Hva er en ordinær aksje? En komplett guide for norske investorer

Hva er ordinær aksje?

En ordinær aksje, også kalt vanlig aksje eller stamaksje, er den mest utbredte formen for eierandel i et aksjeselskap. Når du kjøper en ordinær aksje, blir du medeier i selskapet med en forholdsmessig andel av selskapets egenkapital. For eksempel, hvis et selskap har 10 millioner aksjer og du eier 10 aksjer, eier du 0,0001 % av selskapet.

Ordinære aksjer skiller seg fra preferanseaksjer ved at de vanligvis gir stemmerett på generalforsamlingen, men har lavere prioritet når utbytte skal utbetales. Mens preferanseaksjer ofte har et fastsatt utbytte, kan ordinære aksjonærer få mer eller mindre utbytte avhengig av selskapets overskudd og styrets beslutning.

I Norge er de fleste aksjer som omsettes på Oslo Børs ordinære aksjer. Eksempler er aksjer i store selskaper som Equinor, DNB, Telenor og Norsk Hydro. Når du hører om aksjemarkedet i nyhetene, er det som regel kursutviklingen på ordinære aksjer det refereres til.

Forstå ordinær aksje

For å forstå ordinære aksjer må du kjenne til de sentrale rettighetene og risikoene. Som eier av en ordinær aksje har du først og fremst rett til en forholdsmessig andel av selskapets overskudd i form av utbytte. Styret i selskapet foreslår et utbytte, som så godkjennes av generalforsamlingen. Utbyttet betales per aksje, og størrelsen varierer fra år til år.

Videre har du stemmerett på generalforsamlingen, der du kan påvirke viktige beslutninger som valg av styre, godkjenning av årsregnskap og endringer i selskapets vedtekter. Stemmeretten er normalt én stemme per aksje, men noen selskaper har aksjer med ulik stemmeverdi (A- og B-aksjer). I Norge er det mest vanlig med like rettigheter for alle ordinære aksjer.

Den tredje viktige rettigheten er retten til en forholdsmessig andel av selskapets formue ved en eventuell avvikling eller konkurs. Her står ordinære aksjonærer sist i køen etter kreditorer, obligasjonseiere og eventuelle preferanseaksjonærer. Dette gjør aksjer til en risikabel investering, men samtidig gir muligheten for høy avkastning gjennom kursstigning når selskapet går bra.

Hvordan fungerer ordinær aksje?

Når du kjøper en ordinær aksje på børs, skjer handelen gjennom en megler eller en nettbank. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Hvis mange investorer vil kjøpe aksjen, stiger kursen; hvis flere vil selge, synker den. Kursen reflekterer markedets forventninger til selskapets fremtidige inntjening og risiko.

Avkastningen på en ordinær aksje kommer fra to kilder: 1. Kursstigning – du kjøper aksjen til én pris og selger den senere til en høyere pris. 2. Utbytte – selskapet betaler ut en del av overskuddet til aksjonærene.

For eksempel: Du kjøper 100 aksjer i DNB til 200 kroner per aksje (totalt 20 000 kr). Etter ett år har kursen steget til 220 kroner, og DNB betaler et utbytte på 12 kroner per aksje. Din totale avkastning blir: (220 - 200) 100 + 12 100 = 2 000 + 1 200 = 3 200 kroner, noe som gir en avkastning på 16 %.

Det er viktig å vite at aksjekurser svinger mye. I 2020 falt Oslo Børs med over 25 % under koronapandemien, men hentet seg inn igjen i løpet av to år. Slike svingninger er normale, og langsiktige investorer bør være forberedt på perioder med nedgang.

Historisk bakgrunn

Aksjeselskapet som organisasjonsform oppsto allerede på 1600-tallet med handelskompanier som Det nederlandske ostindiske kompani. I Norge ble den første aksjeloven vedtatt i 1910, men aksjehandel foregikk uformelt lenge før det. Oslo Børs ble grunnlagt i 1819, og her har ordinære aksjer vært omsatt siden starten.

I etterkrigstiden vokste aksjemarkedet kraftig, og i 1980- og 1990-årene ble aksjer en vanlig spareform for nordmenn. Privatisering av statlige selskaper som Statoil (nå Equinor) og Telenor på 2000-tallet ga mange nordmenn sitt første møte med ordinære aksjer.

Historisk har ordinære aksjer gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på omtrent 8–10 % i Norge over lange perioder, justert for inflasjon. Dette er betydelig høyere enn bankinnskudd, men med større risiko. Siden 1990 har Oslo Børs hatt flere kraftige opp- og nedturer, blant annet IT-boblen i 2000, finanskrisen i 2008 og oljeprisfallet i 2014.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel: Telenor-aksjen (TEL). I januar 2019 kostet én aksje omtrent 180 kroner. Ved utgangen av 2023 var kursen 130 kroner, men i perioden ble det utbetalt utbytte hvert år på rundt 9 kroner per aksje. En investor som kjøpte 100 aksjer i 2019 for 18 000 kroner, mottok totalt 5 år 9 kroner 100 aksjer = 4 500 kroner i utbytte. Kursen falt imidlertid med 50 kroner per aksje, noe som ga et kurstap på 5 000 kroner. Netto resultat: 4 500 - 5 000 = -500 kroner (negativ avkastning).

Dette eksemplet viser at aksjer kan gi negativ avkastning over flere år, selv med utbytte. Derfor er det viktig å spre risikoen ved å eie flere ulike aksjer eller investere i indeksfond.

Et annet eksempel: Aksjen i selskapet Aker BP (AKRBP) steg fra 200 kroner i 2020 til over 400 kroner i 2023, samtidig som det ble betalt utbytte. En slik dobling av kursen på tre år gir en årlig avkastning på over 25 %, men dette er unntaket snarere enn regelen.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: «Aksjer gir alltid utbytte.» Sannheten er at utbytte er frivillig. Selskapet kan velge å beholde overskuddet for å investere i vekst, eller det kan gå med underskudd og ikke ha penger til utbytte. Mange unge vekstselskaper betaler ikke utbytte i det hele tatt.

Misforståelse 2: «Som aksjonær eier jeg en del av selskapets eiendeler.» Du eier en andel av selskapets egenkapital, ikke direkte eiendeler som bygninger eller maskiner. Selskapet eier eiendelene, og du har krav på en forholdsmessig andel av verdien etter at gjeld er betalt.

Misforståelse 3: «Aksjer er det samme som gambling.» Selv om aksjer innebærer risiko, er det forskjell på gambling og investering. Gambling er basert på ren flaks, mens aksjeinvesteringer bygger på analyse av selskaper, markeder og økonomi. Over tid har aksjer historisk gitt positiv avkastning.

Misforståelse 4: «Du må følge med på kursen hver dag.» For langsiktige investorer er det unødvendig å sjekke kursen daglig. Faktisk kan hyppig sjekking føre til dårligere beslutninger fordi man lar seg påvirke av kortsiktige svingninger.

Oppsummering

Ordinære aksjer er grunnsteinen i aksjemarkedet og gir deg muligheten til å bli medeier i norske og internasjonale selskaper. De gir potensial for god avkastning gjennom kursstigning og utbytte, men innebærer også betydelig risiko. For å lykkes med aksjeinvesteringer bør du ha en langsiktig horisont, spre risikoen på flere selskaper og unngå å la følelser styre kjøps- og salgsbeslutninger.

Husk at ordinære aksjer er best egnet som en del av en diversifisert portefølje, og at du aldri bør investere penger du ikke har råd til å tape. Start gjerne med å investere i et billig indeksfond som følger Oslo Børs, før du eventuelt kjøper enkeltaksjer.