Organisk EPS – hva er organisk inntjening per aksje?

Hva er organisk EPS?

Organisk EPS er en justert versjon av resultat per aksje (EPS) som fjerner effekten av engangsposter og oppkjøp. Mens rapportert EPS inkluderer alle inntekter og kostnader i perioden, isolerer organisk EPS den driften som selskapet selv har skapt utenom ekstraordinære hendelser.

For å forstå organisk EPS må man først kjenne til vanlig EPS. EPS beregnes som nettoresultat delt på antall utestående aksjer. Dette tallet påvirkes av alt fra salg av en fabrikk til nedskrivninger av goodwill. Organisk EPS prøver å fjerne slike støyfaktorer.

Målet er å gi investorer et renere bilde av den løpende lønnsomheten i selskapets kjernevirksomhet. For eksempel kan et selskap som selger en stor eiendom få et kunstig høyt resultat det året. Organisk EPS vil da vise et lavere, men mer realistisk tall.

Forstå organisk EPS

Organisk EPS er spesielt nyttig når man analyserer selskaper som vokser gjennom oppkjøp. Når et selskap kjøper et annet, blir resultatet fra det oppkjøpte selskapet inkludert i rapportert EPS. Men dette sier ikke noe om hvor godt det opprinnelige selskapet presterer.

Ved å justere bort bidraget fra oppkjøp og engangsposter, får man frem den organiske veksten i inntjeningen. Dette er ofte det beste målet på selskapets konkurransekraft og driftseffektivitet over tid.

Mange børsnoterte selskaper i Norge, som Equinor og Yara, presenterer både rapportert og justert EPS i sine kvartalsrapporter. Justert EPS er ofte det samme som organisk EPS, men begrepet kan variere. Det er viktig å lese fotnotene for å forstå hvilke justeringer som er gjort.

Hvordan fungerer organisk EPS?

Beregningen av organisk EPS starter med nettoresultatet. Deretter legges det tilbake eller trekkes fra poster som anses som engangsposter. Typiske engangsposter er:

• Gevinst eller tap ved salg av datterselskaper eller eiendeler
• Nedskrivninger av goodwill eller andre immaterielle eiendeler
• Omstillingskostnader ved store nedbemanninger
• Skattekreditter eller -krav av engangskarakter

I tillegg justeres det for effekten av oppkjøp. Dette kan gjøres ved å trekke ut resultatet fra oppkjøpte enheter i perioden før oppkjøpet, eller ved å amortisere merverdier som oppstår ved oppkjøpet.

En enkel formel i tekst kan se slik ut: Organisk EPS = (Nettoresultat – Engangsposter – Oppkjøpsrelaterte resultater) / Antall aksjer. Det finnes ingen standard formel, så hvert selskap kan ha sin egen definisjon.

Historisk bakgrunn

Begrepet organisk EPS har blitt mer utbredt etter regnskapsskandalene på begynnelsen av 2000-tallet, som Enron og WorldCom. Investorer ble da mer opptatt av å se bak de rapporterte tallene og forstå den underliggende driften.

Samtidig har regnskapsstandardene IFRS og US GAAP flere krav som kan skape store engangseffekter. For eksempel skal goodwill nedskrives ved verdifall, noe som kan gi store engangskostnader. Organisk EPS fjerner slike effekter.

I Norge har Norsk Regnskapsstiftelse og Oslo Børs oppfordret til å bruke justerte nøkkeltall, men det er ingen offisiell definisjon av organisk EPS. Derfor er det viktig for investorer å sette seg inn i hvordan hvert enkelt selskap beregner tallet.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. Selskapet rapporterer følgende tall for 2023 og 2024:

År	Rapportert EPS	Engangsposter per aksje	Oppkjøpseffekt per aksje	Organisk EPS
2023	12,50 kr	+2,00 kr (salg av eiendom)	0 kr	10,50 kr
2024	14,00 kr	-1,50 kr (omstillingskostnad)	+3,00 kr (oppkjøp)	12,50 kr

I 2023 hadde selskapet en engangsinntekt på 2 kroner per aksje fra salg av en eiendom. Rapportert EPS på 12,50 kr ser bra ut, men organisk EPS på 10,50 kr viser at kjernevirksomheten tjente mindre. I 2024 inkluderer rapportert EPS en omstillingskostnad på 1,50 kr og et bidrag på 3 kr fra et oppkjøp. Organisk EPS på 12,50 kr viser at den underliggende driften faktisk har forbedret seg fra 10,50 kr til 12,50 kr.

Figur 1: Sammenligning av rapportert EPS og organisk EPS for Norsk Industri AS. Grafen viser at rapportert EPS svinger mer på grunn av engangsposter, mens organisk EPS gir en jevnere vekstkurve.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Organisk EPS gir et mer stabilt og sammenlignbart bilde av selskapets drift.
• Det hjelper investorer å skille mellom vekst skapt av selskapet selv og vekst fra oppkjøp.
• Tallet er nyttig for verdsettelse og for å vurdere ledelsens evne til å drive lønnsomt.

Ulemper:

• Det er ingen standard definisjon, så selskaper kan tilpasse justeringene for å fremstå bedre.
• Noen engangsposter kan være tilbakevendende (f.eks. omstillinger), og da blir justeringen mindre meningsfull.
• Organisk EPS kan ignoreres av markedet hvis investorer fokuserer på rapporterte tall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at organisk EPS alltid er lavere enn rapportert EPS. Det stemmer ikke – hvis selskapet har store engangskostnader, vil organisk EPS være høyere. For eksempel ved nedskrivninger.

En annen misforståelse er at organisk EPS er det samme som justert EPS. Justert EPS er et videre begrep som kan inkludere flere justeringer, for eksempel for aksjebaserte kompensasjoner. Organisk EPS fokuserer spesifikt på engangsposter og oppkjøp.

Noen tror også at organisk EPS er et offisielt regnskapsmål. Det er det ikke – det er et frivillig tilleggstall som selskapet selv velger å presentere. Investorer bør derfor alltid sjekke hvordan tallet er beregnet.

Oppsummering

Organisk EPS er et verdifullt verktøy for investorer som ønsker å se den underliggende inntjeningen i et selskap. Ved å fjerne engangsposter og oppkjøpseffekter gir det et renere bilde av driften.

Tallet er ikke standardisert, så det krever kritisk lesing av rapporter. Men når det brukes riktig, kan det hjelpe deg å unngå å bli lurt av engangshendelser og få bedre innsikt i selskapets virkelige prestasjoner.

Husk å alltid sammenligne organisk EPS over flere perioder og med andre selskaper i samme bransje for å få mest mulig ut av analysen.