Oljeservice regulatorisk risiko – forklaring og eksempler

Hva er Oljeservice regulatorisk risiko?

Regulatorisk risiko er et begrep som beskriver faren for at endringer i lover, forskrifter eller offentlige reguleringer får negative økonomiske konsekvenser for et selskap eller en bransje. For oljeserviceselskaper – som leverer alt fra boretjenester og seismikk til undervannsteknologi og rigg – er denne risikoen særlig fremtredende. Årsaken er at hele næringen er tett regulert av myndighetene, både gjennom petroleumsloven, miljøkrav, skatteregler og sikkerhetsstandarder.

Norske oljeserviceselskaper opererer i stor grad på norsk sokkel, hvor staten eier ressursene og setter rammevilkårene gjennom konsesjoner og lisenser. Enhver endring i disse rammevilkårene kan påvirke lønnsomheten til oljeselskapene (som Equinor, Aker BP, etc.), som igjen påvirker etterspørselen etter tjenester fra oljeserviceselskapene. Regulatorisk risiko kan derfor sees på som en indirekte risiko som forplanter seg gjennom verdikjeden.

Eksempler på regulatoriske endringer som skaper risiko for oljeservice inkluderer: økt CO2-avgift, strengere utslippskrav, endringer i petroleumsskatt, nye krav til norsk innhold i leveranser, eller innstramminger i arbeidstidsbestemmelser for offshorearbeidere. I tillegg kommer politiske beslutninger om å åpne eller stenge nye områder for leting, som Barentshavet eller havbunnsmineraler.

Forstå Oljeservice regulatorisk risiko

For å forstå hvordan regulatorisk risiko konkret påvirker oljeserviceselskaper, må man se på sammenhengen mellom regulering og investeringsvilje hos operatørene. Når myndighetene endrer skattereglene for oljeselskapene, påvirker det direkte hvor mye de er villige til å investere i leting og utbygging. For eksempel førte den midlertidige endringen i petroleumsskatten i 2020 – som ga bedre avskrivningsmuligheter – til en økning i investeringsplaner, noe som ga et løft for oljeserviceselskapene.

Motsatt kan en økning i CO2-avgiften gjøre det dyrere å produsere olje, spesielt fra felt med høyere utslipp. Dette kan føre til at operatører utsetter eller kansellerer prosjekter, og dermed reduserer etterspørselen etter oljeservice. Ifølge tall fra Norsk olje og gass økte CO2-avgiften fra 590 kroner per tonn i 2021 til 766 kroner i 2022, og den er vedtatt å stige videre til 2000 kroner per tonn innen 2030. Dette representerer en betydelig kostnadsøkning for operatørene.

Regulatorisk risiko kan også oppstå fra endringer i lisenspolitikken. For eksempel bestemte regjeringen i 2023 å åpne for havbunnsmineraler, noe som kan skape nye markeder for oljeserviceselskaper med undervannsteknologi. Men samtidig kan en politisk beslutning om å stenge nye områder for oljeleting, slik som deler av Barentshavet, redusere fremtidig aktivitet. Investorer må derfor følge med på politiske signaler og stortingsmeldinger.

Hvordan fungerer Oljeservice regulatorisk risiko?

Mekanismen bak regulatorisk risiko kan beskrives i flere trinn. Først kommer en regulatorisk endring – for eksempel et forslag om økt CO2-avgift. Dette skaper usikkerhet i markedet. Operatørene må vurdere hvordan endringen påvirker deres prosjektøkonomi. Hvis kostnadene øker betydelig, kan de velge å utsette eller skrinlegge prosjekter. Dette reduserer etterspørselen etter oljeservice, noe som gir lavere inntekter og marginpress for oljeserviceselskapene.

Risikoen kan være både systematisk og spesifikk. Systematisk regulatorisk risiko rammer hele sektoren, som en generell økning i CO2-avgift. Spesifikk risiko kan ramme enkelte selskaper, for eksempel hvis et nytt krav til norsk innhold favoriserer norske leverandører på bekostning av utenlandske, eller hvis et selskap er spesielt eksponert mot et område som blir stengt.

Det er også verdt å merke seg at regulatorisk risiko ikke alltid er negativ. Positive regulatoriske endringer, som skattelettelser eller åpning av nye områder, kan gi et oppsving for oljeservice. Investorer må derfor vurdere både sannsynligheten for ulike regulatoriske utfall og den potensielle effekten på selskapets inntjening. En vanlig metode er å gjennomføre scenarioanalyser for ulike regulatoriske utfall.

Historisk bakgrunn

Norsk oljehistorie er full av regulatoriske endringer som har påvirket oljeserviceselskapene. Et tidlig eksempel er innføringen av CO2-avgift på norsk sokkel i 1991, som var en av de første i verden. Avgiften startet på 0,90 kroner per liter brensel, men har siden økt betydelig. Denne avgiften har tvunget frem teknologiutvikling for å redusere utslipp, noe som har gitt muligheter for oljeserviceselskaper med miljøteknologi.

I 2020 kom en av de mest markante regulatoriske endringene i nyere tid: Regjeringen Solberg innførte en midlertidig endring i petroleumsskatten som en respons på koronapandemien. Endringen tillot oljeselskapene å få skattefradrag for lete- og avviklingskostnader umiddelbart, i stedet for over flere år. Dette førte til en kraftig økning i investeringsplaner, og oljeserviceselskapene opplevde en økning i ordrereserver.

I 2021 la regjeringen frem en opptrappingsplan for CO2-avgiften, som ble vedtatt av Stortinget. Samtidig har det vært en politisk debatt om fremtiden for oljeutvinning i Norge, med krav fra miljøbevegelsen om å fase ut leting. Disse politiske prosessene skaper kontinuerlig usikkerhet for investorer i oljeserviceaksjer. Historien viser at regulatoriske endringer ofte kommer i bølger, og at de kan ha stor innvirkning på aksjekurser.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret eksempel: Aker Solutions, et av Norges største oljeserviceselskaper. I mars 2021 kunngjorde regjeringen at CO2-avgiften skulle trappes opp til 2000 kroner per tonn innen 2030. Samme dag falt aksjekursen til Aker Solutions med omtrent 3 prosent. Årsaken var at markedet priset inn høyere kostnader for operatørene, noe som kunne redusere fremtidige investeringer på norsk sokkel.

Et annet eksempel er reaksjonen på den midlertidige petroleumsskatteendringen i 2020. Da endringen ble annonsert i juni 2020, steg aksjekursen til flere oljeserviceselskaper, inkludert Subsea 7 og Aker Solutions, med over 5 prosent på kort tid. Investorene så for seg en økning i aktiviteten på sokkelen, noe som ville gi flere kontrakter.

Tabell: Reaksjon på regulatoriske endringer for utvalgte oljeserviceaksjer

Fordeler og ulemper

En bevissthet om regulatorisk risiko har flere fordeler for investorer. Det tvinger deg til å følge med på politiske prosesser, noe som kan gi et konkurransefortrinn. Du kan identifisere selskaper som er godt posisjonert for å dra nytte av nye reguleringer, for eksempel de som har teknologi for karbonfangst eller havvind. I tillegg kan du unngå å bli overrasket av brå kursfall.

Ulempene er at regulatorisk risiko er vanskelig å kvantifisere og forutsi. Selv om du følger med på stortingsmeldinger og høringer, kan endringer komme raskt og uventet, for eksempel som følge av et regjeringsskifte eller en internasjonal klimaavtale. Risikoen er også ofte korrelert med oljeprisrisiko, noe som gjør at oljeserviceaksjer kan være svært volatile.

En annen ulempe er at regulatorisk risiko kan føre til at selskaper må investere i dyr teknologi for å overholde nye krav, noe som reduserer marginer. For investorer betyr dette at man må ha en høyere risikopremie for å investere i oljeservice sammenlignet med mer reguleringsstabile bransjer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at regulatorisk risiko er det samme som politisk risiko. Politisk risiko omfatter et bredere spekter, som ekspropriasjon, terror, krig og korrupsjon. Regulatorisk risiko er en underkategori som fokuserer på endringer i lover og regler. I Norge er politisk risiko lav, men regulatorisk risiko er reell og kan ha stor påvirkning.

En annen misforståelse er at oljeserviceselskaper bare er påvirket av oljeprisen. Mange investorer glemmer at regulatoriske endringer kan være like viktige, eller til og med viktigere, fordi de kan endre kostnadsstrukturen og investeringsviljen uavhengig av oljeprisen. For eksempel kan en høy CO2-avgift gjøre oljeproduksjon ulønnsom selv ved høy oljepris.

En tredje misforståelse er at Norges reguleringsregime er så stabilt at risikoen er minimal. Selv om Norge har en lang tradisjon for forutsigbarhet, har det vært betydelige endringer de siste årene, spesielt innen klima- og miljøregulering. Investorer bør derfor ikke undervurdere denne risikoen.

Oppsummering

Oljeservice regulatorisk risiko er en viktig faktor for investorer som vurderer aksjer i norske oljeserviceselskaper. Risikoen oppstår når myndigheter endrer spillereglene – enten gjennom skatter, miljøkrav, lisenspolitikk eller HMS-regler. Slike endringer kan påvirke etterspørselen etter oljeservice og dermed selskapenes inntjening.

For å håndtere denne risikoen bør investorer følge med på politiske prosesser, lese stortingsmeldinger og høringsnotater, og vurdere selskapenes eksponering mot ulike reguleringer. Scenarioanalyser kan være nyttige verktøy. Selv om risikoen kan være krevende å forutsi, gir kunnskap om den et bedre grunnlag for investeringsbeslutninger.

Husk at regulatorisk risiko også kan skape muligheter, spesielt for selskaper som er i forkant av utviklingen innen miljøteknologi eller som kan omstille seg til nye markeder som havvind og havbunnsmineraler. En balansert tilnærming som tar hensyn til både risiko og muligheter er derfor å anbefale.