Music royalties borrowing base – Forklart for investorer

Hva er music royalties borrowing base?

Music royalties borrowing base er et begrep som brukes i alternativ finansiering av musikkrettigheter. Det beskriver den beregnede sikkerhetsverdien av fremtidige royaltyinntekter som långivere kan basere lånebeløp på. I motsetning til tradisjonell eiendomsfinansiering, der sikkerheten er en fysisk eiendom, er sikkerheten her immaterielle rettigheter med en inntektsstrøm som kan være uforutsigbar og avtagende over tid.

For å forstå music royalties borrowing base må vi først forstå hvordan musikkroyalties fungerer. Når en sang spilles på strømmetjenester, radio eller brukes i film og TV, genereres det royaltyinntekter til rettighetshaverne. Disse inntektene kan være stabile eller voksende for etablerte artister, men for de fleste sanger avtar inntektene over tid – en såkalt decay curve. Långivere som spesialiserer seg på musikkfinansiering analyserer denne kurven for å vurdere hvor mye de kan låne ut.

Borrowing base er et begrep som opprinnelig kommer fra tradisjonell asset-backed lending (ABL), der långivere setter en lånegrense basert på en prosentandel av verdien av omløpsmidler som varelager og kundefordringer. I musikkroyalty-sammenheng oversettes dette til en prosentandel av forventede fremtidige royaltyinntekter over en bestemt periode, ofte justert for forventet verdifall og andre risikofaktorer.

Forstå music royalties borrowing base

Music royalties borrowing base er ikke en fast verdi, men en dynamisk beregning som oppdateres jevnlig basert på faktiske inntekter og endrede forutsetninger. Långiveren setter en lånegrense som er lavere enn den estimerte nåverdien av fremtidige royalties, for å ha en sikkerhetsmargin. Denne marginen kompenserer for usikkerhet i inntektsprognoser, potensielle kontraktsbrudd eller endringer i markedet.

Selve beregningen tar utgangspunkt i en grundig due diligence av katalogen. Långiveren ser på historiske royaltyinnbetalinger, strømmetall, lisensavtaler, artistens popularitet og bransjetrender. For en nyere artist med kort historikk kan usikkerheten være stor, og borrowing base settes derfor lavere. For en etablert artist med mange års data kan andelen være høyere.

En sentral faktor er decay curve – hvordan inntektene forventes å avta over tid. For de fleste sanger faller royaltyinntektene raskt de første årene etter utgivelse, for deretter å stabilisere seg på et lavere nivå. Långivere bruker ofte en diskonteringsrente som reflekterer både tidsverdi av penger og risiko, for å beregne nåverdien av de forventede inntektene. Denne nåverdien multipliseres med en faktor (for eksempel 60-80%) for å komme frem til borrowing base.

Hvordan fungerer music royalties borrowing base?

I praksis fungerer music royalties borrowing base som en kredittramme. Låntakeren – for eksempel en artist, et plateselskap eller et musikkrettighetsfond – inngår en låneavtale med en spesialisert långiver. Lånet utbetales ofte i én eller flere transjer, og låntakeren betaler renter og avdrag fra royaltyinntektene. Långiveren overvåker kontinuerlig at inntektene er tilstrekkelige til å dekke lånebetjeningen.

Låneavtalen inneholder vanligvis covenants (vilkår) som sikrer långiverens interesser. For eksempel kan det være krav om at royaltyinntektene må overstige en viss andel av lånebeløpet hvert kvartal, eller at låntakeren ikke kan inngå nye lisensavtaler som reduserer verdien av katalogen. Dersom inntektene faller under en terskel, kan långiveren kreve ekstra sikkerhet eller redusere lånegrensen.

Lånene er ofte strukturert gjennom et spesialforetak (SPV) som er konkursbeskyttet fra låntakeren. Dette betyr at dersom låntakeren går konkurs, har långiveren direkte krav på royaltyinntektene uten å måtte gå gjennom konkursboet. SPV-en eier royaltyrettighetene som sikkerhet, og låntakeren beholder kun en økonomisk interesse. Dette er en standard praksis i asset-backed lending for å redusere kredittrisiko.

Historisk bakgrunn

Bruken av musikkroyalties som sikkerhet for lån har eksistert i flere tiår, men det var først etter år 2000 at markedet for alvor tok av. Fremveksten av digital strømming endret inntektsstrømmene dramatisk – fra fysisk salg til abonnementsbaserte og annonsefinansierte tjenester. Dette gjorde royaltyinntektene mer forutsigbare og lettere å analysere, noe som tiltrakk seg institusjonelle investorer.

I 2018-2019 så man en bølge av store oppkjøp av musikkataloger, blant annet da Hipgnosis Songs Fund kjøpte rettigheter for milliarder av dollar. Samtidig vokste frem spesialiserte långivere som Sound Royalties og Crayhill Capital Management, som tilbød lån basert på borrowing base. I 2022 etablerte Carlyle Global Credit et partnerskap med Litmus Music med en forpliktelse på 500 millioner dollar, noe som understreket interessen fra private credit-sektoren.

I Norge har vi sett lignende trender. Norske artister som Kygo og a-ha har solgt deler av katalogene sine til internasjonale fond. Flere norske investorer har også fått tilgang til musikkroyalty-investeringer gjennom fond og plattformer. Selv om det norske markedet er mindre enn det amerikanske, er prinsippene de samme: borrowing base-modellen gjør det mulig å låne penger mot fremtidige inntekter uten å miste eierskapet.

Praktisk eksempel

La oss se på et tenkt eksempel med en norsk artist. Artistens katalog genererer årlige royaltyinntekter på 5 millioner kroner. Basert på historikk og markedsanalyse anslår långiveren at inntektene vil avta med 10% per år de neste fem årene. Nåverdien av de forventede inntektene, diskontert med 8%, blir omtrent 16,6 millioner kroner. Långiveren setter en borrowing base på 70% av dette, altså omtrent 11,6 millioner kroner. Låntakeren får et lån på 10 millioner kroner, med renter og avdrag betalt fra royaltyinntektene.

Tabellen under viser beregningen:

Långiveren overvåker royaltyinntektene kontinuerlig. Hvis inntektene i år 1 blir lavere enn 5 millioner, kan lånegrensen bli justert ned. Hvis de derimot overgår forventningene, kan låntakeren søke om å øke lånet. Slike justeringer er vanlige i borrowing base-modellen.

Fordeler og ulemper

Fordeler for låntaker: Låntakeren beholder eierskapet til katalogen og får tilgang til kapital uten å måtte selge rettighetene. Dette kan være spesielt nyttig for artister som trenger finansiering til nye prosjekter, turnéer eller investeringer, men som ikke ønsker å gi fra seg fremtidige inntekter permanent. Lånet er også ofte raskere å få enn tradisjonell bankfinansiering.

Fordeler for långiver: Långiveren får en sikker inntektsstrøm med prioritet foran andre kreditorer, og kan oppnå en avkastning som er høyere enn for tradisjonelle obligasjoner. Siden lånet er sikret med royaltyrettigheter, er risikoen relativt lav dersom analysen er grundig. I tillegg kan långiveren dra nytte av vekst i strømmeinntekter hvis katalogen blir mer populær.

Ulemper: Inntektene kan falle raskere enn forventet, for eksempel hvis strømmevaner endrer seg eller artisten blir mindre populær. Teknologisk utvikling som AI kan også påvirke verdien av musikkrettigheter negativt. Lånene er ofte komplekse og krever spesialkompetanse å vurdere, noe som gjør dem mindre tilgjengelige for vanlige investorer. I tillegg kan det være høyere transaksjonskostnader og juridiske gebyrer.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at musikkroyalty-lån er risikofrie fordi royalties er «passive inntekter». I virkeligheten krever de grundig analyse og aktiv overvåking. Inntektene kan variere betydelig basert på sesong, trender og konkurranse fra nye utgivelser. Långiveren må derfor ha systemer for å følge med på utviklingen.

En annen misforståelse er at borrowing base er det samme som markedsverdien av katalogen. Nei, borrowing base er en konservativ lånegrense, ofte betydelig lavere enn markedsverdien. Markedsverdien kan inkludere forventninger om fremtidig vekst og strategisk verdi for en kjøper, mens borrowing base kun tar hensyn til forventede kontantstrømmer med en sikkerhetsmargin.

Noen tror også at slike lån kun er for superstjerner. I realiteten finnes det långivere som tilbyr finansiering for kataloger av alle størrelser, fra enkeltlåter til store samlinger. Minimumsbeløpet kan være så lavt som noen hundre tusen kroner, avhengig av långiverens profil.

Oppsummering

Music royalties borrowing base er en nøkkelkomponent i alternativ finansiering av musikkrettigheter. Det gir artister og rettighetshavere mulighet til å få kapital uten å selge, og det gir investorer en ny aktivaklasse med potensielt attraktiv avkastning. For norske investorer som vurderer slike produkter, er det viktig å forstå både mulighetene og risikoene, og å søke råd fra spesialister.

Modellen bygger på grundig analyse av historiske og forventede inntekter, justert for verdifall og usikkerhet. Lånene er ofte strukturert gjennom SPV-er for å isolere risiko, og de overvåkes kontinuerlig. Selv om markedet for musikkroyalty-finansiering er i vekst, er det fortsatt et nisjeområde som krever spesialkunnskap.

For investorer som ønsker eksponering, finnes det muligheter gjennom fond, børsnoterte selskaper eller direkte investeringer i lån. Uansett tilnærming er det avgjørende å forstå borrowing base-mekanismen og hvordan den påvirker risiko og avkastning.