Hva er Normalisert ARPU?

Normalisert ARPU er en justert versjon av den kjente metrikken ARPU (average revenue per user). Mens vanlig ARPU beregnes som total inntekt delt på antall brukere i en periode, tar normalisert ARPU et skritt videre ved å fjerne inntekter som skyldes engangshendelser eller sesongmessige svingninger. Målet er å gi et mer realistisk bilde av hvor mye inntekt selskapet tjener på hver enkelt kunde i normal drift.

For en investor som analyserer aksjer i selskaper som Telenor, Schibsted eller Kahoot!, kan vanlig ARPU være misvisende. Et kvartal med mange nye abonnenter som får rabatter, eller et salg av tilleggstjenester som ikke gjentar seg, kan blåse opp eller trekke ned ARPU. Normalisert ARPU glatter ut disse ekstremene og viser den underliggende trenden.

Metrikken er mest utbredt i bransjer med gjentagende inntekter, som telekommunikasjon, strømmetjenester (Netflix, Viaplay), programvare som tjeneste (SaaS) og mediehus med abonnementsmodeller. I Norge er det spesielt relevant for børsnoterte selskaper som Telenor, Schibsted og Atea, men også for mindre vekstselskaper på Euronext Growth.

Forstå Normalisert ARPU

For å forstå normalisert ARPU må man først være komfortabel med vanlig ARPU. ARPU sier noe om gjennomsnittsinntekten per bruker i en gitt periode – ofte månedlig eller årlig. Hvis et selskap har 1 million brukere og en kvartalsinntekt på 300 millioner kroner, er ARPU 300 kroner per bruker per kvartal. Men dette tallet kan skjule viktige detaljer.

Engangsinntekter kan være alt fra salg av utstyr (mobiler, modemer) til oppsettsgebyrer, kampanjerabatter som utløper, eller inntekter fra salg av eiendeler. Sesongvariasjoner er typiske for mediehus: Schibsted kan ha høyere annonseinntekter i desember, noe som gir et kunstig høyt ARPU i det kvartalet. Normalisering justerer for slike effekter slik at man kan sammenligne ARPU fra kvartal til kvartal eller mellom selskaper med ulik regnskapspraksis.

Normalisert ARPU er derfor et verktøy for å avdekke den underliggende inntjeningsevnen. Hvis et selskap rapporterer fallende vanlig ARPU, men stabil normalisert ARPU, kan det tyde på at fallet skyldes midlertidige faktorer. Motsatt kan en økning i vanlig ARPU som skyldes engangssalg, være mindre imponerende enn den ser ut.

Hvordan fungerer Normalisert ARPU?

Beregningen av normalisert ARPU følger samme logikk som vanlig ARPU, men med justeringer i telleren. Formelen er:

Normalisert ARPU = (Total inntekt – Engangsinntekter – Sesongjusteringer) / Gjennomsnittlig antall brukere i perioden

Engangsinntekter identifiseres ofte i selskapets regnskapsrapporter under poster som «andre inntekter», «gevinster ved salg» eller spesifiserte engangsposter. Sesongjusteringer kan gjøres ved å sammenligne med samme periode året før eller bruke glidende gjennomsnitt.

I praksis må investoren eller analytikeren gå gjennom selskapets kvartalsrapporter og notere seg hvilke inntektsposter som er av engangskarakter. For eksempel kan Telenor i et gitt kvartal ha solgt en større portefølje av mobiltelefoner til bedrifter, noe som ga en ekstraordinær inntekt på 200 millioner kroner. Denne inntekten bør trekkes fra før ARPU beregnes for å få et bilde av den løpende abonnementsinntekten.

Det finnes ingen fasit på hva som skal normaliseres bort – det krever skjønn og bransjekunnskap. Derfor kan normalisert ARPU variere mellom ulike analytikere. Likevel er metrikken mye brukt fordi den gir et mer sammenlignbart grunnlag for verdivurdering og trendanalyse.

Historisk bakgrunn

ARPU som begrep oppsto i telekommunikasjonsbransjen på 1990-tallet, da mobiloperatører trengte et mål på hvor mye inntekt de i snitt tjente per abonnent. Etter hvert som abonnementsmodeller spredte seg til andre bransjer, ble ARPU tatt i bruk av strømmetjenester, mediehus og programvareselskaper.

Normalisert ARPU utviklet seg som et svar på et behov for mer sammenlignbare tall. I telekombransjen var det vanlig at operatører solgte mobiltelefoner med store subsidier, noe som ga store engangsinntekter men også fremtidige bindinger. Analytikere begynte å justere ARPU for å skille mellom inntekter fra salg av hardware og løpende tjenesteinntekter.

I Norge ble normalisert ARPU særlig relevant da Telenor og Telia konkurrerte hardt om mobilkunder, og kampanjer med gratis perioder eller rabatterte abonnementer gjorde det vanskelig å sammenligne underliggende vekst. Samtidig har mediehus som Schibsted og Amedia tatt i bruk metrikken for å analysere utviklingen i digitale abonnementer, der engangstilbud og introduksjonspriser er vanlige.

I dag er normalisert ARPU en standard del av verktøykassen for aksjeanalytikere som følger selskaper med gjentagende inntekter, og den inngår ofte i verdsettelsesmodeller som DCF eller sammenlignbare selskaper.

Praktisk eksempel

La oss se på et forenklet eksempel med Telenor Norge. Anta at Telenor i første kvartal 2024 rapporterer følgende:

  • Totalt antall mobilabonnenter: 3,0 millioner
  • Total inntekt fra mobilvirksomhet i Norge: 4,5 milliarder kroner
  • Herav engangsinntekter fra salg av mobiltelefoner og oppsettsgebyrer: 300 millioner kroner
  • Sesongjustering: Første kvartal er normalt svakere på grunn av færre reiser og lavere roaminginntekter, men vi lar det ligge for enkelhets skyld.

    • Vanlig ARPU per kvartal: 4 500 000 000 / 3 000 000 = 1 500 kroner per bruker. Normalisert ARPU: (4 500 000 000 – 300 000 000) / 3 000 000 = 1 400 kroner per bruker.

    Forskjellen på 100 kroner skyldes engangsinntekter. Hvis vi sammenligner med andre kvartaler, kan vi sette opp en enkel tabell:

    KvartalVanlig ARPU (NOK)Normalisert ARPU (NOK)Kommentar
    Q1 20241 5001 400Høyt engangssalg av mobiler
    Q2 20241 4501 420Normalt kvartal
    Q3 20241 5201 410Sesong for nye abonnementer, men justert
    Q4 20241 6001 430Julekampanjer gir ekstra inntekter, men normalisert viser stabil trend
    Tabellen viser at mens vanlig ARPU svinger mellom 1 450 og 1 600 kroner, ligger normalisert ARPU stabilt rundt 1 400–1 430 kroner. Det indikerer at den underliggende inntjeningen per bruker er stabil, og at svingningene i vanlig ARPU skyldes engangshendelser.

    For en investor er dette nyttig for å vurdere om selskapet faktisk klarer å øke verdien per kunde over tid, eller om veksten er drevet av midlertidige faktorer.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Gir et mer stabilt og forutsigbart bilde av inntjening per bruker, noe som gjør det lettere å oppdage trender.
  • Øker sammenlignbarheten mellom selskaper i samme bransje, spesielt når de har ulik regnskapspraksis eller ulike kampanjer.
  • Hjelper investorer med å skille mellom organisk vekst og vekst drevet av engangshendelser.
  • Nyttig i verdsettelsesmodeller der man trenger et langsiktig estimat for inntekt per kunde.

    • Ulemper:

  • Krever innsikt i selskapets regnskap og evne til å identifisere engangsposter – ikke alle investorer har tilgang til detaljert informasjon.
  • Normalisering er subjektiv; to analytikere kan komme frem til ulike tall, noe som svekker påliteligheten.
  • Risiko for at man normaliserer bort viktige signaler, for eksempel hvis et selskap bevisst bruker kampanjer for å tiltrekke seg nye kunder som senere betaler full pris.
  • Metrikken sier ingenting om kundetilfredshet eller sannsynlighet for oppsigelse (churn), så den må suppleres med andre nøkkeltall.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at normalisert ARPU alltid er lavere enn vanlig ARPU. Det er ikke nødvendigvis sant. Hvis et selskap i en periode har hatt ekstraordinært høye rabatter eller tap av kunder, kan normalisert ARPU faktisk være høyere fordi man fjerner negative engangseffekter. Normalisering handler om å fjerne alt som ikke er gjentagende, både positive og negative.

En annen misforståelse er at normalisert ARPU er et fasitsvar på selskapets verdi. Det er bare én av mange faktorer. Et selskap kan ha høy normalisert ARPU, men likevel være en dårlig investering hvis kundebasen krymper raskt (høy churn) eller hvis kostnadene per kunde er for høye.

Noen tror også at normalisert ARPU er en offisiell rapportert metrikk. De fleste selskaper rapporterer kun vanlig ARPU, og normalisering gjøres av eksterne analytikere. Det finnes unntak, som enkelte SaaS-selskaper som frivillig oppgir justerte tall, men det er ikke standard.

Til slutt: normalisert ARPU fjerner ikke sesongvariasjoner helt, med mindre man også justerer for det. Mange investorer glemmer at sesongjustering er en egen prosess som bør gjøres i tillegg til fjerning av engangsposter.

Oppsummering

Normalisert ARPU er et kraftig verktøy for investorer som ønsker å forstå den underliggende inntjeningstrenden i selskaper med gjentagende inntekter. Ved å fjerne engangsposter og sesongvariasjoner får man et mer stabilt og sammenlignbart bilde av hvor mye hver kunde bidrar med i normal drift.

Metrikken er spesielt relevant i norsk sammenheng for selskaper som Telenor, Schibsted, Kahoot! og andre abonnementsbaserte virksomheter. Den bør imidlertid alltid brukes sammen med andre nøkkeltall som churn rate, kundeverdi (LTV) og vekst i antall brukere.

Husk at normalisering innebærer skjønn, så det er viktig å forstå hvilke justeringer som er gjort før man stoler på tallet. Med riktig bruk kan normalisert ARPU gi deg et forsprang i aksjeanalysen og hjelpe deg å unngå å bli lurt av midlertidige svingninger.