Hva er maks drawdown for nordiske aksjefond? Forklart for investorer

Hva er nordisk aksjefond maks drawdown?

Maks drawdown er et sentralt risikomål for ethvert aksjefond, inkludert nordiske aksjefond. Det beskriver det største prosentvise fallet fondet har opplevd fra en tidligere toppkurs til en påfølgende bunnkurs i løpet av en bestemt tidsperiode. For eksempel, hvis et nordisk aksjefond har en toppverdi på 1000 kroner per andel og senere faller til 600 kroner, er drawdownen 40 prosent. Maks drawdown fanger opp det verste tapet en investor kunne ha opplevd dersom han eller hun kjøpte på toppen og solgte på bunnen.

For nordiske aksjefond, som investerer i aksjer i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, vil maks drawdown ofte reflektere regionale økonomiske sjokk eller globale finanskriser. Fond som er tungt eksponert mot olje og shipping, for eksempel, kan ha høyere drawdown i perioder med oljeprisfall. Målet brukes både av profesjonelle forvaltere og private investorer for å vurdere hvor mye risiko de tar.

Det er viktig å skille mellom maks drawdown og andre risikomål som volatilitet. Volatilitet måler gjennomsnittlige svingninger, mens maks drawdown fokuserer på det verste enkelttapet. Derfor gir maks drawdown et mer intuitivt bilde av hvor mye penger du faktisk kan tape i verste fall.

Forstå nordisk aksjefond maks drawdown

For å forstå maks drawdown må du først vite at det alltid beregnes over en bestemt periode, for eksempel tre år, fem år eller siden fondets oppstart. Jo lenger periode du ser på, desto større er sannsynligheten for å fange opp en større drawdown. For nordiske aksjefond har vi sett betydelige drawdowns under finanskrisen i 2008 (mange fond falt 50–60 prosent), under oljeprisfallet i 2014–2015, og under koronapandemien i 2020 (fall på 20–30 prosent).

Maks drawdown uttrykkes alltid som et negativt tall eller en prosentandel. Et fond med maks drawdown på -35 prosent har altså hatt et verste fall på 35 prosent fra topp til bunn. Dette tallet er nyttig for å sammenligne risikoen mellom ulike fond. Et fond med lavere maks drawdown (for eksempel -20 prosent) anses som mindre risikabelt enn et med -50 prosent, men det sier ingenting om hvor raskt fondet kom seg etter fallet.

En annen viktig dimensjon er recovery time – tiden det tar før fondet når en ny topp etter drawdownen. Et fond som faller 40 prosent må stige 66,7 prosent for å komme tilbake til utgangspunktet. Derfor kan en dyp drawdown ha langvarige konsekvenser for avkastningen. For nordiske aksjefond som er relativt smale i sektorvalg, kan recovery time være lengre enn for globalt diversifiserte fond.

Hvordan fungerer nordisk aksjefond maks drawdown?

Beregningen av maks drawdown er enkel i teorien, men krever tilgang til historiske kursdata. Du tar den høyeste kursen i perioden (toppen), finner den laveste kursen etter toppen (bunnen), og beregner prosentfallet. Deretter gjentar du dette for alle mulige topp-punkter i perioden og velger det største fallet. Formelen er: Maks drawdown = (Bunnverdi - Toppverdi) / Toppverdi × 100 %.

La oss ta et praktisk eksempel med et nordisk aksjefond som har følgende månedlige kurser over to år: Januar 2022: 120 kroner, mars 2022: 150 kroner (topp), mai 2022: 100 kroner (bunn), desember 2022: 140 kroner. Her er drawdownen fra mars til mai: (100-150)/150 = -33,3 prosent. Hvis det senere kommer en ny topp på 160 kroner i juni 2023 og en bunn på 110 kroner i august 2023, blir drawdownen (110-160)/160 = -31,25 prosent. Maks drawdown for hele perioden er da -33,3 prosent.

For å illustrere variasjonen mellom ulike nordiske aksjefond, har vi satt opp en tabell basert på hypotetiske data for tre fond over en tiårsperiode (2014–2024):

Historisk bakgrunn

Begrepet drawdown har vært brukt i finansanalyse i flere tiår, men det ble særlig fremhevet etter finanskrisen i 2008 da mange investorer opplevde store tap. For nordiske aksjefond ble interessen for maks drawdown forsterket i kjølvannet av oljeprisfallet i 2014, da norske oljefond mistet over halvparten av verdien. I Sverige og Danmark var det finanskrisen og senere pandemien som ga de største drawdownene.

I Norge har Finanstilsynet og Forbrukerrådet anbefalt at investorer ser på maks drawdown som en del av risikovurderingen, spesielt for fond som markedsføres med høy avkastning. Mange fondsforvaltere oppgir nå maks drawdown i sine nøkkelinformasjonsdokumenter (KID). Likevel er det ikke et standardisert krav, så investorer må ofte selv beregne eller oppsøke data.

En interessant historisk observasjon er at nordiske aksjefond generelt har hatt lavere maks drawdown enn globale fond i perioder med sterk råvarepris, men høyere drawdown under regionale kriser. For eksempel hadde norske fond en maks drawdown på rundt 50 prosent under finanskrisen, mens globale fond ofte falt 40–45 prosent. Forskjellen skyldes Norges avhengighet av oljeinntekter.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret, men fiktivt, nordisk aksjefond kalt «Nordisk Vekstfond». Fondet startet i 2015 med en kurs på 100 kroner. Høydepunkter i kursutviklingen:

• Topp i september 2018: 180 kroner
• Bunn i desember 2018: 130 kroner (drawdown: (130-180)/180 = -27,8 %)
• Ny topp i februar 2020: 200 kroner
• Bunn i mars 2020: 140 kroner (drawdown: (140-200)/200 = -30 %)
• Topp i november 2021: 250 kroner
• Bunn i september 2022: 160 kroner (drawdown: (160-250)/250 = -36 %)

Maks drawdown for fondet over perioden 2015–2023 er dermed -36 prosent. Dette betyr at en investor som kjøpte på toppen i november 2021 og solgte i september 2022 ville tapt 36 prosent av investeringen. For å komme tilbake til toppen måtte fondet stige med 56,25 prosent (250/160 = 1,5625).

Sammenligner vi med et annet fond, «Nordisk Indeksfond», som hadde maks drawdown på -28 prosent i samme periode, ser vi at Nordisk Vekstfond tok høyere risiko. En investor som tåler større svingninger kan akseptere dette, mens en mer risikovillig investor bør være oppmerksom. Det er også viktig å se på om drawdownen skjedde raskt eller over lang tid – en rask drawdown kan være mindre plagsom enn en langvarig nedtur.

Fordeler og ulemper

Fordelen med maks drawdown er at det gir et intuitivt og konkret mål på risiko. Du ser direkte hvor mye fondet har tapt i verste fall, noe som er lettere å forholde seg til enn abstrakte mål som standardavvik. For nordiske aksjefond kan dette være spesielt nyttig fordi regionen har hatt flere brå kriser. Maks drawdown hjelper deg også med å sette realistiske forventninger til hvor mye du kan tape.

Ulempen er at maks drawdown kun ser på historiske data. Fremtidige drawdowns kan bli større eller mindre. I tillegg tar det ikke hensyn til hvor lenge fondet var nede, eller hvor raskt det kom seg. To fond kan ha samme maks drawdown, men det ene kan ha en recovery time på seks måneder og det andre på tre år. Derfor bør maks drawdown alltid vurderes sammen med andre mål som volatilitet og Sharpe ratio.

En annen svakhet er at maks drawdown kan være misvisende for fond som har hatt en jevn oppgang, men en enkelt stor nedtur. For eksempel kan et fond ha maks drawdown på -30 prosent, men ellers ha lav volatilitet. Likevel kan det være mer risikabelt enn et fond med høyere volatilitet men jevnere nedturer. Derfor bør investorer se på drawdown i sammenheng med fondets avkastningshistorikk og investeringsstrategi.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at maks drawdown er det samme som maksimalt tap. Maksimalt tap er ofte definert som hvor mye du kan tape på en enkelt investering, mens drawdown måler fall fra topp til bunn over tid. For eksempel kan du tape 20 prosent på en dag, men hvis fondet stiger igjen neste dag, blir ikke drawdownen nødvendigvis 20 prosent hvis toppen var høyere tidligere.

En annen misforståelse er at et fond med lav maks drawdown er trygt. Lav drawdown betyr bare at fondet ikke har hatt store fall historisk, men det kan fortsatt ha høy risiko på andre måter, for eksempel ved å være konsentrert i få aksjer. I tillegg kan et fond med lav drawdown ha lavere forventet avkastning, noe som kan være uheldig for langsiktige investorer.

Mange tror også at maks drawdown er statisk. I virkeligheten endrer den seg over tid etter hvert som nye topper og bunner oppstår. Et fond som når en ny all-time high, vil automatisk få en lavere maks drawdown (sett fra det nye toppunktet). Derfor bør du alltid sjekke maks drawdown for den perioden du vurderer, for eksempel de siste fem årene.

Oppsummering

Maks drawdown er et verdifullt verktøy for å forstå risikoen i nordiske aksjefond. Det viser det verste tapet du kunne ha opplevd, og hjelper deg med å sammenligne fond på tvers av kategorier. Husk at drawdown må sees i sammenheng med avkastning og recovery time. For nordiske fond har vi sett at olje- og teknologifond ofte har høyere drawdown, mens brede indeksfond har mer moderate fall.

For å bruke maks drawdown i praksis, bør du:

• Sammenligne drawdown med fondets avkastning (risikojustert avkastning).
• Se på drawdown over flere tidsperioder, ikke bare siden start.
• Vurdere din egen risikotoleranse – tåler du et fall på 40 prosent?
• Kombinere med andre mål som volatilitet og Sharpe ratio.