Momentum factor – definisjon, strategi og norske eksempler

Hva er momentum factor?

Momentum factor er en av de mest kjente og grundig dokumenterte faktorene innen faktorinvestering. Faktoren bygger på observasjonen at aksjer som har hatt en sterk prisutvikling de siste månedene, ofte fortsetter å stige i en periode, mens aksjer som har falt, har en tendens til å falle videre. Dette strider mot den effisiente markedshypotesen, som sier at all tilgjengelig informasjon umiddelbart prises inn.

Faktoren måles typisk ved å rangere aksjer etter avkastning over de siste 6–12 månedene, med unntak av den siste måneden for å unngå kortsiktig reversering. En investor som følger momentumfactor, vil kjøpe aksjene i toppkvartilen og selge (eller shorte) aksjene i bunnkvartilen. Strategien kalles gjerne «kjøp vinnere, selg tapere».

I Norge har momentum factor fått økende oppmerksomhet blant både institusjonelle og private investorer. Flere norske fond forvaltes etter momentumprinsipper, og det finnes også børsnoterte produkter (ETF-er) som følger momentumindekser. Det er likevel viktig å forstå at faktoren ikke gir garantert avkastning – den har perioder med svak utvikling, særlig etter markedsbunner.

Forstå momentum factor

For å forstå momentum factor må man se på atferdsøkonomiske forklaringer. En sentral teori er at investorer reagerer tregt på ny informasjon. Når et selskap leverer overraskende gode resultater, tar det tid før alle markedsaktører har justert sine forventninger. I mellomtiden fortsetter aksjen å stige, og momentum oppstår. Flokkmentalitet forsterker trenden: investorer kjøper fordi andre kjøper.

En annen forklaring er risiko. Noen forskere mener at momentumkompenserer for en form for likviditetsrisiko eller for at vinneraksjer har høyere systematisk risiko i oppgangsmarkeder. Uansett årsak, har momentum vist seg å være en robust faktor på tvers av land og tidsepoker.

Det er viktig å skille mellom momentum på kort sikt (dager til uker) og mellomlang sikt (6–12 måneder). Kortsiktig momentum er ofte drevet av tekniske handelsmønstre og har høyere transaksjonskostnader. Den klassiske momentumfaktoren i akademisk litteratur fokuserer på mellomlang sikt, og det er denne som har best empirisk støtte.

Hvordan fungerer momentum factor?

I praksis implementeres en momentumstrategi i flere trinn. Først velger man et aksjeunivers, for eksempel alle selskaper på Oslo Børs med tilstrekkelig likviditet. Deretter beregner man avkastningen for hver aksje over de siste 12 månedene, men utelater den siste måneden for å unngå kortsiktig reversering (såkalt «1-month skip»). Aksjene rangeres fra høyest til lavest avkastning.

Investoren kjøper deretter et bestemt antall aksjer i toppen av rangeringen, for eksempel de 20 % med høyest avkastning, og selger (eller shorter) de 20 % med lavest avkastning. Porteføljen rebalanseres månedlig eller kvartalsvis. En typisk rebalanseringsfrekvens er én gang per måned, men noen investorer foretrekker kvartalsvis for å redusere transaksjonskostnader.

Tabellen under viser et forenklet eksempel med fem fiktive aksjer på Oslo Børs per 1. januar 2024:

Historisk bakgrunn

Momentum factor ble først systematisk dokumentert av Jegadeesh og Titman i en banebrytende studie fra 1993. De viste at en strategi som kjøpte aksjer med høy avkastning de siste 6 månedene og solgte aksjer med lav avkastning, ga en betydelig meravkastning i det amerikanske markedet i perioden 1965–1989. Siden da er funnene replikert i en lang rekke land, inkludert Norge.

Historisk har momentumfaktoren gitt en gjennomsnittlig meravkastning på omtrent 5–10 % per år i utviklede markeder, men med høy volatilitet. Perioder med kraftige reverseringer, såkalte «momentum crashes», har forekommet. Det mest kjente eksemplet er 2009, da momentumfaktoren tapte over 40 % på noen måneder etter finanskrisen. Dette skyldtes at de største taperne under krisen (banker og sykliske selskaper) steg kraftigst i oppgangen.

Tabellen under viser estimert årlig meravkastning for momentumfaktoren i ulike tiår (basert på Fama-French data for det amerikanske markedet, justert for norske forhold):

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret, men fiktivt eksempel med norske aksjer. Anta at vi per 1. januar 2023 velger de 10 største aksjene på Oslo Børs målt etter markedsverdi. Vi beregner 12-måneders avkastning (unntatt desember 2022). De tre beste var:

• Equinor: 42 % avkastning
• Norsk Hydro: 38 % avkastning
• DNB: 25 % avkastning

Etter tre måneder (per 1. april 2023) hadde Equinor steget ytterligere 6 %, Norsk Hydro falt 2 %, og DNB steg 4 %. De tre solgte aksjene steg i snitt 3 %. Nettoeffekten for momentumporteføljen var en meravkastning på omtrent 1,5 % sammenlignet med en likevektet indeks. Transaksjonskostnader og skatt er ikke inkludert.

Dette eksemplet illustrerer at momentum kan gi meravkastning, men at den ofte er beskjeden per periode og at enkeltaksjer kan avvike. Over tid håper man at de positive bidragene overstiger de negative. For en privat investor i Norge vil skatt på kortsiktig gevinst (22 % på aksjegevinst i 2024) redusere nettoavkastningen betydelig, særlig ved hyppig rebalansering.

Fordeler og ulemper

Momentum factor har flere fordeler som gjør den attraktiv for investorer. Den er intuitiv og enkel å forstå: kjøp aksjer som har steget. Historisk har den gitt god avkastning i mange markeder, og den har lav korrelasjon med andre faktorer som verdi og lav volatilitet, noe som gir diversifiseringsgevinster. Faktoren kan også implementeres med relativt enkle regler.

Ulempene er imidlertid betydelige. Transaksjonskostnadene er høye fordi porteføljen må rebalanseres ofte. I Norge kommer i tillegg kurtasje og eventuell valutaveksling ved handel i utenlandske aksjer. Skatt på kortsiktig gevinst (22 %) reduserer avkastningen ytterligere. Momentum er også utsatt for brå reverseringer, spesielt i perioder med markedsuro.

Tabellen under oppsummerer fordelene og ulempene:

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at momentum factor er det samme som å «kjøpe høyt og selge høyere» uten noen systematikk. I virkeligheten krever faktoren en disiplinert rebalanseringsprosess og en klar definisjon av måleperiode og rangering. Å kjøpe en aksje bare fordi den har steget mye, uten å ta hensyn til rangering og rebalansering, er ikke en momentumstrategi.

En annen misforståelse er at momentum alltid fungerer. Faktoren har perioder med flere år med negativ avkastning, spesielt etter markedsbunner. Investorer som ikke er forberedt på slike perioder, kan bli fristet til å forlate strategien på verst tenkelig tidspunkt. Momentum krever langsiktig perspektiv og evne til å stå i motgang.

En tredje misforståelse er at momentum factor er det samme som teknisk analyse. Mens teknisk analyse ofte er subjektiv og basert på chartmønstre, er momentumfaktoren en objektiv, kvantitativ faktor som kan testes empirisk. Begge tilnærmingene studerer prisbevegelser, men momentumfaktoren er mer systematisk og akademisk forankret.

Oppsummering

Momentum factor er en veldokumentert investeringsfaktor som gir meravkastning ved å kjøpe aksjer med sterk prisutvikling og selge aksjer med svak prisutvikling. Faktoren har historisk fungert i mange markeder, men er ikke uten risiko. Høye transaksjonskostnader, skatt og perioder med kraftige reverseringer gjør at faktoren krever disiplin og en langsiktig horisont.

For norske investorer kan momentum factor være et nyttig verktøy i en diversifisert portefølje, men den bør kombineres med andre faktorer som verdi og kvalitet for å redusere risiko. Det finnes flere børsnoterte fond og ETF-er som følger momentumstrategier, noe som gjør faktoren tilgjengelig også for private investorer med begrenset kapital.

Husk at ingen faktor gir garantert avkastning. Det viktigste er å forstå hvordan faktoren fungerer, hva som driver den, og hvilke fallgruver som finnes. Med denne kunnskapen kan du ta mer informerte investeringsbeslutninger.