Normalisert earnings yield – En komplett guide for investorer

Hva er normalisert earnings yield?

Normalisert earnings yield er et verdsettelsesmål som viser hvor mye et selskap tjener per aksje i forhold til aksjekursen, etter at inntjeningen er justert for engangsposter og normale konjunktursvingninger. Mens vanlig earnings yield bruker rapportert resultat per aksje (EPS) fra siste regnskapsår, bruker normalisert earnings yield en «normalisert» EPS som representerer selskapets underliggende, mer bærekraftige inntjening.

For å forstå forskjellen: Hvis et norsk selskap i 2023 hadde en engangsinntekt på 5 kroner per aksje fra salg av en eiendom, vil rapportert EPS være kunstig høy. En normalisert EPS fjerner denne engangsposten og gir et mer korrekt bilde av den løpende driften. Resultatet er en earnings yield som bedre reflekterer selskapets fremtidige inntjeningspotensial.

Målet uttrykkes i prosent og er inversen av P/E-forholdet. For eksempel gir en normalisert P/E på 20 en normalisert earnings yield på 5 prosent (1/20 = 0,05). Jo høyere yield, desto mer tjener selskapet i forhold til aksjekursen – alt annet likt.

Forstå normalisert earnings yield

Kjernen i normalisert earnings yield er justeringen av inntjeningen. Selskaper opplever ofte engangshendelser som salg av virksomheter, nedskrivninger, omstillingskostnader eller regnskapsmessige endringer. I tillegg har mange bransjer sykliske svingninger – for eksempel opplever oljeselskaper som Equinor perioder med høye og lave oljepriser. En normalisert EPS tar hensyn til dette ved å beregne et gjennomsnitt over flere år eller justere for kjente engangsposter.

For investorer gir dette et mer stabilt sammenligningsgrunnlag. I stedet for å bli villedet av et enkelt års ekstreme resultater, kan man se hva selskapet «egentlig» tjener i en normal driftssituasjon. Dette er spesielt viktig for verdiinvestorer som ønsker å kjøpe aksjer til en pris som reflekterer underliggende inntjening, ikke midlertidige svingninger.

En annen fordel er at normalisert earnings yield gjør det lettere å sammenligne selskaper på tvers av bransjer. For eksempel kan et syklisk industriselskap og et stabilt forsyningsselskap ha svært ulike rapporterte P/E-tall i et gitt år, men normaliserte tall kan avsløre hvilket selskap som faktisk gir best avkastning på aksjekursen over tid.

Hvordan fungerer normalisert earnings yield?

Beregningen følger samme struktur som vanlig earnings yield, men med justert teller. Formelen er:

Normalisert earnings yield = (Normalisert EPS / Markedspris per aksje) × 100

Her er normalisert EPS den kritiske variabelen. For å finne den må investoren:

1. Identifisere engangsposter: Gå gjennom resultatregnskapet for de siste 3–5 årene og noter poster som ikke forventes å gjenta seg, som gevinst ved salg av anleggsmidler, nedskrivninger, omstruktureringskostnader eller store avsetninger. 2. Justere for sykliske effekter: For sykliske selskaper kan man beregne gjennomsnittlig EPS over en hel konjunktursyklus (ofte 5–10 år) eller bruke en bransjespesifikk normaliseringsmetode. 3. Bruke konsensusestimater: Mange analytikere publiserer normaliserte EPS-estimater for fremtidige perioder. Disse kan brukes som et utgangspunkt, men investoren bør alltid gjøre egne vurderinger.

La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap. Anta at selskapet XYZ har en aksjekurs på 200 NOK. Rapportert EPS for 2023 var 15,00 NOK, men dette inkluderer en engangsinntekt på 3,00 NOK per aksje. Normalisert EPS blir da 12,00 NOK. Normalisert earnings yield blir (12,00 / 200) × 100 = 6,0 prosent. Til sammenligning ville vanlig earnings yield vært (15,00 / 200) × 100 = 7,5 prosent – et mer optimistisk bilde som ikke gjenspeiler den underliggende driften.

Historisk bakgrunn

Konseptet med normalisert inntjening har røtter i verdsettelsesteori fra tidlig 1900-tall, men ble popularisert av investorer som Benjamin Graham og David Dodd. I deres bok «Security Analysis» (1934) argumenterte de for at investorer bør se bort fra midlertidige svingninger og fokusere på «normal inntjeningsevne» for å fastslå en aksjes virkelige verdi.

Senere har økonomer som Robert Shiller videreutviklet ideen med syklisk justert P/E (CAPE), som bruker gjennomsnittlig inflasjonsjustert inntjening over 10 år. Normalisert earnings yield er i praksis en enklere versjon av dette, tilpasset investorer som ønsker en rask, men mer nøyaktig verdsettelse enn rå P/E.

I Norge har metoden blitt stadig mer utbredt blant profesjonelle forvaltere og private investorer, særlig i forbindelse med analyse av sykliske selskaper som olje, shipping og bygg. Finansportalen og flere norske meglerhus publiserer i dag normaliserte nøkkeltall for de største selskapene på Oslo Børs.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk selskap, «Nordic Industri», som er syklisk og har hatt varierende resultater de siste årene. Tabellen under viser rapportert EPS, identifiserte engangsposter, normalisert EPS, aksjekurs og beregnet normalisert earnings yield for perioden 2020–2023.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i Nordic Industri, gir den normaliserte earnings yielden et mer konsistent bilde. Gjennomsnittlig yield over perioden er omtrent 5,7 prosent, noe som kan sammenlignes med alternative investeringer som obligasjoner eller andre aksjer. Hvis yielden er høyere enn forventet avkastning på sammenlignbare selskaper, kan aksjen være undervurdert.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Gir et mer stabilt og pålitelig verdsettelsesgrunnlag ved å fjerne støy fra engangsposter.
• Gjør det lettere å sammenligne selskaper over tid og på tvers av bransjer.
• Hjelper investorer å unngå å betale for mye for aksjer basert på midlertidig høy inntjening.
• Kan brukes som et verktøy for å identifisere undervurderte aksjer i sykliske bransjer.

Ulemper:

• Krever subjektive vurderinger – to analytikere kan komme frem til ulik normalisert EPS for samme selskap.
• Historisk normalisering fanger ikke nødvendigvis opp fremtidige endringer i selskapets forretningsmodell eller bransjestruktur.
• Kan gi et for optimistisk bilde hvis man ikke justerer for strukturelle nedgangstrender.
• Mindre egnet for selskaper med svært ustabil inntjening eller hyppige oppkjøp og salg.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Normalisert earnings yield er alltid bedre enn vanlig earnings yield. Sannheten er at normalisert yield er mer relevant for sykliske selskaper eller selskaper med mange engangsposter. For stabile selskaper med jevn inntjening gir vanlig earnings yield ofte samme informasjon.

Misforståelse 2: Du kan bare bruke gjennomsnittlig EPS over 5 år som normalisert EPS. Gjennomsnitt kan være et godt utgangspunkt, men det tar ikke hensyn til vekst eller strukturelle endringer. En grundig normalisering krever at du forstår hvilke poster som er engangs og hva som er normal drift.

Misforståelse 3: Høy normalisert earnings yield betyr alltid at aksjen er et kjøp. En høy yield kan også skyldes at markedet priser inn høy risiko, for eksempel fallende inntjening eller bransjeproblemer. Yielden må alltid ses i sammenheng med selskapets vekstutsikter, konkurranseposisjon og balanse.

Oppsummering

Normalisert earnings yield er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å se forbi regnskapsmessig støy og vurdere en aksjes underliggende verdi. Ved å justere inntjeningen for engangsposter og sykliske effekter får man et mer stabilt mål på hvor mye selskapet tjener i forhold til aksjekursen.

Metoden er enkel å forstå, men krever øvelse og skjønn for å anvende riktig. Den bør brukes sammen med andre nøkkeltall som P/E, fri kontantstrøm yield og egenkapitalavkastning. For norske investorer er normalisert earnings yield spesielt nyttig ved analyse av sykliske selskaper på Oslo Børs, som olje, shipping og industri.

Husk at ingen enkelt nøkkeltall gir hele bildet. En grundig investeringsbeslutning tar hensyn til både kvantitative og kvalitative faktorer. Normalisert earnings yield er et utmerket sted å starte for å få et mer realistisk inntrykk av hva en aksje faktisk er verdt.