Offshore kapasitetsutnyttelse – Hva det er og hvorfor det betyr noe for investorer

Hva er offshore kapasitetsutnyttelse?

Offshore kapasitetsutnyttelse, også kalt flåteutnyttelse eller fleet utilization, er en prosentandel som viser hvor stor andel av et rederis skip som er i aktiv bruk i en bestemt periode. For et offshore-rederi som driver med forsyningsskip, konstruksjonsfartøy eller borerigger, er dette et av de viktigste målene på hvor effektivt flåten blir utnyttet.

Når et skip ligger i opplag eller er ute av drift for reparasjoner, genererer det ingen inntekter, men påløper likevel kostnader som avskrivninger, forsikring og delvis bemanning. Derfor er det avgjørende for lønnsomheten å holde så mange skip som mulig i operativ tjeneste. Kapasitetsutnyttelsen beregnes gjerne som antall dager skipene er i drift delt på totalt antall tilgjengelige dager i perioden, multiplisert med 100.

I praksis skiller man ofte mellom operativ utnyttelse (faktiske dager i sjø eller på oppdrag) og kommersiell utnyttelse (dager med kontraktsfestet arbeid). Forskjellen kan oppstå når et skip har kontrakt, men venter på klargjøring eller blir forsinket. For investorer er den kommersielle utnyttelsen mest relevant, fordi den speiler inntektsgrunnlaget.

Forstå offshore kapasitetsutnyttelse

For å forstå hvorfor kapasitetsutnyttelse er så viktig, må man se på inntjeningsmodellen til et offshore-rederi. Inntektene kommer i hovedsak fra dagrater – en fast pris per dag skipet er i operasjon. Hvis et skip har en dagrate på 200 000 kroner og er i drift 300 dager i året, gir det 60 millioner kroner i inntekter. Men hvis utnyttelsen faller til 200 dager, synker inntekten til 40 millioner, mens kostnadene i stor grad er faste.

Derfor er kapasitetsutnyttelse en direkte driver for resultatet. En økning på 10 prosentpoeng i utnyttelsen kan bety flere titalls millioner kroner i ekstra inntekter for et mellomstort rederi. Samtidig er utnyttelsen en konjunkturindikator. I perioder med høy oljeaktivitet og mange oppdrag, presses utnyttelsen opp mot 90–95 prosent. I nedgangstider, som etter oljeprisfallet i 2014, falt utnyttelsen hos flere norske rederier til under 60 prosent.

For aksjeinvestorer gir utnyttelsestallene et tidlig signal om markedssituasjonen. Hvis flere rederier rapporterer økende utnyttelse, kan det tyde på at etterspørselen etter offshoretjenester er i ferd med å ta seg opp. Motsatt kan fallende utnyttelse være et varsel om overkapasitet og pressede rater.

Hvordan fungerer offshore kapasitetsutnyttelse?

Beregningen av kapasitetsutnyttelse er i utgangspunktet enkel, men det finnes flere nyanser. Standardformelen er:

Kapasitetsutnyttelse (%) = (Antall operative dager ÷ Totalt antall tilgjengelige dager) × 100

Her er «operative dager» de dagene skipet faktisk er på oppdrag eller i transitt under kontrakt. «Tilgjengelige dager» er alle dager i perioden, fratrukket planlagt vedlikehold og tørrdokking. Noen rederier oppgir også «kommersiell utnyttelse» som inkluderer dager med kontrakt, selv om skipet ikke er i bevegelse.

Et eksempel: Et rederi har 10 skip. I et kvartal (90 dager) er 8 skip i drift alle dagene, ett skip er i opplag i 30 dager og deretter i drift i 60 dager, og ett skip er under vedlikehold i 20 dager og i drift resten. Totalt operative dager: (8×90) + (1×60) + (1×70) = 720 + 60 + 70 = 850 dager. Totalt tilgjengelige dager (fratrukket vedlikehold): 10×90 − 20 = 880 dager. Utnyttelsen blir 850/880 = 96,6 prosent. Uten fratrekk for vedlikehold ville den vært 850/900 = 94,4 prosent.

Rederiene rapporterer ofte både brutto og netto utnyttelse i kvartalsrapportene. For investorer er det viktig å se hvilken definisjon som brukes, slik at man kan sammenligne tall på tvers av selskaper og over tid.

Historisk bakgrunn

Norsk offshore-næring har gjennomgått flere kraftige sykluser de siste 20 årene. Etter oljeprisboomen på 2000-tallet var kapasitetsutnyttelsen høy, ofte over 90 prosent, og rederiene bygde mange nye skip. Da oljeprisen falt fra over 100 dollar fatet i midten av 2014 til under 30 dollar i 2016, ble mange kontrakter kansellert eller ikke fornyet. Flåteutnyttelsen hos selskaper som Solstad Offshore, DOF og Farstad (senere Solstad Farstad) falt dramatisk.

I 2017–2018 var utnyttelsen i enkelte kvartaler nede i 50–60 prosent for supplyskip. Rederiene måtte legge opp store deler av flåten, og flere slet med å betjene gjelden. Konsolideringer som sammenslåingen av Solstad, Farstad og Deep Sea Supply i 2018 var et forsøk på å redusere overkapasitet og bedre utnyttelsen.

Etter 2020 har markedet gradvis bedret seg. Økt oljeinvestering og vekst i havvind har gitt flere oppdrag. I 2023 rapporterte flere norske rederier en utnyttelse på 75–85 prosent, noe som er nær det som anses som et sunt nivå. Historien viser at kapasitetsutnyttelse er en syklisk størrelse som følger oljeprisen og aktivitetsnivået på norsk sokkel.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk rederi, «Nordic Offshore», som eier 15 forsyningsskip. I første kvartal 2024 har selskapet følgende status:

• 12 skip er i full drift hele kvartalet (90 dager).
• 2 skip har vært i opplag i 45 dager hver, men er deretter på kontrakt resten av kvartalet.
• 1 skip har vært under planlagt vedlikehold i 30 dager, men er i drift de resterende 60 dagene.

Beregning av operative dager: (12×90) + (2×45) + (1×60) = 1080 + 90 + 60 = 1230 dager. Totalt tilgjengelige dager (fratrukket vedlikehold): 15×90 − 30 = 1320 dager. Kapasitetsutnyttelse: 1230/1320 = 93,2 prosent.

Hvis gjennomsnittlig dagrate er 180 000 kroner, gir dette en kvartalsinntekt på 1230 × 180 000 = 221,4 millioner kroner. Hadde utnyttelsen vært 80 prosent (1056 operative dager), ville inntekten falt til 190,1 millioner. Forskjellen på 31,3 millioner kroner viser hvor stor innvirkning selv små endringer i utnyttelsen har.

For investorer er det derfor nyttig å sammenligne utnyttelsestallene over flere kvartaler. En tabell som denne kan illustrere utviklingen:

Kvartal	Operative dager	Tilgjengelige dager	Utnyttelse (%)	Gj.sn. dagrate (NOK)	Inntekt (MNOK)
Q1 2023	1150	1320	87,1	160 000	184,0
Q2 2023	1180	1320	89,4	165 000	194,7
Q3 2023	1200	1320	90,9	170 000	204,0
Q4 2023	1220	1320	92,4	175 000	213,5
Q1 2024	1230	1320	93,2	180 000	221,4

Tabellen viser en positiv trend med økende utnyttelse og stigende rater, noe som indikerer et styrket marked.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Kapasitetsutnyttelse er en enkel og intuitiv indikator som raskt gir et bilde av aktivitetsnivået i rederiet.
• Den har direkte sammenheng med inntekter og kontantstrøm, noe som gjør den nyttig for verdsettelse.
• Tallene er lett tilgjengelige i kvartalsrapporter og kan sammenlignes på tvers av selskaper.
• Endringer i utnyttelsen gir tidlige signaler om markedssvingninger.

Ulemper:

• Utnyttelsen sier ingenting om lønnsomheten per oppdrag. Høye rater kombinert med lav utnyttelse kan gi bedre resultat enn lave rater med høy utnyttelse.
• Tallene kan manipuleres eller presenteres på ulike måter (f.eks. ved å ikke inkludere planlagt vedlikehold).
• Sesongvariasjoner og engangshendelser (som storm eller havari) kan gi midlertidige utslag som ikke gjenspeiler den underliggende trenden.
• For investorer som ikke følger bransjen tett, kan det være vanskelig å vurdere om et gitt utnyttelsesnivå er bra eller dårlig uten å kjenne til historiske normalnivåer.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy utnyttelse betyr alltid høy lønnsomhet. Sannheten er at utnyttelsen må sees sammen med ratene. Et rederi kan ha 95 prosent utnyttelse, men hvis dagratene er lave, kan inntektene likevel være utilstrekkelige til å dekke kostnadene. Omvendt kan 70 prosent utnyttelse med svært høye rater gi god fortjeneste.

Misforståelse 2: Lav utnyttelse er alltid et faresignal. Noen ganger legger rederier strategisk opp skip for å presse ratene oppover. Hvis alle aktører holder tilbake kapasitet, kan markedet strammes inn og ratene øke. I slike tilfeller er lav utnyttelse et bevisst valg, ikke en svakhet.

Misforståelse 3: Kapasitetsutnyttelse kan overstige 100 prosent. I teorien kan et skip være i drift mer enn 100 prosent av tiden hvis det opereres døgnet rundt med flere mannskap, men målt i dager kan det maksimalt være 100 prosent. Noen rederier rapporterer imidlertid «kommersiell utnyttelse» over 100 prosent dersom de har kontrakter som overlapper, men det er sjeldent.

Misforståelse 4: Alle rederier beregner utnyttelse på samme måte. Det finnes ingen standardisert definisjon. Noen inkluderer planlagt vedlikehold i tilgjengelige dager, andre gjør det ikke. Derfor er det viktig å lese noteinformasjonen i rapportene før man sammenligner tall.

Oppsummering

Offshore kapasitetsutnyttelse er en av de viktigste nøkkelindikatorene for investorer som følger norske offshore-rederier. Den måler hvor stor andel av flåten som er i aktiv drift og gir dermed et direkte bilde av inntektsgrunnlaget. Samtidig må den alltid vurderes sammen med dagrater, kontraktsdekning og kostnadsstruktur for å gi et fullstendig bilde av lønnsomheten.

Historisk har utnyttelsen i norsk offshore svingt kraftig med oljeprisen og aktivitetsnivået. Etter bunnen i 2016 har den gradvis bedret seg, og i 2023–2024 ligger mange rederier på 75–90 prosent utnyttelse. For aksjeinvestorer er det lurt å følge utviklingen kvartal for kvartal og sammenligne med bransjesnittet.

Husk at kapasitetsutnyttelse er et verktøy, ikke en fasit. Bruk det sammen med andre nøkkeltall som EBITDA-margin, ordrereserve og gjeldsgrad for å ta velinformerte investeringsbeslutninger. Med riktig forståelse kan dette begrepet hjelpe deg å identifisere trender og muligheter i en syklisk og kapitalintensiv bransje.