Hva er MOIC?

MOIC står for Multiple on Invested Capital, og er et mål på avkastning som viser hvor mange ganger du har fått tilbake det du investerte. Det er et enkelt multiplum: total verdi av investeringen delt på investert kapital. Hvis du investerer 100 000 kroner og får tilbake 300 000 kroner, er MOIC 3,0x. Det betyr at du har tredoblet pengene dine.

MOIC er spesielt vanlig i private equity og venture capital, der fond rapporterer hvor mye de har ganget opp investorenes penger. Men målet kan også brukes for aksjer, eiendom og andre investeringer. Fordelen er at det er lett å forstå og ikke krever kompliserte beregninger.

Samtidig er MOIC et bruttoavkastningsmål. Det tar ikke hensyn til skatt, gebyrer eller inflasjon. Derfor bør du alltid se på netto MOIC etter kostnader. I norsk sammenheng kan det for eksempel være forskjell på MOIC før og etter skatt på aksjegevinster.

Forstå MOIC

For å forstå MOIC må du vite hva tallet forteller deg. En MOIC på 1,0x betyr at du har fått tilbake akkurat det du investerte – null gevinst, null tap. Alt over 1,0x er gevinst, alt under er tap. Jo høyere tall, jo større avkastning i kroner, men uten at du vet hvor lang tid det tok.

Dette er den viktigste begrensningen: MOIC sier ingenting om tiden. En investering som gir MOIC 2,0x på ett år er mye bedre enn en som gir 2,0x på ti år. Derfor bruker erfarne investorer ofte IRR (internrente) i tillegg, fordi IRR tar hensyn til tidsverdien av penger.

Likevel er MOIC nyttig for å sammenligne investeringer av ulik størrelse. For eksempel kan du sammenligne en liten aksjepost som ga 3,0x med en stor eiendomsinvestering som ga 1,5x. MOIC gir et raskt bilde av hvor mye verdien har vokst relativt til det du la inn.

Hvordan fungerer MOIC?

Beregningen er enkel: MOIC = Total verdi / Investert kapital. Total verdi kan være salgsprisen du fikk, dagens markedsverdi eller utbytte pluss salgspris. Investert kapital er det du betalte for å komme inn i investeringen, inkludert kurtasje og eventuelle andre kostnader.

La oss ta et praktisk eksempel: Du kjøper 100 aksjer i et norsk selskap til 500 kroner per aksje, totalt 50 000 kroner. Kurtasjen er 500 kroner, så investert kapital er 50 500 kroner. To år senere selger du aksjene for 80 000 kroner, minus salgskurtasje på 500 kroner. Netto salgsverdi er 79 500 kroner. MOIC = 79 500 / 50 500 = 1,57x.

Hvis du i tillegg har mottatt utbytte underveis, må du legge det til total verdi. For eksempel: Du fikk 2 000 kroner i utbytte. Da blir total verdi 79 500 + 2 000 = 81 500 kroner, og MOIC = 81 500 / 50 500 = 1,61x. Det er viktig å være konsekvent med hva du inkluderer.

Historisk bakgrunn

MOIC har sin opprinnelse i private equity-bransjen på 1980-tallet. Da fond forvaltet store summer, trengte investorene et enkelt mål på hvor mye pengene hadde vokst. Sammen med TVPI (Total Value to Paid-In Capital) ble MOIC standard rapporteringsmåle for limited partnere i fond.

I Norge ble MOIC mer kjent utover 2000-tallet, særlig i forbindelse med norske venturekapitalfond som investerte i teknologiselskaper. For eksempel rapporterte Investinor og Sarsia Seed ofte MOIC for sine porteføljeselskaper. Også norske aksjefond har tatt i bruk målet, men da ofte med navnet «avkastningsmultippel».

I dag er MOIC en del av standard verktøykasse for både profesjonelle og private investorer. Særlig i diskusjoner om «unicorn»-selskaper (selskaper verdsatt til over én milliard dollar) blir MOIC brukt for å vise hvor mange ganger tidlige investorer har ganget opp pengene sine.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du er en norsk investor som i 2018 investerte 200 000 kroner i et oppstartsselskap innen fornybar energi. Selskapet utviklet en ny batteriteknologi. I 2023 ble selskapet solgt til en større aktør for 1,2 millioner kroner. Din andel var 800 000 kroner. Investert kapital var 200 000 kroner. MOIC = 800 000 / 200 000 = 4,0x.

Sammenlign med en annen investering: Samme år kjøpte du aksjer i et børsnotert norsk selskap for 200 000 kroner. Du solgte dem i 2021 for 300 000 kroner. MOIC = 300 000 / 200 000 = 1,5x. Selv om MOIC er lavere, tok det bare tre år, mens den første tok fem år. For å vurdere hvilken som var best, må du se på årlig avkastning.

InvesteringInvestert kapitalTotal verdiMOICTid (år)Årlig avkastning (IRR)
Oppstart200 000 kr800 000 kr4,0x532,0 %
Børsaksje200 000 kr300 000 kr1,5x314,5 %
Tabellen viser at selv om oppstarten ga høyere MOIC, var årlig avkastning også høyere. MOIC alene ville ikke avslørt at børsinvesteringen faktisk ga lavere årlig avkastning.

Fordeler og ulemper

Fordelene med MOIC er flere. Det er enkelt å forstå og beregne, selv for nybegynnere. Det krever ingen forutsetninger om tidsverdi eller diskonteringsrente. Det gir et raskt bilde av hvor mye verdien har vokst, og det er nyttig for å sammenligne investeringer av svært ulik størrelse. For eksempel kan du sammenligne en investering på 10 000 kroner med en på 10 millioner kroner.

Ulempene er like viktige. MOIC tar ikke hensyn til tiden det tok å oppnå avkastningen. En MOIC på 2,0x over 10 år er dårligere enn 1,5x over 2 år. Målet kan også være misvisende hvis det er løpende kontantstrømmer, som utbytte eller rentebetalinger. I slike tilfeller må du summere alle kontantstrømmer, noe som kan bli upresist.

En annen ulempe er at MOIC ikke sier noe om risikoen som ble tatt. To investeringer kan ha samme MOIC, men den ene kan ha vært mye mer risikabel. Derfor bør MOIC alltid vurderes sammen med andre mål som IRR, Sharpe ratio eller en kvalitativ vurdering av selskapet.

Vanlige misforståelser

En av de vanligste misforståelsene er at MOIC er det samme som IRR. Det er feil. MOIC er et multiplum uten tidsdimensjon, mens IRR er en årlig prosentsats. En MOIC på 2,0x kan gi IRR på 100 % hvis det skjer på ett år, men bare 7,2 % hvis det skjer på ti år. Forveksling kan føre til feilaktige konklusjoner om hvor god en investering egentlig var.

En annen misforståelse er at MOIC på 2,0x alltid er bra. Det avhenger av alternativkostnaden. Hvis du kunne fått 3,0x i en annen investering med samme risiko, er 2,0x dårlig. I tillegg må du ta hensyn til skatt og gebyrer. I Norge betaler du 22 % skatt på aksjegevinster (2024-sats), så netto MOIC blir lavere.

En tredje misforståelse er at MOIC kan brukes for porteføljer med løpende kontantstrømmer uten justering. Hvis du for eksempel investerer i et aksjefond som betaler utbytte årlig, må du summere alle utbetalinger og restverdien. Ellers blir MOIC feil. Mange investorer glemmer å inkludere utbytte, noe som kan gi et for lavt eller for høyt tall.

Oppsummering

MOIC er et nyttig og enkelt avkastningsmål som viser hvor mange ganger du har fått tilbake investert kapital. Det er spesielt populært i private equity og venture, men kan også brukes for aksjer og andre investeringer. Det viktigste å huske er at MOIC ikke tar hensyn til tid, så det bør alltid suppleres med IRR eller årlig avkastning.

For norske investorer kan MOIC være et godt verktøy for å raskt vurdere om en investering har vært lønnsom i kroner. Men du må være nøye med å inkludere alle kostnader og kontantstrømmer. Husk også at skatt på aksjegevinster reduserer nettoavkastningen.

Vi anbefaler å bruke MOIC sammen med andre mål og alltid vurdere tidsperioden. En graf som viser MOIC mot IRR for ulike tidshorisonter kan være nyttig: for eksempel viser en kurve at MOIC 3,0x over 5 år gir IRR på omtrent 25 %, mens samme MOIC over 10 år gir IRR på omtrent 12 %. Slike visuelle fremstillinger hjelper deg å tolke tallet riktig.