Hva er Non-GAAP measure?

Non-GAAP measure, på norsk ofte kalt ikke-GAAP mål eller justerte nøkkeltall, er regnskapsstørrelser som ikke er definert i de offisielle regnskapsstandardene (GAAP – Generally Accepted Accounting Principles). I Norge tilsvarer GAAP norske regnskapsstandarder (NRS) eller IFRS for børsnoterte selskaper. Mens GAAP-tall følger strenge regler for inntektsføring, avskrivninger og nedskrivninger, kan selskaper selv velge hvordan de beregner non-GAAP mål. Typiske eksempler er justert EBITDA, underliggende resultat per aksje, justert kontantstrøm og justert egenkapitalavkastning. Formålet er å fjerne effekter av engangsposter, kurssvingninger eller andre forhold som ledelsen mener ikke gjenspeiler den normale driften. For eksempel kan et selskap som har solgt en stor eiendom, trekke fra gevinsten i sitt justerte resultat for å vise hvor mye kjernevirksomheten tjener.

Forstå Non-GAAP measure

For å forstå non-GAAP measure må man først vite hva GAAP er. GAAP er et sett med regnskapsprinsipper som sikrer at regnskaper er sammenlignbare og pålitelige. Men GAAP har begrensninger: det kan være konservativt, og engangsposter kan skjule den underliggende trenden. Derfor utviklet selskaper egne mål som de mener gir et mer rettvisende bilde. Investorer bør imidlertid være oppmerksomme på at non-GAAP mål ikke er standardiserte. To selskaper i samme bransje kan definere «justert EBITDA» helt forskjellig. Ett selskap kan inkludere aksjebasert kompensasjon som en kostnad, et annet kan ekskludere den. Derfor er det avgjørende å lese avstemmingen i kvartalsrapporten, der selskapet viser hvordan man kommer fra GAAP-resultatet til non-GAAP-resultatet. I Norge er det vanlig at børsnoterte selskaper som Equinor, Telenor og DNB presenterer både rapporterte og justerte tall. Equinor justerer for eksempel for urealiserte endringer i varelager og valutaomregning.

Hvordan fungerer Non-GAAP measure?

Non-GAAP measure fungerer som et supplement til GAAP. Selskapet starter med GAAP-resultatet (f.eks. nettoresultat) og gjør justeringer for å komme frem til et justert resultat. Justeringene kan være: legge tilbake nedskrivninger, fjerne gevinster fra salg av virksomhet, ekskludere omstillingskostnader, eller korrigere for valutaeffekter. Resultatet presenteres ofte som «justert EBITDA» eller «underliggende driftsresultat». I Norge ser vi ofte at selskaper bruker «justert resultat per aksje» for å vise hvor mye kjernevirksomheten tjener per aksje. For eksempel kan Telenor justere for restruktureringskostnader i Thailand eller nedskrivninger i Myanmar. Investorer bruker disse tallene til å vurdere om selskapet har en bærekraftig inntjening. Men det er viktig å huske at non-GAAP mål ikke er revidert på samme måte som GAAP-tall, selv om mange selskaper lar revisor gjennomgå avstemmingen.

Historisk bakgrunn

Bruken av non-GAAP mål vokste frem på 1990-tallet i USA, da teknologiselskaper med store avskrivninger og aksjebasert kompensasjon ønsket å vise frem et mer flatterende resultat. I 2001 innførte SEC (US Securities and Exchange Commission) regler (Regulation G) som krever at selskaper som publiserer non-GAAP tall, også må vise den mest direkte sammenlignbare GAAP-størrelsen og en avstemming. I Europa og Norge har praksisen blitt vanlig etter at IFRS ble innført for børsnoterte selskaper i 2005. IFRS inneholder mange skjønnsmessige vurderinger og nedskrivningsregler som kan gi store svingninger i resultatet. Derfor begynte norske selskaper å presentere «underliggende» eller «justerte» tall for å hjelpe analytikere. I dag er det nesten umulig å lese en kvartalsrapport fra et stort norsk selskap uten å se non-GAAP mål. Likevel har debatten om misbruk blusset opp flere ganger, særlig når selskaper systematisk ekskluderer kostnader som aksjebasert kompensasjon, noe som kan overvurdere den reelle lønnsomheten.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt norsk selskap, Norsk Teknologi AS, som rapporterer for 2024. GAAP nettoresultat er 200 millioner kroner. Men resultatet inneholder en engangsgevinst på 50 millioner kroner fra salg av en patent, og en nedskrivning på 30 millioner kroner på et mislykket prosjekt. Selskapet presenterer et justert nettoresultat på 180 millioner kroner, beregnet som GAAP-resultat minus engangsgevinst (50 mill.) pluss nedskrivning (30 mill.). For å tydeliggjøre forskjellen, kan vi sette opp en tabell:

Fordeler og ulemper

Fordelene med non-GAAP mål er at de kan gi et mer sammenlignbart bilde over tid, fjerne støy fra engangsposter og hjelpe investorer å fokusere på kjernevirksomheten. For eksempel kan et eiendomsselskap som eier bygg med store avskrivninger, bruke Funds From Operations (FFO) for å vise kontantstrømmen fra utleie. Ulempene er at selskaper kan misbruke non-GAAP mål til å pynte på resultatet. De kan systematisk ekskludere kostnader som aksjebasert kompensasjon eller omstillingskostnader, selv om disse gjentar seg år etter år. I Norge har Finanstilsynet flere ganger påpekt at enkelte selskaper bruker for optimistiske justeringer. Derfor bør investorer alltid sjekke om justeringene er rimelige og om de er konsistente over tid. En tommelfingerregel: Hvis et selskaps non-GAAP resultat konsekvent er mye høyere enn GAAP-resultatet, bør man grave dypere.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at non-GAAP mål er «sannere» enn GAAP-tall. Det er feil – GAAP-tall er reviderte og standardiserte, mens non-GAAP mål er ledelsens egen tolkning. En annen misforståelse er at alle selskaper beregner non-GAAP mål på samme måte. I virkeligheten varierer definisjonene så mye at det kan være vanskelig å sammenligne på tvers. For eksempel kan to norske oppdrettsselskaper ha ulik praksis for justering av biomasseverdi. En tredje misforståelse er at non-GAAP mål alltid er mer relevante for verdivurdering. For noen selskaper, som eiendomsfond (REITs), er FFO bransjestandard, men for andre kan GAAP-resultatet gi et mer fullstendig bilde. Til slutt tror mange at non-GAAP mål er lovpålagte. Det er de ikke – de er frivillige, men regulert av børsens regler om likebehandling og markedsmisbruk.

Oppsummering

Non-GAAP measure er et nyttig verktøy for å forstå underliggende drift, men må brukes med kritisk sans. Som investor bør du alltid starte med GAAP-tallene, deretter studere avstemmingen til non-GAAP for å se hvilke justeringer som er gjort. Sammenlign justeringene over flere kvartaler for å avdekke om selskapet systematisk utelater reelle kostnader. Husk at non-GAAP mål ikke er en erstatning for GAAP, men et supplement. I Norge er praksisen utbredt, og de fleste børsnoterte selskaper presenterer justerte tall. Ved å forstå forskjellen og være oppmerksom på fallgruvene, kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.