Normalisert nettomargin – Hva det er og hvordan du bruker det

Hva er normalisert nettomargin?

Normalisert nettomargin er et lønnsomhetsmål som viser hvor mye overskudd et selskap tjener per krone i inntekt, etter at alle engangsposter og uvanlige hendelser er fjernet. Mens den vanlige nettomarginen tar utgangspunkt i det rapporterte nettoresultatet, justerer den normaliserte versjonen for poster som ikke gjenspeiler den løpende driften. Dette kan være gevinster eller tap ved salg av eiendeler, nedskrivninger, omstillingskostnader, eller skattekreditter.

Målet er å gi et mer rettferdig bilde av selskapets underliggende inntjeningsevne. For en norsk investor som vurderer aksjer på Oslo Børs, kan normalisert nettomargin være et nyttig verktøy for å sammenligne selskaper i samme bransje, spesielt når enkelte år har vært preget av store engangshendelser.

Tenk på normalisert nettomargin som et filter som fjerner støyen fra regnskapet. Det hjelper deg å se om selskapet faktisk tjener penger på sin kjernevirksomhet, eller om resultatet er kunstig blåst opp av en engangsgevinst.

Forstå normalisert nettomargin

For å forstå normalisert nettomargin må du først være komfortabel med begrepet nettomargin. Nettomargin beregnes som nettoresultat delt på totale inntekter, uttrykt i prosent. Hvis et selskap har 100 millioner kroner i inntekter og 10 millioner i nettoresultat, er nettomarginen 10 prosent.

Problemet oppstår når nettoresultatet inneholder store engangsposter. For eksempel solgte Equinor i 2022 en andel av en oljeplattform og bokførte en gevinst på flere milliarder kroner. Den rapporterte nettomarginen det året ble kunstig høy. En investor som kun ser på den rapporterte marginen, kan tro at selskapet har blitt mer lønnsomt i driften, mens det egentlig skyldes en engangshendelse.

Normalisert nettomargin tar høyde for dette ved å justere nettoresultatet. Hvis engangsgevinsten utgjorde 2 milliarder kroner, trekkes den fra nettoresultatet før marginen beregnes. Resultatet er et mål på hva selskapet tjener på normal drift. For norske investorer er dette spesielt relevant for selskaper innen olje, shipping og eiendom, hvor store engangsposter er vanlige.

Hvordan fungerer normalisert nettomargin?

Beregningen av normalisert nettomargin følger en enkel formel:

Normalisert nettomargin = (Normalisert nettoresultat / Inntekter) × 100 %

Der normalisert nettoresultat er definert som:

Normalisert nettoresultat = Rapportert nettoresultat – Engangsposter (etter skatt)

Engangsposter kan være positive (gevinster) eller negative (tap). Det er viktig å justere for skatteeffekten av postene, siden de ofte er oppgitt før skatt i resultatregnskapet. For eksempel, hvis en engangsgevinst på 100 millioner kroner er før skatt, og skattesatsen er 22 prosent, er nettoeffekten 78 millioner kroner.

La oss se på et konkret eksempel med et norsk industriselskap. I 2023 hadde Selskapet AS inntekter på 500 millioner kroner. Rapportert nettoresultat var 60 millioner kroner, men inkluderte en nedskrivning på 20 millioner kroner (før skatt) på et lager. Skattesatsen er 22 prosent. Normalisert nettoresultat blir: 60 millioner + (20 millioner × (1 – 0,22)) = 60 + 15,6 = 75,6 millioner kroner. Normalisert nettomargin blir 75,6 / 500 = 15,1 prosent, mot rapportert margin på 12 prosent.

Tabellen nedenfor viser hvordan normalisert nettomargin kan variere over tid for et fiktivt norsk selskap, Norva Industrier.

Historisk bakgrunn

Bruken av normaliserte resultatmål vokste frem i USA på 1980-tallet i takt med at investorer og analytikere ble mer opptatt av underliggende inntjening. Før dette var det vanlig å fokusere på rapporterte resultater, men store engangsposter skapte ofte misvisende trender. I Norge ble begrepet mer utbredt etter finanskrisen i 2008, da mange selskaper bokførte store nedskrivninger og omstillingskostnader.

Oslo Børs innførte etter hvert krav om at selskaper i børsnoterte prospekter skulle presentere justerte resultater. I dag inkluderer de fleste norske børsnoterte selskaper en avstemming av justert (normalisert) resultat i sine kvartalsrapporter. Dette gjør det enklere for investorer å sammenligne selskaper på tvers av bransjer.

Likevel er det ingen standardisert definisjon av hva som skal regnes som en engangspost. Selskaper kan ha insentiver til å klassifisere vanlige kostnader som engangsposter for å pynte på det underliggende resultatet. Derfor er det viktig å lese notene i regnskapet og forstå hvilke justeringer som er gjort.

Praktisk eksempel

Vi tar utgangspunkt i et fiktivt norsk selskap, Norva Industrier, som produserer maskindeler. Tabellen nedenfor viser rapportert og normalisert nettomargin for årene 2022–2024.

En graf som viser utviklingen av de to marginene over tid ville vist at den normaliserte linjen er jevnere og gir et mer realistisk bilde av trenden. Uten normalisering kan en investor tro at 2023 var et spesielt godt år, mens selskapet egentlig slet med økte kostnader.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og sammenlignbart lønnsomhetsbilde over flere år.
• Hjelper investorer å skille mellom engangshendelser og driftsmessig utvikling.
• Nyttig ved verdsettelse, fordi normalisert inntjening ofte brukes i DCF-modeller.
• Reduserer støyen i regnskapet, spesielt for selskaper med mange oppkjøp eller salg.

Ulemper:

• Krever at investoren selv gjør justeringer eller stoler på selskapets klassifisering av engangsposter.
• Selskaper kan misbruke begrepet ved å klassifisere vanlige kostnader som engangsposter.
• Normalisert margin kan være mindre relevant for selskaper som har en forretningsmodell bygget på hyppige engangstransaksjoner (for eksempel eiendomsutviklere).
• Historiske justeringer kan være subjektive, og to analytikere kan komme frem til ulike normaliserte marginer for samme selskap.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Normalisert nettomargin er alltid bedre enn rapportert margin. Sannheten er at normalisert margin kan være både høyere og lavere, avhengig av om engangspostene var positive eller negative. Målet er ikke å gi et høyere tall, men et mer representativt tall.

Misforståelse 2: Engangsposter er alltid negative. Nei, salg av eiendeler, skattekreditter eller forsikringsoppgjør kan gi positive engangsposter som blåser opp marginen midlertidig.

Misforståelse 3: Normalisert nettomargin kan brukes alene for å vurdere et selskap. Margin er bare ett av mange nøkkeltall. Den må sees i sammenheng med kontantstrøm, gjeld, vekst og bransjespesifikke forhold. Et selskap med høy normalisert margin, men negativ kontantstrøm, kan likevel være i trøbbel.

Misforståelse 4: Alle selskaper oppgir normalisert margin på samme måte. Det finnes ingen offisiell standard. Selskaper kan ha ulike definisjoner, så du bør alltid lese notene i regnskapet for å forstå hva som er justert.

Oppsummering

Normalisert nettomargin er et kraftig verktøy for å avdekke den sanne, underliggende lønnsomheten i et selskap. Ved å fjerne engangsposter får du et mer stabilt bilde som er lettere å sammenligne over tid og mellom selskaper. For norske investorer er dette spesielt nyttig i bransjer preget av store, uregelmessige hendelser.

Husk at normalisert margin ikke er en fasit. Den avhenger av subjektive vurderinger av hva som er en engangspost. Bruk den derfor sammen med andre nøkkeltall, og les alltid selskapets egne justeringer kritisk. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger og unngå å bli lurt av regnskapsstøy.