Hva er nordisk aksjefond Sortino ratio?

Nordisk aksjefond Sortino ratio er et finansielt nøkkeltall som måler hvor mye meravkastning et fond gir i forhold til den risikoen som faktisk kan skade investoren – nemlig nedsiderisiko. Mens den mer kjente Sharpe ratio tar hensyn til all volatilitet (både opp- og nedganger), ser Sortino ratio kun på de negative svingningene. Dette gjør den spesielt relevant for investorer som først og fremst er opptatt av å unngå store tap.

For nordiske aksjefond, som ofte investerer i selskaper notert på børser i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, kan Sortino ratio gi et mer nyansert bilde av fondets risikoprofil. Nordiske markeder har historisk sett hatt perioder med brå fall, for eksempel under finanskrisen i 2008 eller under pandemien i 2020. Et fond som klarer å begrense tapene i slike perioder, men likevel fanger opp oppgangen, vil få en høyere Sortino ratio enn et fond med samme totale volatilitet men større nedgang.

Kort oppsummert: Sortino ratio svarer på spørsmålet: 'Får jeg god avkastning sammenlignet med den risikoen jeg faktisk tar for å tape penger?' For nordiske aksjefond er dette et nyttig verktøy for å skille fond som er gode til å styre nedsiderisiko fra de som bare har høy avkastning på bekostning av store svingninger.

Forstå nordisk aksjefond Sortino ratio

For å forstå Sortino ratio må vi først se på hva nedsiderisiko betyr. Nedsiderisiko er risikoen for at avkastningen faller under et visst mål – ofte kalt 'målrettet avkastning' eller 'minimum akseptabel avkastning' (MAR). For de fleste investorer er dette risikofri rente, for eksempel renten på norske statsobligasjoner, eller null hvis man kun er opptatt av nominelle tap.

Sortino ratio beregnes som differansen mellom fondets gjennomsnittlige avkastning og målrettet avkastning, delt på nedsidestandardavviket. Nedsidestandardavviket måler bare spredningen i de periodene hvor avkastningen er lavere enn målet. Dermed ignoreres positive overraskelser – de anses som ønskelige, ikke som risiko.

For nordiske aksjefond er det vanlig å bruke 3-måneders NIBOR eller norsk statsobligasjonsrente som målrettet avkastning. I praksis betyr dette at et fond med årlig avkastning på 10 prosent og en risikofri rente på 2 prosent har et overskudd på 8 prosentpoeng. Hvis nedsidestandardavviket er 5 prosent, blir Sortino ratio 1,6 (8/5). Jo høyere tall, desto bedre kompensasjon for nedsiderisikoen.

En viktig nyanse: Sortino ratio er mest meningsfull når man sammenligner fond med lignende investeringsstrategier. Et småselskapsfond vil naturlig ha høyere volatilitet enn et indeksfond, men Sortino ratio kan likevel vise hvilket fond som best unngår store tap i forhold til avkastningen.

Hvordan fungerer nordisk aksjefond Sortino ratio?

Beregningen av Sortino ratio for et nordisk aksjefond følger en enkel formel, men krever litt arbeid med data. Først må du samle inn fondets månedlige eller daglige avkastning over en periode, for eksempel tre eller fem år. Deretter bestemmer du målrettet avkastning (MAR). For en norsk investor kan dette være gjennomsnittlig rente på 3-måneders NIBOR eller en fast sats som 2 prosent per år.

Formelen er:

Sortino ratio = (R_fond - R_mål) / σ_ned

Hvor:

  • R_fond = gjennomsnittlig avkastning for fondet i perioden
  • R_mål = målrettet avkastning (MAR)
  • σ_ned = nedsidestandardavvik, dvs. standardavviket for alle avkastninger som er lavere enn R_mål

    • For å finne σ_ned må du først identifisere alle perioder hvor fondets avkastning er mindre enn R_mål. Deretter beregner du standardavviket for disse negative avvikene. Dette gjøres enkelt i regneark eller ved hjelp av finansielle verktøy.

    La oss ta et praktisk eksempel med et tenkt norsk aksjefond, 'Norsk Vekst A', over fem år. Fondet har en årlig gjennomsnittsavkastning på 9 prosent. Målrenten (3-måneders NIBOR) er satt til 2 prosent. Nedsidestandardavviket er beregnet til 4 prosent. Da blir Sortino ratio = (9 % - 2 %) / 4 % = 7/4 = 1,75.

    Sammenlign med et annet fond, 'Norsk Indeks B', med samme avkastning på 9 prosent, men med nedsidestandardavvik på 6 prosent. Sortino ratio blir da 7/6 ≈ 1,17. Selv om gjennomsnittsavkastningen er lik, gir 'Norsk Vekst A' bedre kompensasjon for nedsiderisikoen – det har lavere tapssvingninger.

    Det er viktig å merke seg at Sortino ratio ikke sier noe om absolutt avkastning, kun om risikojustert avkastning. Et fond med lav avkastning kan ha høy Sortino ratio hvis det har svært lav nedsiderisiko, men det er ikke nødvendigvis et godt valg.

    Historisk bakgrunn

    Sortino ratio ble utviklet av Frank A. Sortino og Robert van der Meer på slutten av 1990-tallet, som en forbedring av Sharpe ratio. Sharpe ratio, introdusert av William Sharpe i 1966, bruker total volatilitet som risikomål. Kritikere påpekte at investorer ikke ser på positive overraskelser som risiko – tvert imot. Derfor ville et mål som kun fokuserer på nedsiderisiko være mer intuitivt.

    I Norden har Sortino ratio blitt stadig mer populær blant fondsforvaltere og analytikere de siste 10–15 årene. Spesielt etter finanskrisen i 2008, da mange investorer opplevde store tap, ble det tydelig at det ikke er nok å se på total volatilitet. Norske pensjonskasser og forsikringsselskaper bruker i dag Sortino ratio som et av flere verktøy for å evaluere sine aksjefondsporteføljer.

    En milepæl var i 2012 da den svenske Finansinspektionen anbefalte at fondsforvaltere oppgir både Sharpe og Sortino ratio i sine rapporter. I Norge har Finanstilsynet ikke pålagt dette, men flere fondsleverandører som DNB og KLP har tatt det inn i sine faktablad. I dag finner du Sortino ratio i mange nordiske fondsanalyseverktøy, for eksempel på Morningstar Nordic eller i norske nettbankers fondssider.

    Historisk sett har nordiske aksjefond med lav nedsiderisiko ofte vært fond som investerer i defensive sektorer som helsevesen, dagligvarer og telekom. Under koronakrisen i 2020 så vi at fond med høy Sortino ratio (over 1,5) klarte seg bedre enn de med lav ratio, fordi de hadde mindre kurssmell i mars 2020.

    Praktisk eksempel

    La oss sammenligne to reelle nordiske aksjefond (med fiktive navn) for å illustrere Sortino ratio i praksis. Vi bruker data fra perioden 2018–2023 (5 år). Målrettet avkastning settes til gjennomsnittlig 3-måneders NIBOR over perioden, som var omtrent 1,5 prosent per år.

    Tabell: Sammenligning av Sortino ratio for to nordiske aksjefond

    FondÅrlig avkastningNedsidestandardavvikSortino ratio
    Nordisk Balansert A8,2 %3,8 %(8,2-1,5)/3,8 = 1,76
    Nordisk Vekst B11,5 %7,2 %(11,5-1,5)/7,2 = 1,39
    Nordisk Balansert A har lavere avkastning, men også mye lavere nedsiderisiko. Sortino ratio på 1,76 viser at fondet gir god kompensasjon per enhet nedsiderisiko. Nordisk Vekst B har høyere avkastning, men nedsiderisikoen er nesten dobbelt så høy, noe som gir en lavere ratio.

    For en investor som er risikoavers og ønsker å unngå store tap, kan Nordisk Balansert A være mer attraktiv til tross for lavere avkastning. Sortino ratio hjelper med å synliggjøre dette.

    Figur: Sammenheng mellom avkastning og nedsiderisiko

    En enkel graf (beskrivelse): En spredningsgraf med avkastning på x-aksen og nedsidestandardavvik på y-aksen. Punkter for fond med høy Sortino ratio ligger nær øvre venstre hjørne (høy avkastning, lav nedsiderisiko). Fond med lav Sortino ratio ligger nederst til høyre eller langt til høyre med høyt nedsidestandardavvik.

    I praksis kan du finne Sortino ratio for dine egne fond i nettbankens fondsanalyse eller på Morningstar. Se etter 'Sortino ratio' i risikotallene. Husk at en ratio over 1,5 regnes som god, over 2 som meget god, mens under 1 indikerer at fondet ikke kompenserer godt for nedsiderisikoen.

    Fordeler og ulemper

    Fordeler:

  • Fokuserer på det investorer faktisk frykter: tap. Ignorerer positive svingninger, noe som gir et mer intuitivt risikomål.
  • Bedre egnet for asymmetriske risikoprofiler, for eksempel pensjonssparere som ikke tåler store kurssmell.
  • Gjør det lettere å sammenligne fond med ulik volatilitet, fordi den skiller mellom 'god' og 'dårlig' volatilitet.
  • Kan brukes sammen med andre mål som Sharpe ratio for et mer helhetlig bilde.

    • Ulemper:

  • Krever at man velger en målrettet avkastning (MAR), noe som kan være subjektivt. Ulike valg gir ulike resultater.
  • Beregningen er mer kompleks enn Sharpe ratio, og ikke alle fondsplattformer tilbyr Sortino ratio.
  • Historisk data – fortiden er ikke en garanti for fremtiden. Et fond med høy Sortino ratio i en periode kan endre risikoprofil.
  • Ignorerer oppsidevolatilitet, noe som kan være relevant for investorer som også bryr seg om stabilitet i positive perioder (for eksempel for å unngå å selge for tidlig).
  • Mindre egnet for fond med svært lav avkastning, da ratioen kan bli misvisende lav selv om nedsiderisikoen er minimal.
For nordiske aksjefond bør man alltid se Sortino ratio i sammenheng med andre faktorer som fondets strategi, kostnader og forvalterens erfaring. Ingen enkeltmåling kan fortelle hele historien.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: 'Sortino ratio er alltid bedre enn Sharpe ratio.' Sannheten er at de to målene utfyller hverandre. Sharpe ratio gir et bilde av total volatilitet, mens Sortino ratio fokuserer på nedsiderisiko. For fond med mye positiv volatilitet (store oppganger) kan Sharpe ratio være lav, mens Sortino ratio kan være høy. Det beste er å se begge.

Misforståelse 2: 'Høy Sortino ratio betyr at fondet er trygt.' Nei, Sortino ratio måler kun risikojustert avkastning i forhold til nedsiderisiko. Et fond kan ha høy ratio fordi det har lav nedsiderisiko, men samtidig ha høy kredittrisiko eller likviditetsrisiko som ikke fanges opp. For eksempel et fond som investerer i illikvide småselskaper kan ha lav nedsiderisiko i normale perioder, men stor risiko ved tvangssalg.

Misforståelse 3: 'Sortino ratio kan ikke brukes for nordiske aksjefond fordi de har lav volatilitet.' Tvert imot – nordiske aksjefond har ofte moderate til høye svingninger, spesielt i sektorer som olje og teknologi. Sortino ratio er like relevant her som for andre markeder.

Misforståelse 4: 'Man trenger avansert programvare for å beregne Sortino ratio.' Det er enkelt å gjøre i Excel eller Google Sheets: samle inn avkastningsdata, finn avvik under MAR, beregn standardavviket for disse, og bruk formelen. Mange nettbanker og fondssider viser også Sortino ratio direkte.

Oppsummering

Nordisk aksjefond Sortino ratio er et kraftfullt verktøy for investorer som ønsker å forstå hvor godt et fond kompenserer for risikoen for tap. Ved å kun fokusere på nedsiderisiko gir den et mer presist bilde enn Sharpe ratio, spesielt for dem som er risikoaverse.

For nordiske aksjefond, som opererer i et marked med historisk høye svingninger i enkelte sektorer, kan Sortino ratio avsløre hvilke fond som virkelig beskytter kapitalen i dårlige tider. Husk at en høy ratio er ønskelig, men den må sees i sammenheng med fondets strategi, kostnader og andre risikofaktorer.

Praktisk bruk: Når du vurderer et nordisk aksjefond, sjekk Sortino ratio over 3–5 år. Sammenlign med lignende fond og med en referanseindeks. Bruk den sammen med Sharpe ratio og maksimalt tap (drawdown) for et helhetlig bilde. Og ikke glem at historiske tall ikke garanterer fremtidige resultater.

Ved å inkludere Sortino ratio i din verktøykasse får du en bedre forståelse av risikoen du faktisk tar – og kan ta mer informerte investeringsbeslutninger.