Normalisert same-store sales – forklaring og eksempler

Hva er normalisert same-store sales?

Normalisert same-store sales er et nøkkeltall som kombinerer to viktige konsepter innen finansanalyse: same-store sales (sammenlignbare butikksalg) og normalisering. Same-store sales måler salgsutviklingen i butikker som har vært åpne i minst ett år, slik at veksten ikke skyldes nyåpninger eller nedleggelser. Normalisering innebærer å justere for engangsposter – for eksempel ekstraordinære rabatter, butikkrenoveringer som midlertidig stenger salg, eller regnskapsmessige endringer – for å avdekke den underliggende driftsutviklingen.

For en investor som analyserer en norsk kleskjede, vil total salgsvekst på 15 prosent kunne skyldes at selskapet har åpnet ti nye butikker. Men hvis de eksisterende butikkene samtidig har hatt en nedgang på 2 prosent, er det et svakhetstegn. Normalisert same-store sales fanger opp denne nedgangen ved å isolere effekten av de eksisterende butikkene og justere for hendelser som en engangssalgskampanje i forbindelse med en butikkåpning.

Dette nøkkeltallet er spesielt nyttig i detaljhandel, restaurantnæringen og andre bransjer med fysiske utsalgssteder. Det gir et mer pålitelig bilde av om selskapets kjernedrift faktisk vokser, eller om veksten kun er et resultat av ekspansjon eller ekstraordinære hendelser.

Forstå normalisert same-store sales

For å forstå normalisert same-store sales må man først skille mellom total salgsvekst og organisk vekst. Total salgsvekst inkluderer alle inntekter fra alle butikker, uavhengig av når de åpnet. Organisk vekst måles ofte ved same-store sales, men uten justeringer for engangsposter. Normalisert same-store sales går et skritt videre: det fjerner effekten av ikke-gjentakende hendelser som kan gi et forvrengt bilde.

Tenk på en norsk dagligvarekjede som i fjor hadde en ekstraordinær rabattuke i forbindelse med en jubileumskampanje. Denne uken økte salget midlertidig, men ga ikke et varig løft. Hvis man ikke justerer for dette, vil fjorårets salgstall være unormalt høye, og årets vekst vil fremstå lavere enn den egentlig er. Normalisering justerer fjorårets salg ned til et «normalt» nivå, slik at sammenligningen blir rettferdig.

En annen viktig dimensjon er at normalisering også kan omfatte justeringer for butikkrenoveringer. Hvis en butikk har vært stengt i to uker for oppussing, vil salget i den perioden være null. Uten normalisering vil same-store sales for den butikken vise et fall, selv om butikken etter renoveringen kan ha høyere salg. Normalisert same-store sales kan estimere hva salget ville vært uten stengingen, eller ekskludere butikken fra perioden den var stengt.

Hvordan fungerer normalisert same-store sales?

Beregningen av normalisert same-store sales følger en strukturert prosess. Først identifiserer man butikkene som skal inkluderes – typisk de som har vært åpne i minst 12 måneder og som ikke har gjennomgått vesentlige endringer (som flytting eller totalrenovering). Deretter beregner man salgsendringen for disse butikkene fra ett år til et annet. Til slutt justerer man salgstallene for engangsposter.

En enkel formel kan uttrykkes slik:

Normalisert same-store sales = (Justert salg inneværende år / Justert salg foregående år) – 1

Hvor «justert salg» er det rapporterte salget for butikkene i porteføljen, fratrukket anslåtte engangseffekter. For eksempel: Hvis en butikk i fjor hadde en ekstraordinær rabattkampanje som økte salget med 500 000 NOK, justerer man fjorårets salg ned med dette beløpet før man beregner veksten.

I praksis publiserer de fleste børsnoterte detaljhandelsselskaper både rapportert same-store sales og normalisert same-store sales i sine kvartalsrapporter. For investorer er det viktig å lese fotnotene for å forstå hvilke justeringer som er gjort. Noen selskaper justerer kun for åpningstider og butikkareal, mens andre også tar hensyn til valutaeffekter eller engangsrabatter.

Historisk bakgrunn

Konseptet same-store sales oppsto i USA på 1990-tallet, da detaljhandelskjeder som Walmart og McDonald’s begynte å rapportere «comparable store sales» for å gi investorer et bedre bilde av underliggende drift. Før dette fokuserte analytikere hovedsakelig på total omsetning, noe som ofte skjulte svak drift i eksisterende butikker bak en fasade av ekspansjon.

Normalisering av same-store sales ble gradvis vanligere etter regnskapsskandalene tidlig på 2000-tallet, da investorer ble mer oppmerksomme på hvordan engangsposter kunne forvrenge resultater. Selskaper som Enron og WorldCom hadde brukt aggressive justeringer for å pynte på inntjeningen, noe som førte til strengere krav om å skille mellom driftsresultat og engangsposter.

I Norge har normalisert same-store sales blitt standard i rapporteringen for børsnoterte detaljhandelsselskaper som Europris, XXL og Norwegian Outlet. Finanstilsynet har også gitt veiledning om at engangsposter bør opplyses separat i årsrapporter, noe som gjør det lettere for investorer å beregne normaliserte nøkkeltall selv.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt norsk selskap, «Norsk Møbelkjede AS», som har 20 butikker. I 2023 var totalomsetningen 200 millioner NOK. I 2024 økte omsetningen til 230 millioner NOK, en vekst på 15 prosent. Men i 2024 åpnet selskapet to nye butikker som bidro med 20 millioner NOK. Samtidig gjennomførte en av de eksisterende butikkene en omfattende renovering som stengte butikken i én måned, noe som reduserte salget med 2 millioner NOK sammenlignet med normal drift.

For å beregne normalisert same-store sales gjør vi følgende:

Normalisert same-store sales = (192 / 175) – 1 = 0,097 = 9,7 prosent.

Dette viser at den underliggende veksten i eksisterende butikker var 9,7 prosent, ikke 15 prosent som totalveksten indikerte. Investoren får dermed et mer realistisk bilde av kjernedriften.

Fordeler og ulemper

Fordeler

Normalisert same-store sales gir et renere bilde av organisk vekst. Det hjelper investorer å skille mellom vekst drevet av ekspansjon og vekst drevet av økt salg i eksisterende butikker. Videre gjør justeringene det mulig å sammenligne resultater på tvers av perioder uten at engangshendelser forstyrrer bildet. For ledelsen gir det et verktøy for å evaluere butikksjefenes prestasjoner uavhengig av eksterne faktorer.

Ulemper

Den største ulempen er at normalisering krever skjønn. Hva som regnes som en engangspost kan variere mellom selskaper, og noen kan utnytte dette til å fremstille resultatene i et bedre lys. For eksempel kan et selskap klassifisere en permanent kostnadsreduksjon som en engangspost for å øke normalisert inntjening. I tillegg krever beregningen detaljert innsikt i selskapets butikknivådata, noe som ofte ikke er offentlig tilgjengelig for eksterne analytikere.

En annen utfordring er at normalisert same-store sales ikke fanger opp endringer i butikkareal eller produktmiks. Hvis en butikk utvider arealet, vil salgsveksten delvis skyldes mer plass, ikke økt effektivitet. Noen selskaper justerer også for dette, men det gjør nøkkeltallet enda mer komplekst.

Vanlige misforståelser

En utbredt misforståelse er at normalisert same-store sales er det samme som total salgsvekst. Det stemmer ikke – totalveksten inkluderer alle butikker, mens same-store sales kun omfatter eksisterende enheter. Normalisering legger til et ekstra lag av justeringer.

En annen misforståelse er at et positivt normalisert same-store sales alltid er bra. Selv om det indikerer vekst, kan det skjule underliggende problemer hvis veksten kommer fra prisøkninger snarere enn volumvekst. For eksempel kan en butikk øke salget med 5 prosent ved å sette opp prisene, men samtidig selge færre enheter. Volumet kan være synkende, noe som er et faresignal på lang sikt.

Mange tror også at normalisert same-store sales er et objektivt mål. I virkeligheten er det avhengig av selskapets definisjoner og justeringer. To selskaper i samme bransje kan rapportere helt ulike tall for samme underliggende utvikling, avhengig av hvor aggressive de er i normaliseringen. Derfor bør investorer alltid lese notene til regnskapet for å forstå hva som er gjort.

Oppsummering

Normalisert same-store sales er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå den sanne underliggende veksten i en detaljhandelsvirksomhet. Ved å isolere salgsutviklingen i eksisterende butikker og justere for engangsposter, gir det et mer presist bilde enn total omsetningsvekst alene.

For å bruke nøkkeltallet effektivt må man være oppmerksom på hvilke justeringer selskapet har gjort, og om definisjonen av engangsposter er konsistent over tid. Sammenligning på tvers av selskaper krever at man setter seg inn i hvert enkelt selskaps rapporteringspraksis.

Til tross for sine svakheter er normalisert same-store sales en av de mest nyttige indikatorene for å vurdere om en detaljhandelsaksje har sunn drift. Særlig i en tid hvor mange norske detaljhandelsselskaper ekspanderer aggressivt, er det avgjørende å kunne skille mellom vekst fra nye butikker og reell vekst i eksisterende enheter.