Media rentebærende gjeld – hva det er og hvordan det brukes

Hva er media rentebærende gjeld?

Media rentebærende gjeld er et nøkkeltall som beregner gjennomsnittet av et selskaps rentebærende gjeld over en periode. Rentebærende gjeld omfatter alle lån og forpliktelser hvor selskapet betaler renter, for eksempel banklån, obligasjonslån og kassekreditt. Leverandørgjeld, skattegjeld og andre ikke-rentebærende poster er ikke inkludert.

Ved å bruke et gjennomsnitt i stedet for en enkelt balanseverdi får man et mer representativt bilde av gjeldsnivået gjennom perioden. Dette er spesielt viktig for selskaper med sesongvariasjoner eller uregelmessige låneopptak. For eksempel kan et bygge- og anleggsselskap ha høy gjeld i sommermånedene på grunn av store prosjekter, men lav gjeld om vinteren. Et gjennomsnitt jevner ut disse svingningene.

I praksis brukes media rentebærende gjeld ofte i forbindelse med beregning av avkastning på sysselsatt kapital (ROCE) og andre nøkkeltall som krever et stabilt mål på gjeldsnivået. Det gir analytikere og investorer et mer nyansert bilde av selskapets finansielle stilling.

Forstå media rentebærende gjeld

For å forstå hvorfor media rentebærende gjeld er viktig, må vi se på hvordan det brukes i finansielle nøkkeltall. Det mest kjente eksempelet er avkastning på sysselsatt kapital (ROCE), som beregnes som driftsresultat delt på sysselsatt kapital. Sysselsatt kapital er summen av egenkapital og rentebærende gjeld. Hvis man bruker gjeld ved periodens slutt, kan ROCE bli misvisende hvis selskapet har tatt opp eller nedbetalt store lån mot slutten av året.

Ved å bruke media rentebærende gjeld i stedet, får man en mer stabil og sammenlignbar verdi. Dette gjelder også for andre nøkkeltall som gjeldsgrad (gjeld / egenkapital) og rentedekningsgrad. I praksis vil de fleste finansanalytikere og investeringsbanker benytte gjennomsnittlig rentebærende gjeld når de vurderer et selskaps finansielle stilling.

For norske investorer er det spesielt relevant ved analyse av børsnoterte selskaper som rapporterer kvartalsvis. Media rentebærende gjeld gir et bedre sammenligningsgrunnlag på tvers av selskaper og over tid, fordi den reduserer støy fra enkelthendelser.

Hvordan fungerer media rentebærende gjeld?

Beregningen er enkel: Man tar rentebærende gjeld ved begynnelsen av perioden, legger til rentebærende gjeld ved slutten av perioden, og deler på to. Hvis man har flere målepunkter (for eksempel kvartalsvise balanser), kan man beregne et vektet gjennomsnitt for å få en enda mer presis verdi.

Formelen er: Media rentebærende gjeld = (Rentebærende gjeld start + Rentebærende gjeld slutt) / 2

For eksempel: Et selskap har rentebærende gjeld på 100 millioner kroner ved årets start og 150 millioner kroner ved årets slutt. Gjennomsnittet blir (100 + 150) / 2 = 125 millioner kroner.

I mer avanserte analyser kan man bruke månedlige eller daglige balanser for å fange opp sesongvariasjoner bedre. Dette er vanlig i kredittvurderinger og ved beregning av gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC). For de fleste investorer er imidlertid den enkle to-punktsberegningen tilstrekkelig.

Historisk bakgrunn

Bruken av gjennomsnittlig rentebærende gjeld har utviklet seg sammen med moderne finansanalyse. På 1900-tallet, da selskaper i større grad begynte å rapportere kvartalsvise resultater, ble det klart at en enkelt balanseverdi ikke var tilstrekkelig for å vurdere et selskaps løpende gjeldsbelastning. Spesielt innenfor verdivurdering og kredittanalyse ble det vanlig å justere for sesongvariasjoner.

I Norge har bruken av media rentebærende gjeld blitt standard i selskapsanalyser, ikke minst i forbindelse med børsnoteringer og låneopptak. Norske regnskapsstandarder (NGAAP) og IFRS krever at selskaper opplyser om rentebærende gjeld i notene, men selve beregningen av gjennomsnitt er opp til analytikeren.

I dag er det en integrert del av de fleste finansielle modeller og verktøy som benyttes av norske meglerhus og investeringsselskaper.

Praktisk eksempel

La oss ta et norsk selskap, for eksempel Telenor. Per 31. desember 2023 hadde Telenor en rentebærende gjeld på 85 milliarder kroner. Per 31. desember 2022 var gjelden 90 milliarder kroner. Media rentebærende gjeld for 2023 blir (90 + 85) / 2 = 87,5 milliarder kroner.

Hvis vi i stedet hadde brukt gjelden ved slutten av året (85 milliarder), ville vi underestimert den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen, fordi gjelden var høyere i begynnelsen av året. Dette kunne ført til et feilaktig inntrykk av selskapets rentedekning og avkastning.

I en tabell kan vi vise utviklingen over flere år:

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Jevner ut sesongvariasjoner og enkelthendelser.
• Gir et mer rettferdig grunnlag for nøkkeltall som ROCE.
• Lettere å sammenligne selskaper med ulik gjeldsstruktur over tid.

Ulemper:

• Kan skjule raske endringer i gjeldsnivået, for eksempel en stor nedbetaling mot slutten av året.
• Krever tilgang til balansetall for flere perioder, noe som kan være tidkrevende.
• For selskaper med svært ujevn gjeld (for eksempel oppkjøpsfinansiering) kan gjennomsnittet være misvisende.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at media rentebærende gjeld er det samme som total gjeld. Det er feil: total gjeld inkluderer også ikke-rentebærende poster som leverandørgjeld og avsetninger. En annen misforståelse er at man alltid bør bruke enkel gjennomsnitt (start+slutt)/2. Dette er en forenkling; i praksis kan et veiet gjennomsnitt basert på kvartaler være mer nøyaktig.

Noen investorer tror også at media rentebærende gjeld er et mål på selskapets gjeldsgrad, men det er kun én komponent. Gjeldsgraden beregnes ofte med gjeld ved slutten av perioden, ikke gjennomsnitt.

Det er også en misforståelse at media rentebærende gjeld alltid gir et bedre bilde enn sluttverdi. I tilfeller der gjeldsnivået er stabilt gjennom året, gir begge metodene samme resultat.

Oppsummering

Media rentebærende gjeld er et viktig verktøy for investorer og analytikere som ønsker å få et mer presist bilde av et selskaps gjeldsbelastning. Ved å bruke gjennomsnitt over tid unngår man fallgruvene ved å stole på en enkelt balanseverdi. Selv om metoden har sine begrensninger, er den en standard i moderne finansanalyse.

For norske investorer er det nyttig å kjenne til dette begrepet når man vurderer selskaper som Telenor, Norsk Hydro eller DNB. Kombinert med andre nøkkeltall gir media rentebærende gjeld et solid grunnlag for å vurdere et selskaps finansielle helse og risiko.