Nasdaq 100 – forklart for norske investorer

Hva er Nasdaq 100?

Nasdaq 100 er en aksjeindeks som følger utviklingen til de 100 største selskapene notert på Nasdaq-børsen i USA, med unntak av finansselskaper. Indeksen ble lansert 31. januar 1985 og har siden blitt en av verdens mest fulgte teknologiindekser.

Indeksen er markedsverdivektet, noe som betyr at selskaper med høyest børsverdi får størst innvirkning på indeksens verdi. Per 2024 utgjør de fem største selskapene – Apple, Microsoft, Amazon, Nvidia og Alphabet – over 40 % av total vekt. Dette gjør Nasdaq 100 mer konsentrert enn for eksempel S&P 500.

For norske investorer er Nasdaq 100 ofte synonymt med teknologiinvesteringer, men indeksen inneholder også selskaper innen helse, forbruksvarer og industri. Den gir dermed en bredere eksponering mot den amerikanske økonomien enn mange tror.

Forstå Nasdaq 100

For å forstå Nasdaq 100 må man se på sammensetningen. Indeksen er dominert av teknologi, men inkluderer også store navn som Tesla (bilindustri), PepsiCo (drikkevarer) og Costco (dagligvare). Finansselskaper som banker og forsikring er ekskludert, noe som skiller den fra andre indekser som S&P 500 og Dow Jones.

Sektorfordelingen endrer seg over tid. Per 2024 utgjør teknologi omtrent 55 %, etterfulgt av helse (10 %), forbrukertjenester (15 %) og industri (5 %). Denne konsentrasjonen gjør indeksen svært følsom for svingninger i teknologisektoren.

En tabell over de ti største selskapene i Nasdaq 100 (per juni 2024) illustrerer vektfordelingen:

Hvordan fungerer Nasdaq 100?

Nasdaq 100 beregnes som summen av markedsverdien (justert for free float) for hvert selskap, delt på en indeksdivisor. Divisoren justeres ved selskapsspesifikke hendelser som aksjesplitter, utbytter og endringer i indeksens sammensetning. Dette sikrer at indeksen kun reflekterer reell verdiutvikling.

Indeksen rebalanseres kvartalsvis i mars, juni, september og desember. Under rebalanseringen vurderes det om noen selskaper skal inn eller ut av indeksen basert på markedsverdi. Selskaper som faller under en viss terskel kan bli erstattet av større selskaper.

Et praktisk eksempel: Hvis Apple stiger 10 % på en dag, og Apple har en vekt på 12,5 %, vil indeksen stige med 1,25 % (12,5 % * 10 %). Tilsvarende vil et lite selskap med 0,5 % vekt ha minimal påvirkning. Denne mekanismen gjør at utviklingen i de største selskapene dominerer indeksens bevegelser.

Historisk bakgrunn

Nasdaq 100 ble lansert i 1985, men fikk først bred oppmerksomhet under teknologiboblen på slutten av 1990-tallet. Indeksen steg fra rundt 1 000 poeng i 1995 til over 4 800 poeng i mars 2000, før den kollapset til under 800 poeng i 2002. Dette var et fall på over 80 %.

Etter boblen tok det over ti år før indeksen nådde nye høyder. Fra 2009 til 2021 opplevde Nasdaq 100 en av de sterkeste oppgangene i historien, drevet av fremveksten av selskaper som Apple, Amazon og Google. I 2020, under koronapandemien, falt indeksen først 30 %, men steg deretter kraftig og endte året med en oppgang på over 40 %.

Per juni 2024 handles indeksen rundt 29 500 poeng, med en 52-ukers range på 22 383 – 30 762. Dette viser både potensialet for videre vekst og risikoen for tilbakeslag. En graf over indeksens utvikling de siste 20 årene ville vist en bratt stigende kurve, med tydelige fall under finanskrisen i 2008 og koronapandemien i 2020.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en norsk investor som ønsker å følge Nasdaq 100. Siden indeksen ikke kan kjøpes direkte, må investoren kjøpe et produkt som følger indeksen, for eksempel en ETF eller et indeksfond. Det mest kjente er Invesco QQQ Trust (QQQ), som er notert i USA. For norske investorer finnes det også UCITS-fond som Xtrackers Nasdaq 100 UCITS ETF, som kan handles på europeiske børser.

Tenk deg at du investerer 10 000 norske kroner i en Nasdaq 100-ETF ved årsskiftet 2014. Historisk årlig avkastning for indeksen har vært omtrent 15 % i snitt over de siste ti årene (2014–2024). Ved slutten av 2024 ville investeringen vært verdt omtrent 40 000 kroner, en firedobling.

Tabellen under viser en forenklet år-for-år-utvikling (avrundet):

Fordeler og ulemper

Fordeler: Nasdaq 100 har historisk levert høy avkastning, ofte høyere enn brede indekser som S&P 500. Indeksen gir eksponering mot verdens ledende teknologiselskaper og innovasjonsdrivere. Den er også likvid og enkel å investere i via ETF-er og fond. For norske investorer gir den mulighet til å delta i den amerikanske teknologiveksten.

Ulemper: Konsentrasjonen i få selskaper og sektorer gjør indeksen sårbar for teknologinedgang. I 2022 falt indeksen med over 30 % på grunn av renteøkninger og inflasjonsbekymringer. Volatiliteten er høyere enn for mange andre indekser. I tillegg kommer valutarisiko for norske investorer, siden indeksen handles i amerikanske dollar – en styrking av kronen vil redusere avkastningen.

En annen ulempe er at indeksen ikke inkluderer finansselskaper, som kan være en stabiliserende faktor i nedgangstider. Dermed kan Nasdaq 100 være mer syklisk enn en bred indeks.

Vanlige misforståelser

Mange tror at Nasdaq 100 kun består av teknologiselskaper. Selv om teknologi dominerer, finnes det også betydelige vekter innen helse (f.eks. Amgen, Gilead), forbrukstjenester (Amazon, Booking) og dagligvare (Costco). Indeksen er mer diversifisert enn sitt rykte tilsier.

En annen misforståelse er at Nasdaq 100 inkluderer finansselskaper. Dette er feil – indeksen ekskluderer banker, forsikring og andre finansinstitusjoner. Derfor er den ikke representativ for hele Nasdaq-børsen.

Noen forveksler også Nasdaq 100 med Nasdaq Composite. Nasdaq Composite inkluderer alle aksjer notert på Nasdaq-børsen, over 3 000 selskaper, inkludert finans. Nasdaq 100 er en langt mer selektiv og fokusert indeks.

Oppsummering

Nasdaq 100 er en av verdens mest kjente aksjeindekser, spesielt for investorer som ønsker eksponering mot teknologi og innovasjon. Den består av 100 ikke-finansielle selskaper på Nasdaq-børsen, med en kraftig overvekt av teknologigiganter som Apple, Microsoft og Nvidia.

Indeksen har levert imponerende avkastning over tid, men medfører også høy risiko og volatilitet. For norske investorer finnes det gode muligheter til å investere via ETF-er og fond, men man bør være oppmerksom på valutarisiko og konsentrasjonsrisiko.

Å forstå Nasdaq 100s sammensetning, historie og virkemåte er avgjørende for å kunne bruke den som en del av en investeringsstrategi. Enten du er nybegynner eller erfaren investor, kan indeksen være et nyttig verktøy for å få eksponering mot den amerikanske teknologisektoren.