Payment volume – hva er betalingsvolum og hvorfor er det viktig for investorer?

Hva er Payment volume?

Payment volume, ofte kalt betalingsvolum på norsk, er et sentralt nøkkeltall i finans- og betalingsbransjen. Det måler den totale verdien av alle transaksjoner som går gjennom en betalingsplattform i løpet av en bestemt tidsperiode. Dette kan være alt fra kortbetalinger i butikk, nettbetalinger, overføringer mellom kontoer, til transaksjoner i digitale lommebøker som Vipps.

For å forstå payment volume bedre kan vi se på et eksempel: Hvis du handler for 500 kroner i en nettbutikk og betaler med Vipps, øker Vipps' payment volume med 500 kroner. Det samme gjelder for alle andre brukere. Summen av alle slike transaksjoner i løpet av et kvartal utgjør selskapets payment volume.

Payment volume er ikke det samme som inntekt. Betalingsselskaper tar ofte en liten prosentandel av hver transaksjon (en avgift), men volumet i seg selv er bare verdien av varene og tjenestene som kjøpes. Derfor er payment volume en aktivitetsindikator, ikke en inntektsindikator.

Forstå Payment volume

For investorer som vurderer aksjer i betalingsselskaper, er payment volume et av de viktigste nøkkeltallene. Det gir et bilde av hvor mye penger som flyter gjennom systemet, og dermed hvor stor markedsandel selskapet har. Økende payment volume tyder på at flere brukere og bedrifter tar i bruk tjenesten, noe som ofte fører til høyere inntekter på sikt.

Payment volume kan brytes ned i to komponenter: antall transaksjoner og gjennomsnittlig transaksjonsverdi. For eksempel kan et selskap ha høyt volum fordi det behandler mange småbetalinger (som Vipps med kaffekjøp) eller færre, men større betalinger (som Nets med fakturabetalinger). Begge deler påvirker forretningsmodellen og kostnadsstrukturen.

Når du analyserer et betalingsselskap, er det vanlig å se på payment volume i forhold til inntekter (take rate) og kostnader. En høy take rate (prosentandel av volumet som blir inntekt) kombinert med lav kostnad per transaksjon gir gode marginer. Derfor er payment volume bare én brikke i puslespillet – du må også forstå hvordan selskapet tjener penger på volumet.

Hvordan fungerer Payment volume?

Payment volume oppstår når en betaling initieres, behandles og fullføres. For et betalingsselskap som Vipps, starter prosessen når en kunde trykker «betal» i en app eller nettbutikk. Transaksjonen går gjennom flere ledd: autorisasjon (sjekk av saldo), clearing (oppgjør mellom banker) og settlement (endelig overføring av penger). Hele verdien av transaksjonen registreres som payment volume.

Selskaper rapporterer payment volume i sine kvartals- og årsrapporter. For børsnoterte betalingsselskaper som PayPal eller Adyen, er dette et standard nøkkeltall. I Norge rapporterer også Vipps (eid av DNB, Sparebank 1 og andre) tilsvarende tall i sine offentlige regnskaper. Ofte skiller man mellom total payment volume og transaksjonsvolum (antall transaksjoner).

Det finnes flere måter å måle payment volume på. Noen selskaper rapporterer brutto payment volume (alle transaksjoner) mens andre rapporterer netto (etter fratrekk av refusjoner og kanselleringer). Som investor bør du være oppmerksom på hvilket mål som brukes, da brutto ofte gir et mer positivt bilde av aktiviteten.

Historisk bakgrunn

Payment volume har blitt et stadig viktigere nøkkeltall i takt med digitaliseringen av betalinger. For 20 år siden var kontanter og bankoverføringer dominerende, og det fantes få rene betalingsselskaper på børs. I dag er betalingsteknologi en av de raskest voksende sektorene innen finans.

Overgangen fra kontanter til digitale betalinger startet for alvor på 2000-tallet med nettbank og kortbetalinger. Fremveksten av smarttelefoner og mobilbetalinger som Vipps (lansert i 2015) akselererte utviklingen. I 2023 ble over 80 % av alle betalinger i Norge utført digitalt, ifølge Norges Bank. Dette har drevet payment volume i været.

Internasjonalt har selskaper som PayPal (grunnlagt 1998), Square (nå Block, 2009) og Adyen (2006) vokst enormt. Deres payment volume måles i billioner av dollar årlig. I Norge har Vipps og Nets (nå en del av Nexi Group) vært sentrale aktører. Utviklingen viser at payment volume ikke bare er et tall – det reflekterer en grunnleggende endring i hvordan vi handler og betaler.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Vipps, som er Norges største mobilbetalingsapp, behandlet i 2023 et payment volume på omtrent 150 milliarder kroner, fordelt på over 500 millioner transaksjoner. Dette var en økning på 20 % fra året før. Samtidig hadde Vipps en inntekt på rundt 1,5 milliarder kroner, noe som gir en take rate på omtrent 1 %.

Til sammenligning behandlet Nets (i Norge) et payment volume på rundt 200 milliarder kroner i samme periode, men med færre transaksjoner (ca. 300 millioner) fordi de håndterer større beløp som fakturabetalinger. Nets' take rate er lavere, rundt 0,5 %, men de har lavere kostnader per transaksjon.

Tabellen under viser en sammenligning av payment volume for noen sentrale aktører (tallene er illustrative og basert på offentlig tilgjengelig informasjon):

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke payment volume som nøkkeltall:

• Det gir et raskt bilde av vekst og markedsaktivitet. Økende payment volume indikerer at flere kunder og bedrifter tar i bruk tjenesten.
• Det er lett å sammenligne på tvers av selskaper og perioder, spesielt når man justerer for valuta og inflasjon.
• Payment volume er ofte mindre påvirket av regnskapsmessige justeringer enn inntekter, og gir derfor et mer direkte mål på transaksjonsaktivitet.

Ulemper:

• Payment volume sier ingenting om lønnsomhet. Et selskap kan ha enormt volum, men likevel tape penger hvis kostnadene er høye eller take raten er lav.
• Det kan manipuleres gjennom rabatter og kampanjer som øker volumet midlertidig uten å øke inntektene tilsvarende.
• Payment volume måler ikke kvaliteten på transaksjonene. Høyt volum med mange småbeløp kan være mindre lønnsomt enn lavere volum med færre, men større transaksjoner.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at høyt payment volume automatisk betyr høye inntekter. Som vi har sett, tar betalingsselskaper kun en liten prosentandel av volumet. Hvis take raten er 1 %, gir 100 milliarder i payment volume bare 1 milliard i inntekt – før kostnader. Derfor kan et selskap med lavt volum, men høy take rate, være mer lønnsomt enn et med høyt volum og lav take rate.

En annen misforståelse er at payment volume er det samme som transaksjonsvolum. Transaksjonsvolum måler antall transaksjoner, mens payment volume måler verdien. For eksempel kan et selskap ha 10 millioner transaksjoner à 100 kroner (payment volume 1 milliard), mens et annet har 1 million transaksjoner à 2000 kroner (payment volume 2 milliarder). Begge tallene er viktige, men de forteller forskjellige historier.

Noen investorer tror også at payment volume alltid vokser lineært med tiden. I virkeligheten kan payment volume påvirkes av sesongvariasjoner (julehandel), økonomiske svingninger (resesjon reduserer forbruk) og konkurranse. Derfor er det viktig å se på trenden over flere år, ikke bare enkeltkvartaler.

Oppsummering

Payment volume er et grunnleggende nøkkeltall for alle som investerer i betalingsselskaper. Det måler den totale verdien av transaksjoner som behandles, og gir et bilde av aktivitet, vekst og markedsandel. Men payment volume alene er ikke nok til å vurdere et selskaps verdi – du må også forstå take rate, kostnader og lønnsomhet.

I Norge har digitaliseringen ført til kraftig vekst i payment volume for aktører som Vipps og Nets. Internasjonalt ser vi samme trend hos PayPal, Adyen og Block. For investorer er det viktig å følge med på utviklingen i payment volume over tid, kombinert med andre finansielle måltall.

Husk at payment volume er et aktivitetsmål, ikke et profittmål. Bruk det sammen med inntektsrapporter og bransjeanalyse for å ta bedre investeringsbeslutninger. Med denne kunnskapen er du godt rustet til å vurdere betalingsselskaper i aksjemarkedet.