NPL ratio – enkel forklaring for investorer

Hva er NPL ratio?

NPL ratio står for non-performing loan ratio, på norsk ofte kalt misligholdsandel. Det er et nøkkeltall som viser hvor stor andel av en banks totale utlån som er misligholdt. Et lån regnes som misligholdt når betalingen har vært uteblitt i mer enn 90 dager, eller når det er sannsynlig at låntakeren ikke vil betale tilbake hele beløpet. For en bank er NPL ratio et direkte mål på kredittkvaliteten i utlånsporteføljen. Jo høyere andel misligholdte lån, desto større er risikoen for tap som kan svekke bankens resultat og egenkapital.

Når du som investor vurderer aksjer i banker eller andre finansinstitusjoner, er NPL ratio en av de første tallene du bør se på. Den sier mye om hvor godt banken klarer å velge ut kredittverdige kunder og hvor robust den er i en nedgangstid. I Norge er NPL ratio for de største bankene som DNB, Nordea og Sparebank 1-gruppen vanligvis under 2 prosent. Under finanskrisen i 2008–2009 steg andelen midlertidig, men norske banker kom relativt godt ut sammenlignet med mange europeiske og amerikanske banker.

Det er viktig å skille mellom NPL ratio og faktiske tap. Banker setter av reserver (nedskrivninger) for forventede tap på misligholdte lån. Hvis reservene er tilstrekkelige, kan banken tåle en høyere NPL ratio uten å tape egenkapital. Derfor bør du alltid se NPL ratio i sammenheng med bankens dekningsgrad – forholdet mellom avsetninger og misligholdte lån.

Forstå NPL ratio

For å forstå NPL ratio fullt ut må man vite hva som inngår i telleren og nevneren. Telleren er summen av alle lån der betalingen er mer enn 90 dager forsinket, eller der banken vurderer at låntakeren ikke vil kunne betjene gjelden. Dette inkluderer både lån til bedrifter og privatpersoner. Nevneren er bankens totale utlån før fradrag for nedskrivninger. Ratioen uttrykkes som en prosent.

Eksempel: En bank har totale utlån på 100 milliarder kroner. Av disse er 2 milliarder misligholdt. Da blir NPL ratio = 2 / 100 = 2 prosent. Det betyr at 2 prosent av utlånene ikke blir betalt som avtalt.

NPL ratio er en dynamisk størrelse. Den kan endre seg raskt ved endringer i økonomien. I en høykonjunktur faller den ofte fordi folk og bedrifter har god betalingsevne. I en resesjon stiger den ettersom flere mister jobben eller får likviditetsproblemer. For en investor som følger en bankaksje, er det derfor nyttig å se på utviklingen over flere kvartaler. En plutselig økning i NPL ratio kan være et varsel om kommende tap og lavere utbytte.

Det finnes også varianter av NPL ratio, for eksempel NPL ratio for spesifikke segmenter som boliglån eller næringseiendom. Noen banker rapporterer også NPL ratio etter geografisk område. Ved å bryte ned tallene kan du som investor få et mer presist bilde av hvor risikoen ligger.

Hvordan fungerer NPL ratio?

NPL ratio fungerer som et barometer for bankens kreditthelse. Når ratioen er lav, indikerer det at banken har få problemer med tilbakebetalinger og at kredittstyringen er god. Når ratioen er høy, signaliserer det at mange låntakere sliter, noe som kan tære på bankens inntjening og kapital.

Banker må følge strenge regulatoriske krav til kapitaldekning. En høy NPL ratio binder opp mer kapital fordi myndighetene krever at banken holder høyere egenkapital som buffer mot tap. Dette kan begrense bankens evne til å låne ut mer penger og dermed redusere veksten. For aksjonærer betyr det ofte lavere avkastning på egenkapitalen.

Det er også en sammenheng mellom NPL ratio og bankens finansieringskostnader. Investorer og innskytere blir mer skeptiske til en bank med høy misligholdsandel, noe som kan føre til at banken må betale høyere renter for å låne penger i markedet. I verste fall kan tilliten svekkes så mye at banken får problemer med likviditeten.

For å illustrere: Under bankkrisen i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet steg NPL ratio for flere banker til over 10 prosent. Dette førte til at staten måtte gripe inn med redningspakker. I ettertid ble det innført strengere reguleringer som har bidratt til at norske banker i dag har mye lavere NPL ratio – typisk mellom 0,5 og 2 prosent i normale tider.

Historisk bakgrunn

Begrepet NPL ratio ble for alvor etablert som en standard nøkkelindikator etter bankkrisene på 1990- og 2000-tallet. Før dette hadde banker ofte svært ulike definisjoner av hva som regnes som mislighold, noe som gjorde det vanskelig å sammenligne på tvers av land og institusjoner. Internasjonale reguleringsorganer som Basel-komiteen og Det internasjonale pengefondet (IMF) presset på for harmoniserte definisjoner.

I Norge har Finanstilsynet og Norges Bank lenge overvåket NPL ratio som en del av det finansielle stabilitetsbildet. Etter finanskrisen i 2008 ble det innført strengere rapporteringskrav, og bankene må nå oppgi NPL ratio i sine kvartalsrapporter. Dette har gjort det enklere for investorer å følge med.

Historisk sett har NPL ratio en tendens til å toppe seg ett til to år etter at en resesjon starter. Det skyldes at det tar tid før betalingsproblemer materialiserer seg i form av mislighold. For investorer som ønsker å kjøpe bankaksjer i en nedgangstid, kan det derfor være lurt å vente til NPL ratio når toppen og begynner å falle – da er ofte de verste tapene allerede tatt.

I Norge har vi hatt flere perioder med forhøyet NPL ratio: bankkrisen 1988–1993, finanskrisen 2008–2010 og koronapandemien 2020. I 2020 steg NPL ratio midlertidig, men takket være statlige støtteordninger og lav rente kom mange banker raskt ned igjen. Dette viser at NPL ratio ikke bare avhenger av økonomien, men også av politiske tiltak.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt, men realistisk eksempel med to norske banker: Bank A og Bank B. Begge har totale utlån på 50 milliarder kroner. Bank A har en NPL ratio på 1,5 prosent, mens Bank B har en NPL ratio på 4,5 prosent.

Som investor kan du spørre: Hvorfor har Bank B så høy NPL ratio? Kanskje har den eksponering mot næringseiendom i Oslo som har falt i verdi, eller den har en aggressiv utlånspolitikk. Uansett årsak indikerer den høye ratioen høyere risiko. Hvis du sammenligner aksjekursene, bør Bank B handles til en lavere pris i forhold til bokført verdi for å kompensere for risikoen.

En graf over utviklingen i NPL ratio for begge banker over de siste fem årene ville vist om Bank Bs problemer er nye eller vedvarende. Hvis Bank B har hatt en jevnt høy ratio, kan det være et strukturelt problem. Hvis den plutselig har steget, kan det skyldes en midlertidig sjokk. I så fall kan aksjen være en kjøpsmulighet hvis du tror på bedring.

Fordeler og ulemper

Fordeler med NPL ratio:

• Enkelt og intuitivt mål på kredittrisiko.
• Gjør det mulig å sammenligne banker på tvers av land og tid.
• Myndigheter og sentralbanker bruker det for å overvåke finansiell stabilitet.
• For investorer gir det et tidlig varsel om potensielle tap.

Ulemper med NPL ratio:

• Tallene er historiske og etterslepende – de viser hva som allerede har skjedd.
• Definisjoner kan variere litt mellom banker og land, selv om det er blitt mer standardisert.
• NPL ratio sier ingenting om hvor godt banken er forberedt på tapene (dekningsgrad må også vurderes).
• En lav NPL ratio kan gi falsk trygghet hvis banken har store eksponeringer mot risikable sektorer som ikke ennå har slått ut i mislighold.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Lav NPL ratio betyr alltid at banken er trygg. Sannheten er at en lav NPL ratio kan skyldes at banken har solgt unna misligholdte lån eller skrevet dem ned aggressivt. I tillegg kan banken ha store lån som ennå ikke er misligholdt, men som står i fare for å bli det. Derfor må du se på kvaliteten i hele porteføljen.

Misforståelse 2: NPL ratio er det samme som tapsprosent. Nei. NPL ratio måler andelen lån som er misligholdt, mens tapsprosenten (loss ratio) måler hvor stor andel av lånene som faktisk blir tapt. Fordi banker setter av reserver, kan tapene bli lavere enn misligholdsandelen.

Misforståelse 3: Høy NPL ratio betyr at banken går konkurs. Ikke nødvendigvis. Mange banker har overlevd perioder med høy NPL ratio ved å styrke kapitalen eller få statlig støtte. Det er først når misligholdet overstiger bankens evne til å bære tap at det blir kritisk.

Misforståelse 4: NPL ratio er bare relevant for bankaksjer. Selv om det er mest brukt for banker, kan også andre kredittgivere som kredittforetak, forbrukslånselskaper og eiendomsfond ha nytte av å oppgi NPL ratio. Som investor i slike selskaper bør du også etterspørre dette tallet.

Oppsummering

NPL ratio er en av de viktigste indikatorene for å vurdere kredittrisikoen i en bank eller annen utlånsvirksomhet. Den forteller deg hvor stor andel av utlånene som ikke blir betalt som avtalt, og dermed hvor sannsynlig det er at banken vil oppleve tap. For investorer i bankaksjer er det et uunnværlig verktøy i analysen.

Husk at NPL ratio må sees i sammenheng med andre faktorer som dekningsgrad, kapitaldekning og den generelle økonomiske syklusen. En isolert lav ratio er ingen garanti for trygghet, og en høy ratio er ikke nødvendigvis dødsdom for aksjen. Bruk NPL ratio som et filter for å identifisere banker som fortjener nærmere gransking, og følg utviklingen over tid.

I en norsk kontekst har vi vært heldige med relativt lave NPL ratioer de siste tiårene, men det kan endre seg raskt. Ved å forstå dette begrepet bedre, står du sterkere som investor når du skal vurdere banker og andre kredittinstitusjoner.