Oljeservice book-to-bill – en komplett guide for norske investorer

Hva er oljeservice book-to-bill?

Oljeservice book-to-bill er et nøkkeltall som brukes for å måle aktivitetsnivået og vekstpotensialet i oljeserviceindustrien. Det sammenligner verdien av nye kontrakter og ordrer som er vunnet i en periode (book) med verdien av arbeid som er utført og fakturert i samme periode (bill). Forholdstallet uttrykkes som en desimal eller prosent, og er en av de mest fulgte indikatorene for investorer som følger selskaper som leverer utstyr og tjenester til olje- og gassnæringen.

I Norge er oljeservice en betydelig næring med store aktører som Subsea 7, Aker Solutions, TechnipFMC (norsk avdeling) og TGS. Disse selskapene rapporterer jevnlig book-to-bill i sine kvartalspresentasjoner. For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i disse selskapene, kan book-to-bill gi et tidlig signal om fremtidig inntjening. En høy book-to-bill betyr at ordreboken vokser, noe som ofte fører til økt omsetning og resultat i de neste kvartalene.

Det er viktig å skille book-to-bill fra ordrereserve (backlog). Mens ordrereserven viser totalverdien av gjenstående kontraktsarbeid på et gitt tidspunkt, viser book-to-bill hvor mye nytt arbeid som er kommet inn i forhold til det som er utført. Dermed gir book-to-bill et mer dynamisk bilde av utviklingen i etterspørselen.

Forstå oljeservice book-to-bill

For å forstå book-to-bill må man først kjenne til de to komponentene: «book» og «bill». «Book» refererer til verdien av nye ordrer og kontrakter som er signert i løpet av perioden. Dette inkluderer både nye prosjekter og tilleggsordrer på eksisterende kontrakter. «Bill» er verdien av fakturerte leveranser, altså arbeid som er utført og sendt til kunden i samme periode. I oljeservice er fakturering ofte basert på fremdrift i prosjekter (løpende fakturering), ikke nødvendigvis ferdigstillelse.

Forholdet regnes ut slik: Book-to-bill = Verdi av nye ordrer / Verdi av fakturerte leveranser. Dersom et selskap i løpet av et kvartal vinner kontrakter verdt 2 milliarder kroner og fakturerer 1,5 milliarder kroner, blir book-to-bill 1,33. Det betyr at ordreinngangen er 33 % høyere enn faktureringen, noe som indikerer at selskapet bygger opp ordrereserven.

En book-to-bill over 1,0 anses som positivt fordi det tyder på at etterspørselen er større enn kapasitetsutnyttelsen. Under 1,0 kan være et faresignal, men det er ikke alltid negativt. For eksempel kan et selskap ha hatt et ekstraordinært høyt faktureringskvartal på grunn av en stor leveranse, eller det kan ha hatt en periode med få nye kontrakter. Derfor må tallet alltid sees i sammenheng med historiske data og selskapets strategi.

Hvordan fungerer oljeservice book-to-bill?

Book-to-bill fungerer som en termometer for aktivitetsnivået i oljeservicesektoren. Selskaper som leverer undervannsinstallasjoner, boretjenester eller seismiske undersøkelser har ofte prosjekter som varer flere år. Når oljeselskapene (kundene) beslutter å investere i nye felt eller vedlikehold, signeres kontrakter. Disse kontraktene bokføres som «book» i det kvartalet de vinnes. Deretter utføres arbeidet gradvis, og fakturering skjer ettersom milepæler nås.

For investorer gir book-to-bill en pekepinn på om selskapet vokser eller krymper. Hvis et selskap over tid har en book-to-bill på 1,2, betyr det at ordreinngangen er 20 % høyere enn faktureringen. Over flere år vil dette føre til en stadig større ordrereserve, og dermed økt fremtidig omsetning. Motsatt vil en book-to-bill på 0,8 tære på ordrereserven, og selskapet kan oppleve lavere inntekter i fremtiden.

Det er imidlertid viktig å merke seg at book-to-bill kan svinge mye fra kvartal til kvartal på grunn av store enkeltkontrakter. Et selskap kan vinne én gigantisk kontrakt på 10 milliarder kroner i et kvartal, noe som gir en ekstremt høy book-to-bill, for så å ha flere kvartaler med lav ordreinngang. Derfor ser profesjonelle investorer ofte på glidende gjennomsnitt over fire kvartaler for å få et mer stabilt bilde.

Historisk bakgrunn

Book-to-bill har vært brukt i mange år i ulike kapitalvareindustrier, men ble spesielt kjent i teknologisektoren på 1990-tallet. I oljeserviceindustrien ble nøkkeltallet vanlig etter oljeprisfallet i 2014–2015, da investorer trengte bedre verktøy for å vurdere bedriftenes helse. Før dette var ordrereserve det mest brukte målet, men book-to-bill ga et mer dynamisk bilde av utviklingen.

I Norge har selskaper som Aker Solutions og Subsea 7 publisert book-to-bill i sine kvartalsrapporter siden rundt 2010. Under oljeprisboomen i 2011–2013 lå book-to-bill ofte over 1,2 for flere selskaper, drevet av store investeringer i norske felt som Johan Sverdrup og Aasta Hansteen. Etter prisfallet i 2014 falt book-to-bill dramatisk, og flere selskaper rapporterte verdier under 0,8 i flere kvartaler.

De siste årene har book-to-bill for norske oljeserviceselskaper vist en gradvis bedring, spesielt etter at oljeprisen stabiliserte seg over 60 dollar fatet. Likevel er det store variasjoner mellom selskaper; de som fokuserer på vedlikehold og modifikasjoner (f.eks. Aker Solutions' livssyklusavdeling) har ofte mer stabile book-to-bill-tall enn de som satser på store utbyggingsprosjekter.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med det norske oljeserviceselskapet Norsk Subsea AS. Selskapet rapporterer kvartalsvis. I første kvartal 2024 vinner de kontrakter verdt 1,8 milliarder kroner (book), og fakturerer 1,5 milliarder kroner (bill). Book-to-bill blir 1,8 / 1,5 = 1,20. Dette er et positivt signal.

I andre kvartal vinner de en stor kontrakt på 3,0 milliarder kroner, mens faktureringen er 1,6 milliarder kroner. Book-to-bill blir 3,0 / 1,6 = 1,875, noe som er svært høyt. Investorer blir optimistiske. I tredje kvartal vinner de ingen nye kontrakter (book = 0), men fakturerer 1,7 milliarder kroner. Book-to-bill blir 0,00 – et dramatisk fall.

Tabell: Norsk Subsea AS – kvartalsvis book-to-bill 2024

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir tidlig varsel om endringer i etterspørselen. En høy book-to-bill kan signalisere fremtidig inntjeningsvekst før den vises i resultatregnskapet.
• Enkelt å forstå og beregne. Tallene finnes i selskapenes kvartalsrapporter.
• Nyttig for sammenligning mellom selskaper i samme bransje, forutsatt at de har lik kontraktsstruktur.

Ulemper:

• Kan være svært volatil på grunn av store enkeltkontrakter. Én kontrakt kan gi et misvisende bilde.
• Tar ikke hensyn til lønnsomhet. En kontrakt kan ha høy verdi, men lav margin. Book-to-bill sier ingenting om hvor mye selskapet tjener på ordrene.
• Krever at selskapet rapporterer ordreinngang og fakturering på en konsistent måte. Ulike definisjoner kan gjøre sammenligninger upålitelige.
• Mindre relevant for selskaper med korte prosjektløp (f.eks. utleie av utstyr), der ordrer og fakturering skjer nesten samtidig.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Book-to-bill over 1,0 betyr alltid at aksjen skal opp. Sannheten er at en høy book-to-bill kan være priset inn på forhånd, eller ordrene kan ha lav margin. Aksjekursen påvirkes av mange faktorer, ikke bare dette nøkkeltallet.

Misforståelse 2: Book-to-bill under 1,0 betyr at selskapet går dårlig. Ikke nødvendigvis. Selskapet kan ha hatt en periode med høy fakturering på grunn av et stort prosjekt som avsluttes, samtidig som de bygger opp en ny ordrebok. Det er trenden over tid som teller.

Misforståelse 3: Book-to-bill er det samme som ordrereserve. Nei, ordrereserve (backlog) er et lager av gjenstående arbeid. Book-to-bill er en strømningsstørrelse som viser endringen i dette lageret. De henger sammen, men er ikke det samme.

Misforståelse 4: Norske oljeserviceselskaper bruker samme definisjon. Det er ikke alltid tilfelle. Noen selskaper inkluderer opsjoner og rammeavtaler i book, andre bare faste kontrakter. Les alltid fotnotene i rapportene.

Oppsummering

Oljeservice book-to-bill er et nyttig, men ikke feilfritt verktøy for investorer som følger norske oljeserviceaksjer. Det gir et tidlig signal om retningen på ordreinngangen og kan hjelpe deg å forstå om et selskap er i vekst- eller nedgangsfase. For å bruke det riktig bør du alltid se på flere kvartaler, sammenligne med historiske data, og supplere med andre nøkkeltall som ordrereserve, driftsmargin og fri kontantstrøm.

Husk at book-to-bill alene ikke forteller hele historien. Et selskap kan ha høy book-to-bill, men likevel tape penger på kontraktene. Omvendt kan en lav book-to-bill være midlertidig hvis selskapet har en solid ordrereserve fra før. Som med alle finansielle indikatorer er konteksten avgjørende. Bruk book-to-bill som en del av din verktøykasse, ikke som eneste beslutningsgrunnlag.