Patent financing dilution risk – risiko for utvanning ved patentfinans

Hva er patent financing dilution risk?

Patent financing dilution risk er et begrep som brukes om risikoen for at verdien av fordringer (lån) som er sikret med patenter, blir redusert på grunn av krediteringer, returer eller tvister, og at dette i neste omgang fører til utvanning av aksjonærenes eierandel i selskapet. Kort sagt handler det om at sikkerheten i patentene svekkes, og at selskapet må ty til tiltak som utvanning for å kompensere.

Når et selskap tar opp lån med patenter som pant, forventer långiver at patentene har en stabil eller økende verdi. Men hvis patentene blir angrepet i retten, eller hvis inntektene fra lisensiering faller på grunn av returer eller krediteringer, kan pantets verdi synke. Långiver kan da kreve ytterligere sikkerhet eller høyere rente, noe som presser selskapets økonomi.

For aksjonærer er den største bekymringen at selskapet i en slik situasjon kan bli tvunget til å utstede nye aksjer for å skaffe kapital. Dette fortynner eierandelen til eksisterende aksjonærer, og kalles utvanningsrisiko. Kombinasjonen av svekket patentsikkerhet og påfølgende aksjeutstedelse er kjernen i patent financing dilution risk.

Forstå patent financing dilution risk

For å forstå denne risikoen må man først se på hvordan patentfinansiering fungerer. Patenter er immaterielle eiendeler som kan pantsettes som sikkerhet for lån, på samme måte som fast eiendom eller varelager. Långiver vurderer patentenes verdi basert på forventede fremtidige royalties, lisensavtaler og markedsstilling.

Dilution risk oppstår når den underliggende verdien av patentene svekkes. Dette kan skje gjennom flere mekanismer: returer av produkter som bruker patentet, krediteringer til kunder som følge av kvalitetsproblemer, eller rettstvister der patentet blir kjent ugyldig eller krenket. Slike hendelser reduserer kontantstrømmen fra patentene og dermed pantets verdi.

Når pantets verdi faller, kan långiver kreve at selskapet stiller ytterligere sikkerhet eller betaler ned deler av lånet. Hvis selskapet ikke har tilstrekkelig kontanter, må det hente inn kapital på annen måte, ofte ved å utstede nye aksjer. Denne utvanningen rammer eksisterende aksjonærer direkte, da deres eierandel og potensielt aksjekursen synker. Risikoen er spesielt relevant for oppstartsbedrifter og teknologiselskaper som har store patentporteføljer, men begrenset likviditet.

Hvordan fungerer patent financing dilution risk?

Risikoen utløses ofte av en konkret hendelse. La oss si at et norsk biotekselskap, BioNord, har lånt 100 millioner kroner fra en bank med tre patenter som sikkerhet. Patentene genererer årlige lisensinntekter på 15 millioner kroner. Plutselig vinner en konkurrent en patentsøksmål, og ett av patentene blir ugyldiggjort. Lisensinntektene faller til 8 millioner kroner.

Banken foretar en ny verdivurdering og konstaterer at pantets verdi har sunket under lånebeløpet. Banken krever at BioNord stiller ytterligere sikkerhet, for eksempel andre patenter eller eiendom, eller at selskapet betaler ned 20 millioner kroner umiddelbart. BioNord har ikke nok kontanter, så styret bestemmer seg for å gjennomføre en emisjon på 20 millioner kroner. Dette øker antall aksjer med 20 %, og de opprinnelige aksjonærene får sin eierandel redusert tilsvarende.

I tillegg til rettstvister kan også kommersielle forhold utløse risikoen. Hvis et selskap som lisensierer patentet opplever stor andel returer av sine produkter, kan royaltyinntektene bli kreditert tilbake, noe som reduserer kontantstrømmen. Slike krediteringer er spesielt vanlige i bransjer med høye returrater, som forbrukerelektronikk. Dermed kan selv en operasjonell svikt hos en lisenstaker føre til utvanning for aksjonærene i patentinnehaveren.

Historisk bakgrunn

Patentfinansiering har eksistert i flere tiår, men ble særlig populært i USA på 1990-tallet da teknologiselskaper begynte å bruke immaterielle rettigheter som sikkerhet for lån. I Norge har ordningen vokst frem de siste 15 årene, delvis som følge av økt fokus på innovasjon og gründervirksomhet. Norske banker har gradvis blitt mer komfortable med å akseptere patenter som pant, men risikoen har også blitt tydeligere.

Et kjent eksempel fra internasjonal finans er krisen i Kodak på 2000-tallet. Kodak hadde en omfattende patentportefølje som ble brukt som sikkerhet for lån. Da digitale kameraer gjorde filmpatentene mindre verdifulle, falt pantets verdi dramatisk. Kodak måtte selge patenter og til slutt gjennomgå en konkursomstrukturering, noe som førte til betydelig utvanning for aksjonærene.

I Norge har vi sett lignende tilfeller i mindre skala. For eksempel et norsk medisinsk teknologiselskap som i 2018 lånte 30 millioner kroner med patenter som pant. Etter en rettstvist der patentet ble innskrenket, falt selskapets aksjekurs med 40 %, og de måtte utstede nye aksjer for å dekke bankens krav. Slike hendelser understreker viktigheten av å forstå patent financing dilution risk.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet GrønnTeknologi AS har utviklet en patentert metode for å resirkulere batterier. Selskapet låner 50 millioner kroner fra en norsk sparebank, med patentet som eneste sikkerhet. Lånet har en rente på 6 % og en løpetid på 5 år. Patentet forventes å gi lisensinntekter på 12 millioner kroner årlig.

Etter to år oppstår det en tvist med en konkurrent som hevder at patentet er ugyldig. Tvisten ender i retten, og patentet blir delvis ugyldiggjort. Lisensinntektene faller til 5 millioner kroner. Banken varsler at de anser pantets verdi som for lav, og krever at selskapet stiller en tilleggssikkerhet på 15 millioner kroner eller betaler ned tilsvarende.

GrønnTeknologi har ikke 15 millioner kroner i kontanter, så styret vedtar en rettet emisjon mot et investeringsselskap. Emisjonen tilfører 15 millioner kroner, men øker antall aksjer med 30 %. Eksisterende aksjonærer, inkludert gründerne, får sin eierandel redusert fra 60 % til 46 %. Aksjekursen faller fra 10 kroner til 7,5 kroner som følge av utvanningen og usikkerheten.

Dette eksemplet viser hvordan patenttvister kan utløse en kjede av hendelser som fører til betydelig utvanning. Tabellen under oppsummerer nøkkeltallene før og etter hendelsen:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Patentfinansiering gir selskaper tilgang til kapital uten å måtte utstede aksjer med en gang. Dette kan være gunstig for eiere som ønsker å unngå umiddelbar utvanning.
• Lån med patentsikkerhet kan ha lavere rente enn usikrede lån, fordi långiver har en konkret sikkerhet.
• Selskaper kan beholde kontrollen over driften så lenge de betjener lånet, i motsetning til å gi bort eierandeler til investorer.

Ulemper:

• Risikoen for utvanning er reell, spesielt hvis patentene blir svekket av tvister eller markedsendringer. Utvanningen kan bli større enn om selskapet hadde tatt inn egenkapital fra starten.
• Patenters verdi er ofte vanskelig å fastslå og kan være svært volatil. Dette gjør lånevilkårene usikre.
• Dersom selskapet misligholder lånet, kan långiver ta over patentene, noe som kan true selskapets eksistens.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at patentfinansiering er risikofritt for aksjonærene fordi det ikke utstedes nye aksjer ved låneopptaket. Mange investorer tror at lånet er en ren gjeldsfinansiering uten utvanningsrisiko. Men som vi har sett, kan fremtidige hendelser tvinge frem en emisjon som fortynner eierandelen.

En annen misforståelse er at patenter alltid er solide sikkerheter. I virkeligheten kan patenter bli angrepet i retten, og ugyldiggjøring er ikke uvanlig. I Norge har Norsk patentstyre flere saker årlig der patenter blir innsiget. Investorer bør derfor ikke ta patenters verdi for gitt.

Noen tror også at risikoen bare gjelder for oppstartsselskaper. Men også etablerte selskaper med store patentporteføljer kan rammes. For eksempel kan et modent selskap som har lånt mye mot patenter, oppleve at endringer i teknologi eller reguleringer gjør patentene mindre verdifulle, noe som utløser utvanning. Det er derfor viktig å vurdere patentenes kvalitet og selskapets evne til å forsvare dem.

Oppsummering

Patent financing dilution risk er en sammensatt risiko som oppstår når selskaper bruker patenter som sikkerhet for lån, og verdien av disse patentene svekkes på grunn av krediteringer, returer eller tvister. Dette kan føre til at långiver krever ytterligere sikkerhet, noe som ofte resulterer i aksjeutstedelse og utvanning av eksisterende aksjonærer.

For investorer er det avgjørende å forstå denne risikoen før de investerer i selskaper med høy patentavhengighet. En grundig due diligence av patentporteføljen, lånevilkårene og selskapets evne til å håndtere potensielle tvister er nødvendig. Samtidig kan risikoen reduseres gjennom diversifisering, forsikring og forhandling om gunstige lånevilkår.

Selv om patentfinansiering kan være et nyttig verktøy for vekstselskaper, må både ledelse og aksjonærer være klar over de potensielle fallgruvene. Ved å ha en bevisst holdning til risikoen og planlegge for ulike scenarioer, kan man unngå ubehagelige overraskelser og sikre en mer stabil verdiutvikling.