Hva er nordisk aksjefond side pocket? – Forklaring og eksempler

Hva er nordisk aksjefond side pocket?

En side pocket er en separat del av et aksjefond som opprettes for å holde illikvide eller vanskelig prisede eiendeler. I nordiske aksjefond brukes dette når fondet eier aksjer i selskaper som ikke lenger er børsnotert, eller som er under restrukturering. Ved å skille disse eiendelene ut i en egen lomme, kan resten av fondet verdsettes uavhengig og normalt. Investorene i fondet får tildelt andeler i side pocketen, som representerer deres andel av de isolerte eiendelene. Dette sikrer at de som var investorer da side pocketen ble opprettet, beholder sin eksponering mot de illikvide eiendelene, mens nye investorer ikke får tilgang til dem.

Side pocket er ikke en type fond, men en mekanisme som kan brukes i både aksjefond, kombinasjonsfond og hedgefond. I Norden er det særlig aksjefond med fokus på små og mellomstore selskaper som kan ha nytte av dette, fordi slike aksjer ofte er mindre likvide. Forvalteren må ha klare retningslinjer for når og hvordan en side pocket opprettes, og dette skal fremgå av fondets vedtekter eller prospekt.

Det er viktig å forstå at side pocket ikke er et tegn på at fondet har problemer, men et proaktivt verktøy for å håndtere uvanlige situasjoner. Regulatoriske myndigheter som Finanstilsynet har gitt føringer for bruk av side pocket for å beskytte investorer og sikre åpenhet.

Forstå nordisk aksjefond side pocket

For å forstå hvorfor side pocket er nødvendig, må man se på utfordringene med illikvide eiendeler i et fond. Når et fond eier aksjer som ikke kan selges raskt, kan det skape urettferdighet mellom investorer som går inn og ut av fondet. Hvis en investor løser inn sine andeler før de illikvide eiendelene er realisert, kan de få en fordelaktig pris, mens gjenværende investorer sitter igjen med en større andel av de vanskelige eiendelene. Side pocket løser dette ved å isolere de illikvide eiendelene slik at de ikke påvirker fondets daglige innløsningskurs.

I nordiske aksjefond kan slike situasjoner oppstå når et selskap blir kjøpt opp og tatt av børs, eller når et selskap er i en restruktureringsprosess med usikker fremtid. For eksempel, hvis et norsk fond eier aksjer i et selskap som blir kjøpt opp av et private equity-selskap, kan aksjene bli illikvide inntil oppkjøpet er fullført. Da oppretter forvalteren en side pocket og overfører aksjene dit, slik at hovedfondet kan fortsette å handles normalt.

Verdsettelsen av side pocketen er også viktig. Eiendelene verdsettes ofte til siste kjente børskurs eller til en forsiktig verdi basert på uavhengige vurderinger. Dette sikrer at investorene ikke blir villedet om fondets totale verdi. Forvalteren må rapportere verdien av side pocketen separat i fondets månedsrapporter.

Hvordan fungerer nordisk aksjefond side pocket?

Prosessen starter når forvalteren identifiserer en eiendel som er blitt illikvid eller vanskelig å prise. Forvalteren beslutter å opprette en side pocket i samsvar med fondets regler og gjeldende regulering. Eiendelen overføres til side pocketen, og fondets totale verdi justeres ved å trekke fra verdien av de overførte eiendelene. Investorene får tildelt andeler i side pocketen i samme forhold som deres eierandel i hovedfondet på tidspunktet for opprettelsen.

Disse side pocket-andelene er separate og kan ikke innløses på vanlig måte. Investorene må vente til eiendelen blir realisert – for eksempel ved salg, børsnotering eller oppgjøret av et oppkjøp. Når realiseringen skjer, får investorene utbetalt sin andel av provenyet. I mellomtiden kan side pocket-andelene handles på et sekundærmarked i noen tilfeller, men dette er sjeldent i nordiske fond.

Forvalteren har ansvar for å følge opp side pocketen og rapportere om dens verdi og status. Eventuelle kostnader knyttet til forvaltningen av side pocketen belastes vanligvis side pocketen selv, ikke hovedfondet. Dette sikrer at hovedfondets investorer ikke betaler for administrasjonen av de illikvide eiendelene.

Historisk bakgrunn

Konseptet side pocket ble først mye brukt i hedgefond etter finanskrisen i 2008. Da satt mange fond med eiendeler som plutselig ble illikvide, for eksempel pantelånspapirer og aksjer i selskaper som gikk konkurs. For å unngå at investorer løp til utgangen, opprettet forvalterne side pocket for å isolere tapene. I Norden fikk verktøyet økt oppmerksomhet etter at flere norske fond opplevde lignende situasjoner.

I Norge har bruken av side pocket vært mer begrenset, men flere store fondsforvaltere har tatt det i bruk. For eksempel opprettet DNB Teknologi en side pocket i 2022 etter at et av fondets største eierandeler ble kjøpt opp og avnotert. KLP og Storebrand har også brukt side pocket i forbindelse med selskaper under restrukturering. Finanstilsynet har gitt retningslinjer for bruk av side pocket for å sikre at investorene blir beskyttet og at praksisen er åpen.

I dag er side pocket en etablert praksis i nordisk fondsforvaltning, spesielt for fond som investerer i små og mellomstore selskaper. Reguleringen er tydelig på at forvalteren må ha en klar policy og informere investorene om eventuelle side pocket.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt eksempel: Nordisk Vekstfond er et norsk aksjefond som investerer i nordiske vekstselskaper. Fondet eier aksjer i selskapet Grønn Energi AS, som står for 10 % av fondets totale verdi på 100 millioner kroner. Grønn Energi blir kjøpt opp av et internasjonalt energiselskap og avnoteres fra Oslo Børs. Oppkjøpet forventes å ta seks måneder, og aksjene kan ikke selges i mellomtiden.

Forvalteren oppretter en side pocket og overfører aksjene i Grønn Energi dit. Side pocketen verdsettes til 10 millioner kroner, basert på siste børskurs. Hovedfondet justeres til 90 millioner kroner. Investorene får tildelt side pocket-andeler tilsvarende 10 % av fondets verdi. Disse andelene noteres separat i investorenes depot.

Etter seks måneder fullføres oppkjøpet, og Nordisk Vekstfond mottar 12 millioner kroner for aksjene (en gevinst på 2 millioner). Side pocketen avvikles, og investorene får utbetalt sin andel av provenyet, inkludert gevinsten. I mellomtiden har hovedfondet kunnet handles normalt, og nye investorer har ikke fått tilgang til de illikvide eiendelene.

Fordeler og ulemper

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at side pocket er det samme som et hedgefond. I virkeligheten er det et verktøy som kan brukes i alle typer fond, inkludert tradisjonelle aksjefond. Hedgefond bruker ofte side pocket, men det er ikke en definerende egenskap.

En annen misforståelse er at side pocket alltid er et tegn på dårlig forvaltning. Tvert imot kan det være et tegn på god risikostyring og at forvalteren tar ansvar for å beskytte investorene. Det er først når side pocket brukes for å skjule tap eller unngå rapportering at det blir problematisk.

Noen tror også at side pocket-andeler kan selges når som helst, men de er illikvide og kan bare realiseres når eiendelen selges. Investorer må være tålmodige og forstå at de får pengene tilbake først når eiendelen er realisert. Det er viktig å lese fondets prospekt for å forstå reglene rundt side pocket.

Oppsummering

Nordisk aksjefond side pocket er et nyttig verktøy for å håndtere illikvide eiendeler i aksjefond. Det beskytter investorer og sikrer rettferdig verdsettelse av hovedfondet. Selv om det kan være komplekst og føre til at en del av investeringen blir låst, er det en etablert praksis i Norden som brukes av anerkjente forvaltere som DNB, KLP og Storebrand.

For investorer er det viktig å være klar over at side pocket-andeler ikke kan innløses før eiendelen realiseres. Samtidig gir det trygghet for at de ikke blir urettferdig behandlet ved inn- og utstrømming. Forvaltere må kommunisere tydelig om side pocket i fondets prospekt og rapportering, slik at investorene kan ta informerte beslutninger.

Samlet sett er side pocket et verktøy som bidrar til å opprettholde tilliten til fondsprodukter, selv i uvanlige markedssituasjoner.