Hva er en dødelighetstabell (mortality table)? – Forklaring for invest

Hva er mortality table?

En dødelighetstabell, ofte kalt mortality table på engelsk, er en statistisk oversikt som viser sannsynligheten for at en person i en gitt alder dør innen ett år, samt forventet gjenstående levealder. Tabellen bygger på historiske data om dødsfall i en befolkning og brukes til å beregne risiko i forsikring og pensjon.

Forsikringsselskaper benytter dødelighetstabeller for å fastsette premier for livsforsikring, pensjonsforsikring og andre produkter der utbetaling avhenger av hvor lenge en person lever. Pensjonskasser og offentlige pensjonsordninger bruker dem for å beregne hvor mye penger som må settes av til fremtidige utbetalinger.

For investorer er dødelighetstabeller relevante fordi de direkte påvirker regnskapene til forsikringsselskaper og selskaper med store pensjonsforpliktelser. Endringer i forventet levealder kan føre til betydelige justeringer i avsetninger og resultater. Å forstå tabellene gir innsikt i risikoen i slike selskaper.

Historisk sett ble de første dødelighetstabellene utviklet på 1600-tallet av engelskmannen John Graunt, men moderne tabeller er langt mer avanserte og tar hensyn til faktorer som kjønn, helse og sosioøkonomisk status.

Forstå mortality table

En dødelighetstabell inneholder flere kolonner som beskriver en tenkt befolkning. De viktigste er alder (x), sannsynlighet for død innen ett år (q_x), antall overlevende ved starten av alderen (l_x), og forventet gjenstående levealder (e_x). q_x er den mest sentrale størrelsen; den angir risikoen for at en person som har nådd alder x, dør før fylte x+1.

Tabellen kan være en periodetabell, som viser dødeligheten i et bestemt år eller en periode, eller en kohorttabell, som følger en bestemt fødselskohort gjennom hele livet og inkluderer forventet fremtidig forbedring i dødelighet. I Norge publiserer Statistisk sentralbyrå (SSB) årlige periodetabeller for menn og kvinner, mens forsikringsbransjen ofte bruker egne kohorttabeller for å prise langsiktige produkter.

For eksempel viser SSBs tabell for 2023 at en 65 år gammel norsk mann har en forventet gjenstående levealder på omtrent 18 år, mens en kvinne på samme alder har omtrent 21 år. Dette betyr at forsikringsselskaper må forvente å betale ut pensjon i henholdsvis 18 og 21 år i gjennomsnitt.

Det er viktig å forstå at tabellen ikke forutsier hvor lenge en bestemt person vil leve, men beskriver gjennomsnittet for en stor gruppe. Denne usikkerheten håndteres gjennom aktuarmatiske beregninger der tabellen kombineres med renteantakelser og andre faktorer.

Hvordan fungerer mortality table?

Forsikringsselskaper og pensjonskasser bruker dødelighetstabellen som en sentral input i sine aktuarmatiske modeller. For et livsforsikringsprodukt beregner de først sannsynligheten for at forsikrede dør i hvert år fremover, og deretter neddiskonterer de forventede utbetalingene med en rente. Summen av disse neddiskonterte verdiene utgjør premien som må kreves inn.

Pensjonsforpliktelser beregnes på lignende måte: man anslår hvor mange år pensjonisten forventes å leve, multipliserer med årlig pensjon, og neddiskonterer til nåverdi. Jo høyere forventet levealder, desto større blir forpliktelsen. Dette er grunnen til at økende levealder skaper økonomiske utfordringer for pensjonssystemer.

For investorer er effekten todelt. For det første påvirker endringer i dødelighetstabellen direkte resultatet til forsikringsselskaper. Hvis en ny tabell viser høyere levealder, må selskapet øke avsetningene, noe som reduserer egenkapitalen og kan presse aksjekursen ned. For det andre påvirker tabellen prisingen av pensjonsprodukter og dermed inntjeningen.

I Norge reguleres bruken av dødelighetstabeller av Finanstilsynet, som blant annet fastsetter hvilke tabeller som skal brukes for kollektiv pensjonsforsikring. Selskaper som Storebrand, Gjensidige og KLP må forholde seg til disse standardene, og investorer følger nøye med når nye tabeller innføres.

Historisk bakgrunn

De første dødelighetstabellene ble laget på 1600-tallet av John Graunt, som analyserte dødsregistre i London og publiserte tabeller over dødelighet. På 1700-tallet utviklet Edmond Halley (kjent for Halleys komet) en mer detaljert tabell for byen Breslau. Disse tidlige tabellene var grove, men la grunnlaget for moderne aktuarmatikk.

I Norge begynte man å føre systematiske dødsregistre på 1800-tallet, og Statistisk sentralbyrå har produsert offisielle dødelighetstabeller siden slutten av 1800-tallet. Levealderen har økt dramatisk: I 1900 var forventet levealder ved fødsel omtrent 50 år for menn og 53 år for kvinner. I 2023 er tallene henholdsvis 81 og 84 år.

Denne økningen har ført til store utfordringer for pensjonssystemer. Tidligere dødelighetstabeller underestimerte hvor lenge folk ville leve, noe som førte til at pensjonspremier var for lave. Som et resultat har mange selskaper og pensjonskasser måttet øke avsetningene i ettertid, noe som har påvirket aksjekurser og utbytter.

I dag utvikles det stadig mer avanserte tabeller som tar hensyn til helseforbedringer, medisinsk fremgang og endrede livsstiler. Kohorttabeller er blitt standard for langsiktige forpliktelser, fordi de bedre fanger opp forventet fremtidig utvikling.

Praktisk eksempel

La oss ta utgangspunkt i en 65 år gammel norsk mann i 2023. Ifølge SSBs periodetabell er forventet gjenstående levealder 18 år. En pensjonsutbetaling på 10 000 kroner per måned (120 000 kroner per år) skal utbetales så lenge han lever. For å finne nåverdien av denne forpliktelsen må vi neddiskontere de forventede utbetalingene.

Ved en rente på 3 prosent per år kan vi beregne nåverdien som summen av 120 000 kroner diskontert for hvert år i 18 år, justert for sannsynligheten for at han fortsatt er i live. En forenklet beregning uten dødelighetsjustering gir en nåverdi på omtrent 1,6 millioner kroner. Med dødelighetsjustering blir beløpet lavere, fordi det er en liten sjanse for at han dør før de 18 årene er omme.

Tabellen under viser forventet gjenstående levealder for ulike aldre basert på SSBs 2023-tabell (omtrentlige verdier):

Dette eksemplet viser hvorfor investorer må følge med på oppdateringer av dødelighetstabeller. En liten endring i forventet levealder kan ha store konsekvenser for selskapers balanse og resultat.

Fordeler og ulemper

Den største fordelen med dødelighetstabeller er at de gir et objektivt, databasert grunnlag for å prise forsikrings- og pensjonsprodukter. Uten slike tabeller ville det være svært vanskelig å beregne risiko og sette riktige premier. Tabellene gjør det også mulig å sammenligne risiko på tvers av selskaper og land.

En annen fordel er forutsigbarhet. Selskaper kan bruke tabellene til å beregne langsiktige forpliktelser og planlegge kapitalbehov. Regulatoriske myndigheter, som Finanstilsynet i Norge, bruker dem til å sette krav til solvens og avsetninger.

Ulempene er knyttet til usikkerhet og tidshorisont. Dødelighetstabeller er basert på historiske data, og fremtidig utvikling kan avvike betydelig. For eksempel har medisinske gjennombrudd eller pandemier stor innvirkning. Tabellene kan derfor føre til systematisk feilprising hvis de ikke oppdateres ofte nok.

For investorer er en annen ulempe at endringer i tabeller kan skape store, uventede svingninger i selskapers regnskap. Et selskap som har priset produkter basert på én tabell, kan plutselig måtte øke avsetningene når en ny tabell innføres, noe som kan presse aksjekursen ned.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at dødelighetstabeller er statiske og ikke endrer seg. I virkeligheten oppdateres de jevnlig – i Norge årlig av SSB – og forsikringsselskaper må forholde seg til de nyeste dataene. Over tid har forventet levealder økt, og tabellene har blitt justert deretter.

En annen misforståelse er at tabellen kan forutsi hvor lenge en enkeltperson vil leve. Tabellen beskriver kun gjennomsnittet for en stor gruppe. Individuelle forskjeller i helse, livsstil og genetikk kan gi store avvik. Derfor bruker forsikringsselskaper også helseopplysninger for å tilpasse premiene.

Noen tror også at dødelighetstabeller bare er relevante for forsikringsselskaper. I realiteten brukes de av myndigheter til å planlegge pensjonssystemer, av forskere til å studere folkehelse, og av investorer til å analysere selskaper med store pensjonsforpliktelser. For eksempel er statens pensjonskasse og kommunale pensjonskasser avhengige av nøyaktige tabeller.

Til slutt er det en misforståelse at alle dødelighetstabeller er like. Det finnes store forskjeller mellom land, og innenfor samme land mellom ulike befolkningsgrupper. Norske tabeller skiller seg fra svenske eller amerikanske, og tabeller for kvinner og menn er forskjellige.

Oppsummering

Dødelighetstabeller er et uunnværlig verktøy i forsikring og pensjon. De gir en statistisk beskrivelse av dødelighetsmønstre og forventet levealder, og brukes til å prise produkter, beregne forpliktelser og styre risiko. For investorer er kunnskap om disse tabellene viktig for å forstå økonomien i forsikringsselskaper og selskaper med pensjonsordninger.

Vi har sett at tabellene oppdateres jevnlig, at det finnes ulike typer (periode- og kohorttabeller), og at selv små endringer i forventet levealder kan ha store økonomiske konsekvenser. Norske eksempler viser at en 65-åring i dag kan forvente å leve i 18–21 år til, avhengig av kjønn.

For investorer anbefales det å følge med på oppdateringer av dødelighetstabeller fra SSB og Finanstilsynet, spesielt i forbindelse med kvartals- og årsrapporter fra forsikringsselskaper. Å forstå hvordan tabellene påvirker avsetninger og resultater gir et verdifullt innblikk i selskapenes reelle risiko og verdsettelse.