Hva er one-off cost? – Forklaring og eksempler for investorer

Hva er one-off cost?

One-off cost er en kostnad som et selskap pådrar seg én enkelt gang, og som ikke forventes å gjenta seg i fremtiden. På norsk kalles det gjerne engangskostnad eller ekstraordinær kostnad. Slike kostnader ligger utenfor den ordinære driften og kan variere mye i størrelse. Eksempler kan være kostnader knyttet til nedbemanning, flytting av fabrikk, oppkjøp, rettssaker eller naturkatastrofer.

For investorer er det viktig å skille one-off costs fra vanlige driftskostnader fordi de kan forvrenge resultatet. Et selskap som har et dårlig driftsår kan se bedre ut hvis det selger en eiendom og bokfører en engangsinntekt. Motsatt kan et ellers lønnsomt selskap få et svakt resultat på grunn av en stor engangskostnad. Derfor justerer analytikere ofte resultatet for slike poster for å få frem den underliggende inntjeningen.

I regnskapet kan one-off costs være synlige som egne linjer under «andre kostnader» eller som «ekstraordinære poster». I Norge følger de fleste børsnoterte selskaper IFRS-standarder, hvor begrepet «ekstraordinære poster» ikke lenger brukes. I stedet spesifiseres engangsposter i notene eller som egne linjer i resultatregnskapet.

Forstå one-off cost

For å forstå en one-off cost må man først skille mellom gjentakende og ikke-gjentakende kostnader. Gjentakende kostnader er lønn, husleie, varekostnad – de kommer år etter år. One-off costs er derimot uventede eller planlagte engangshendelser. De kan være både positive (gevinster) og negative (tap).

Et sentralt begrep i denne sammenhengen er «justert resultat». Dette er resultatet etter at man har trukket fra eller lagt til engangsposter. For eksempel: Hvis et selskap rapporterer et resultat på 200 millioner kroner, men har hatt en engangskostnad på 50 millioner kroner knyttet til nedbemanning, vil det justerte resultatet være 250 millioner kroner (forutsatt at kostnaden er før skatt). Det justerte resultatet gir et bedre bilde av hva selskapet kan tjene i et normalt år.

One-off costs påvirker også nøkkeltall som EBITDA, EBIT og resultat per aksje. Hvis man ikke justerer, kan man trekke feil slutninger om selskapets lønnsomhet. For eksempel kan en nedskrivning på 100 millioner kroner få EBIT-marginen til å falle kraftig, men den underliggende driften kan være helt upåvirket. Derfor er det vanlig å oppgi «justert EBITDA» i kvartalsrapporter.

Hvordan fungerer one-off cost?

One-off costs fungerer i praksis som alle andre kostnader i regnskapet: de føres i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Forskjellen er at selskapet ofte velger å fremheve dem slik at investorer kan skille dem fra den ordinære driften. Dette kan gjøres ved å opprette en egen post i resultatregnskapet, for eksempel «restruktureringskostnader», eller ved å opplyse om dem i notene.

Når en investor analyserer et selskap, bør man se etter følgende tegn på one-off costs:

• Poster merket «ekstraordinære» eller «non-recurring»
• Store avvik mellom rapportert resultat og justert resultat
• Plutselige store kostnader som ikke er knyttet til salgsvolum eller produksjon
• Gevinster fra salg av anleggsmidler eller datterselskaper

Det er viktig å være oppmerksom på at ledelsen kan ha insentiv til å klassifisere ordinære kostnader som one-off for å få driftsresultatet til å se bedre ut. Derfor bør investorer alltid lese notene og vurdere om kostnaden virkelig er en engangshendelse. For eksempel kan et selskap som stadig omstrukturerer, ha gjentakende «engangskostnader» – da er de egentlig en del av driften.

Historisk bakgrunn

Begrepet one-off cost har utviklet seg i takt med regnskapsstandardene. Tidligere, under norsk GAAP og internasjonale standarder, var det vanlig å skille ut «ekstraordinære poster» som egne linjer i resultatregnskapet. Dette skulle gi investorer et klart bilde av uvanlige hendelser.

Etter innføringen av IFRS (International Financial Reporting Standards) i 2005 for børsnoterte selskaper i Norge, ble kategorien «ekstraordinære poster» fjernet. IFRS mener at alle poster i resultatregnskapet skal være en del av den ordinære driften, men at selskaper likevel kan opplyse om vesentlige engangsposter i notene. Dette har ført til at begrepet «one-off cost» eller «non-recurring item» har blitt mer vanlig i analyser og rapporter.

I dag er det opp til hvert enkelt selskap å bestemme hvordan de vil presentere engangsposter. Noen velger å vise dem som egne linjer, andre inkluderer dem i «andre driftskostnader» og opplyser i noter. For investorer betyr dette at man må være ekstra oppmerksom og ikke stole blindt på rapporterte tall uten å sjekke notene.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk eksempel. Tenk deg at selskapet «Norsk Industri AS» rapporterer følgende resultat for 2024:

Post	Beløp (millioner NOK)
Driftsinntekter	1 000
Varekostnad	-400
Lønnskostnader	-300
Andre driftskostnader	-150
Driftsresultat (EBIT)	150
Finansposter	-10
Resultat før skatt	140
Skattekostnad	-35
Årsresultat	105

I notene fremgår det at «andre driftskostnader» inkluderer en engangskostnad på 50 millioner kroner knyttet til nedbemanning. Uten denne kostnaden ville «andre driftskostnader» vært 100 millioner kroner, og driftsresultatet ville vært 200 millioner kroner. Justert EBIT blir dermed 200 millioner kroner.

Dette viser at det rapporterte resultatet på 105 millioner kroner ikke gir et rettferdig bilde av den underliggende driften. Etter justering for one-off cost har selskapet en underliggende resultat før skatt på 190 millioner kroner (140+50). En investor som sammenligner Norsk Industri AS med et konkurrentselskap uten engangsposter, bør derfor bruke justerte tall.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• One-off costs gir et ærlig bilde av at selskapet har hatt en uvanlig hendelse. Uten slik synliggjøring ville resultatet vært misvisende.
• Investorer kan lettere vurdere den underliggende trenden i inntjeningen når engangsposter er trukket ut.
• Selskaper som rapporterer justerte tall, viser åpenhet og hjelper markedet med å prise aksjen riktig.

Ulemper:

• Ledelsen kan misbruke klassifiseringen for å pynte på resultatet. For eksempel kan vanlige kostnader som markedsføring eller forskning bli kalt «engangskostnader».
• Det er ikke alltid enkelt å avgjøre hva som er en engangspost. Noen kostnader, som nedskrivninger, kan være delvis gjentakende i sykliske bransjer.
• Justerte resultater kan variere mye mellom selskaper fordi det ikke finnes en standard definisjon. Dette gjør sammenligning vanskelig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Alle store kostnader er one-off. Størrelse alene avgjør ikke om en kostnad er en engangspost. Hvis et selskap år etter år har store kostnader til omstrukturering, er det egentlig en del av driften. Man må vurdere hyppigheten.

Misforståelse 2: One-off costs er alltid negative. Engangsposter kan også være positive, som gevinst ved salg av en eiendom eller en erstatningsutbetaling. Slike positive poster kan kunstig blåse opp resultatet, og investorer bør justere for dem på samme måte.

Misforståelse 3: Man kan ignorere one-off costs helt. Selv om man justerer for engangsposter, kan de ha betydning for selskapets fremtid. For eksempel kan en stor nedbemanningskostnad føre til lavere lønnskostnader fremover. Engangsposter kan også signalisere underliggende problemer, som dårlige oppkjøp eller svak kontroll.

Misforståelse 4: Justert resultat er alltid bedre enn rapportert resultat. Justert resultat er et verktøy, ikke fasiten. Ulike analytikere kan justere for ulike poster, og det finnes ingen offisiell standard. Derfor bør man alltid forstå hva justeringen innebærer.

Oppsummering

One-off cost er en engangskostnad som ikke forventes å gjenta seg, og som kan forvrenge bildet av selskapets ordinære drift. For investorer er det avgjørende å identifisere og justere for slike poster for å vurdere den underliggende lønnsomheten. Vanlige eksempler er restrukturering, nedskrivninger og oppkjøpskostnader.

Husk at ledelsen kan ha insentiv til å klassifisere kostnader som engangsposter, så vær kritisk. Les notene i årsregnskapet, se etter poster som «andre kostnader» eller «non-recurring items», og sammenlign justerte tall over tid. Ved å mestre dette begrepet blir du en mer bevisst investor og unngår å bli lurt av overfladiske resultattall.