å sammenligne ulike forsikringsselskaper og vurdere hvor godt de styrer risiko.
• Lav og stabil claims severity indikerer forutsigbar inntjening og lavere kapitalbehov, noe som kan føre til høyere utbytte.

Ulemper:

• Tallet kan være misvisende hvis porteføljen er svært heterogen. For eksempel kan en blanding av høye og lave pensjoner gi et gjennomsnitt som ikke representerer noen enkeltgruppe godt.
• Claims severity sier ingenting om antall skader (frequency). To porteføljer med samme severity kan ha helt forskjellig risiko hvis den ene har få, store utbetalinger og den andre mange, små.
• Historiske data kan være upålitelige for fremtidige anslag, spesielt i perioder med raske endringer i levealder eller regelverk.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy claims severity alltid er negativt. I realiteten kan høy severity være akseptabelt hvis selskapet tar høyere premier eller har bedre kapitaldekning. Det er forholdet mellom severity og premieinntekter som er avgjørende.

En annen misforståelse er at claims severity er det samme som gjennomsnittlig pensjonsutbetaling. Men severity inkluderer også engangsutbetalinger, dødsfallserstatninger og andre former for skader, ikke bare løpende pensjon. Derfor kan tallet variere fra år til år avhengig av hvor mange som dør eller får engangsutbetalinger.

Mange nybegynnere tror også at claims severity er konstant over tid. I virkeligheten endrer det seg med demografi, økonomi og reguleringer. For eksempel førte pensjonsreformen i Norge i 2011 til at mange tok ut pensjon tidligere, noe som midlertidig økte severity. Investorer må derfor alltid se på trender, ikke bare enkeltår.

Oppsummering

Pension insurance claims severity er et sentralt begrep for alle som investerer i forsikringsaksjer eller pensjonskasser. Det måler gjennomsnittlig utbetaling per pensjonist og gir innsikt i risiko, kapitalbehov og lønnsomhet.

For investorer er det viktig å følge med på utviklingen over tid, sammenligne på tvers av selskaper og forstå hvilke faktorer som driver severity. I Norge har økende levealder og lavere renter ført til høyere severity, noe som har påvirket aksjekursene i livsforsikringsbransjen.

Ved å kombinere claims severity med andre nøkkeltall kan investorer ta bedre beslutninger og unngå ubehagelige overraskelser. Husk at lav severity ikke alltid er best – det viktigste er at selskapet har kontroll på risikoen og setter riktige premier.