Organisk ebitda – definisjon og betydning for investorer

Hva er organisk EBITDA?

Organisk EBITDA er et justert mål på selskapers driftsresultat. Mens vanlig EBITDA inkluderer alle inntekter og kostnader fra driften, fjerner organisk EBITDA effekten av engangsposter og ikke-gjentakende hendelser. Målet er å gi et bilde av den underliggende, gjentakende lønnsomheten fra selskapets kjernevirksomhet. For eksempel kan et selskap ha solgt en eiendom og bokført en gevinst som øker EBITDA, men dette er ikke en del av den daglige driften. Organisk EBITDA ekskluderer slike gevinster. På samme måte fjernes kostnader knyttet til omstrukturering eller oppkjøp. Dette gjør organisk EBITDA til et nyttig verktøy for å sammenligne selskapers prestasjoner over tid og på tvers av bransjer.

Forstå organisk EBITDA

For å forstå organisk EBITDA må man først forstå hva EBITDA er. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization, altså resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Dette målet er mye brukt fordi det viser driftsresultatet før finansielle og regnskapsmessige forhold. Organisk EBITDA går et skritt videre ved å justere for poster som ikke gjenspeiler den underliggende driften. Typiske justeringer inkluderer: gevinster eller tap ved salg av eiendeler, nedskrivninger av goodwill, kostnader knyttet til oppkjøp og fusjoner, omstruktureringskostnader, og andre ekstraordinære poster. Målet er å isolere den lønnsomheten som selskapet kan forvente å gjenta år etter år. Investorer bruker organisk EBITDA for å vurdere om et selskap faktisk vokser i sin kjernevirksomhet, eller om veksten skyldes oppkjøp eller engangshendelser.

Hvordan fungerer organisk EBITDA?

Beregningen av organisk EBITDA starter med rapportert EBITDA. Deretter identifiserer og fjerner man alle poster som anses som ikke-organiske. Dette krever en detaljert gjennomgang av regnskapet og notene. Selskaper som rapporterer organisk EBITDA, oppgir vanligvis en avstemming mot rapportert EBITDA. For eksempel kan et selskap rapportere EBITDA på 500 millioner kroner, men ha hatt 50 millioner i oppkjøpskostnader og 30 millioner i gevinst ved salg av aksjer. Organisk EBITDA blir da 500 – 50 – 30 = 420 millioner kroner. Det finnes ingen standard formel, men en vanlig tilnærming er: Organisk EBITDA = Rapportert EBITDA ± Justeringer for engangsposter ± Justeringer for oppkjøp og salg. Det er viktig å merke seg at definisjonen kan variere mellom selskaper, så investorer bør alltid lese fotnotene.

Historisk bakgrunn

EBITDA ble først tatt i bruk på 1980-tallet, spesielt i forbindelse med oppkjøpsfinansiering. Investorer ønsket et mål som viste kontantstrøm før kapitalkostnader. Etter hvert som selskaper ble mer komplekse og gjennomførte flere oppkjøp og omstruktureringer, ble det tydelig at rapportert EBITDA kunne gi et misvisende bilde. Organisk EBITDA oppsto som et svar på dette behovet. I Norge har organiske måltall blitt stadig mer vanlig i børsnoterte selskapers rapportering, spesielt etter finanskrisen i 2008. Regulatorer som Oslo Børs og Finanstilsynet har oppfordret til transparens rundt slike justeringer. I dag er organisk EBITDA et standardverktøy for mange analytikere og investorer.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, Norsk Industri AS. I 2023 rapporterte selskapet EBITDA på 250 millioner kroner. I løpet av året solgte de en maskinpark og fikk en gevinst på 30 millioner kroner. De hadde også kostnader på 20 millioner kroner knyttet til omstrukturering av en avdeling. I tillegg kjøpte de et mindre selskap og brukte 10 millioner kroner i transaksjonskostnader. Organisk EBITDA blir da: 250 – 30 (gevinst) + 20 (omstruktureringskostnad) + 10 (oppkjøpskostnad) = 250 millioner kroner. Legg merke til at engangskostnader legges tilbake, mens engangsinntekter trekkes fra. Tabellen under viser avstemmingen:

Fordeler og ulemper

Organisk EBITDA har flere fordeler, men også ulemper. Her er en oppsummering i tabellform:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at organisk EBITDA alltid er høyere enn rapportert EBITDA. Det er ikke nødvendigvis sant; hvis selskapet har hatt store engangsinntekter, kan organisk EBITDA være lavere. En annen misforståelse er at organisk EBITDA er et offisielt regnskapsmål. Det er det ikke – det er et non-GAAP-mål. Selskaper kan velge å rapportere det, men de må avstemme det mot rapporterte tall. Noen investorer tror også at organisk EBITDA er det samme som justert EBITDA. Justert EBITDA er et bredere begrep som kan inkludere flere justeringer, mens organisk EBITDA spesifikt fokuserer på å fjerne oppkjøp og salg. Det er viktig å lese selskapets definisjon nøye.

Oppsummering

Organisk EBITDA er et nyttig verktøy for investorer som ønsker å forstå et selskaps underliggende lønnsomhet. Ved å justere for engangsposter og ikke-organisk vekst, gir det et renere bilde av driften. Det er imidlertid ikke uten fallgruver. Definisjonen kan variere, og selskaper kan bruke det strategisk. Derfor bør investorer alltid kombinere organisk EBITDA med andre måltall og en grundig analyse av regnskapet. For nybegynnere og middels erfarne investorer er det viktig å lære seg å lese avstemminger og stille spørsmål ved justeringene. Med riktig bruk kan organisk EBITDA være en verdifull del av verktøykassen.