Hva er organisk omsetning? - Forklaring og eksempler

Hva er organisk omsetning?

Organisk omsetning, også kalt intern vekst eller underliggende vekst, er den delen av et selskaps inntektsøkning som kommer fra egne aktiviteter. Det vil si salg av varer og tjenester til eksisterende eller nye kunder, prisøkninger, produktforbedringer eller utvidelse til nye markeder – uten å kjøpe opp andre selskaper. Når et selskap rapporterer organisk vekst, har det trukket fra effekten av oppkjøp, fusjoner, salg av forretningsområder og svingninger i valutakurser.

For en investor er organisk omsetning et rent mål på hvor godt selskapet presterer i sin daglige drift. Hvis et selskap øker totalomsetningen med 20 prosent, men 15 prosentpoeng kommer fra et nylig oppkjøp, er den organiske veksten bare 5 prosent. Det siste tallet forteller deg om selve forretningen faktisk vokser.

Begrepet brukes ofte i kvartals- og årsrapporter, spesielt av børsnoterte selskaper. I Norge er det vanlig å se organisk vekst rapportert av selskaper som Schibsted, Visma, Atea og mange andre. Analytikere og investorer følger nøye med på dette tallet fordi det avslører om selskapet har en sunn kjerneforretning.

Forstå organisk omsetning

For å forstå organisk omsetning må vi først skille mellom total omsetning og justert omsetning. Total omsetning er alt selskapet har tjent i en periode, uansett kilde. Organisk omsetning er total omsetning minus inntekter fra selskaper som er kjøpt opp i perioden, pluss inntekter fra virksomheter som er solgt, og justert for endringer i valutakurser. Målet er å sammenligne epler med epler – å se om den eksisterende virksomheten vokser.

Tenk deg et norsk teknologiselskap som i fjor hadde en omsetning på 100 millioner kroner. I år kjøper det opp en konkurrent med 30 millioner i årlig omsetning, og totalomsetningen blir 140 millioner. Uten justering ser veksten ut til å være 40 prosent. Men den organiske veksten er bare 10 prosent (140 – 30 = 110, og 110 er 10 prosent mer enn 100). Den organiske veksten på 10 prosent er det tallet investorer bør fokusere på for å vurdere om selskapets egne produkter og salgsinnsats fungerer.

Organisk vekst er også nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje. To selskaper kan ha samme totale vekst, men den ene vokser organisk mens den andre vokser via oppkjøp. Det organiske selskapet viser at det har en sterk markedsposisjon og evne til å generere kunder uten å måtte kjøpe seg til vekst. Slike selskaper blir ofte verdsatt høyere av markedet.

Hvordan fungerer organisk omsetning?

Organisk omsetning beregnes ved å ta årets totale omsetning, trekke fra omsetning fra selskaper som er kjøpt opp i løpet av året, legge til omsetning fra virksomheter som er solgt (for å få en sammenlignbar base), og justere for valutaeffekter. Formelen kan skrives slik:

Organisk omsetning = Total omsetning – Omsetning fra oppkjøp i perioden + Omsetning fra solgte enheter (om nødvendig) – Valutaeffekter

For å finne veksten i prosent, sammenlignes den organiske omsetningen med samme periode året før:

Organisk vekst (%) = (Organisk omsetning i år – Omsetning i fjor) / Omsetning i fjor × 100

I praksis gjør selskapene disse justeringene i sine rapporter. For eksempel kan et norsk konsern som Schibsted rapportere: «Justert for oppkjøp og valutaeffekter var den organiske omsetningsveksten 4 prosent i kvartalet.» Analytikere bruker dette tallet til å lage prognoser og verdsette selskapet.

Det er viktig å merke seg at organisk omsetning ikke er et regnskapsmessig krav i henhold til norsk regnskapsstandard eller IFRS, men det er en frivillig tilleggsinformasjon som mange selskaper gir for å hjelpe investorer. Noen selskaper kaller det «underliggende vekst» eller «sammenlignbar vekst». Uansett navn, er prinsippet det samme.

Historisk bakgrunn

Begrepet organisk vekst har røtter i strategilitteraturen fra 1960- og 1970-tallet, da selskaper begynte å skille mellom intern og ekstern vekst. På 1980- og 1990-tallet ble oppkjøp og fusjoner svært vanlige, og investorer trengte en måte å vurdere om veksten kom fra dyktig ledelse eller bare fra pengebruk. Analytikere begynte da å justere regnskapstall for oppkjøp.

I Norge ble organisk omsetning mer utbredt som rapporteringsmål etter årtusenskiftet, særlig i teknologisektoren og blant selskaper med mange oppkjøp. Visma er et godt eksempel: Selskapet har vokst enormt både organisk og gjennom oppkjøp, og rapporterer begge deler separat slik at investorer kan se hva som er underliggende vekst.

I dag er organisk vekst en standardstørrelse i investeringsanalyse. De fleste meglerhus og analysebyråer bruker det i sine modeller. For børsnoterte selskaper i Norge har Oslo Børs ingen egen regel om rapportering av organisk omsetning, men mange selskaper gjør det likevel for å være transparente.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk norsk eksempel: Selskapet «Nordic Software» hadde i 2023 en omsetning på 200 millioner kroner. I 2024 kjøper det opp «Bergen IT» for 50 millioner kroner i årlig omsetning. Totalomsetningen i 2024 blir 270 millioner kroner.

Et annet eksempel er Norwegian. I sin kvartalsrapport for første kvartal 2024 rapporterte Norwegian en økning i passasjerinntekter på 19 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Samtidig hadde de flere fly og ruter, men veksten var i hovedsak organisk fordi de ikke hadde gjort store oppkjøp. Investorer kunne dermed stole på at veksten kom fra økt etterspørsel og bedre fyllingsgrader.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at organisk omsetning er det samme som kontantstrøm fra drift. Det er feil. Organisk omsetning handler om inntekter, ikke kontanter. Et selskap kan ha høy organisk vekst, men likevel slite med likviditeten hvis kundene betaler sent.

En annen misforståelse er at organisk vekst alltid er bedre enn vekst via oppkjøp. Det stemmer ikke i alle tilfeller. For eksempel kan et modent selskap i en bransje med liten vekst være avhengig av oppkjøp for å skape aksjonærverdi. Visma er et eksempel på et selskap som har lykkes med en kombinasjon av organisk vekst og mange oppkjøp.

Noen tror også at organisk omsetning er et mål på lønnsomhet. Det er heller ikke riktig. Organisk omsetning måler bare inntektsvekst, ikke om selskapet tjener penger på veksten. Et selskap kan ha 20 prosent organisk vekst, men samtidig tape penger på hver solgte enhet. Derfor må organisk omsetning alltid sees i sammenheng med marginer og resultat.

Oppsummering

Organisk omsetning er et av de viktigste målene for å vurdere et selskaps underliggende helse. Ved å skille ut effekten av oppkjøp, salg og valuta får investorer et klarere bilde av om den daglige driften vokser. For nybegynnere er det enkelt å forstå: Hvis et selskap øker salget uten å kjøpe andre selskaper, har det organisk vekst.

For middels erfarne investorer er organisk omsetning et verktøy for å sammenligne selskaper og avdekke skjulte svakheter. Et selskap som viser høy total vekst, men lav organisk vekst, kan være mindre attraktivt enn det ser ut ved første øyekast.

Husk å alltid sjekke hvordan selskapet definerer organisk vekst i sine rapporter. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå å bli lurt av overfladiske veksttall.