Media investeringsrate – Forstå investeringstakten i medieselskaper

Hva er media investeringsrate?

Media investeringsrate er et nøkkeltall som brukes til å måle hvor mye et medieselskap investerer i egen virksomhet relativt til inntektene. I en tid der mediebransjen gjennomgår en massiv digital omstilling, har dette tallet blitt stadig viktigere for investorer som ønsker å vurdere selskapets vekstambisjoner og evne til å tilpasse seg nye forbrukervaner. Raten viser andelen av driftsinntektene som går tilbake i selskapet i form av investeringer i teknologi, innholdsproduksjon, plattformutvikling og eventuelle oppkjøp. For eksempel kan et medieselskap som satser tungt på strømmetjenester eller digitale abonnementsmodeller ha en høyere investeringsrate enn et tradisjonelt avishus som hovedsakelig driver med papiraviser.

Det er viktig å skille mellom media investeringsrate og andre mål som CAPEX-andel. Mens CAPEX (capital expenditures) kun omfatter fysiske investeringer som bygninger og maskiner, inkluderer media investeringsrate også immaterielle investeringer som programvare, lisenser og merkevarebygging. Dette gjør tallet mer dekkende for medieselskaper, der de største verdiene ofte ligger i digitale plattformer og innholdsrettigheter.

Investorer bruker media investeringsrate for å sammenligne selskaper innen samme bransje, eller for å følge utviklingen over tid i et enkelt selskap. En stabil eller økende rate kan signalisere at ledelsen har tro på fremtidig vekst, mens en fallende rate kan tyde på at selskapet går over i en mer moden fase med fokus på lønnsomhet fremfor vekst.

Forstå media investeringsrate

For å forstå media investeringsrate må man se på hva som driver investeringene i medieselskaper. De største postene er ofte teknologiutvikling (for eksempel algoritmer for personalisering), innholdskjøp (som sportsrettigheter eller serier) og markedsføring for å tiltrekke abonnenter. I Norge har selskaper som Schibsted investert milliarder i å bygge opp rubrikkmarkedsplasser som Finn.no og i digitale avisprodukter. Amedia har på sin side investert i felles plattformer for lokalaviser.

Raten må sees i sammenheng med selskapets strategi. Et vekstselskap kan ha en rate på over 20%, mens et modent selskap kanskje ligger på 5-10%. Det er også viktig å justere for oppkjøp: Hvis et selskap kjøper et annet, vil investeringene skyte i været ett år, men dette er ikke nødvendigvis en indikasjon på organisk vekst. Derfor ser analytikere gjerne på en justert rate som ekskluderer større oppkjøp.

En annen faktor er avskrivninger. Investeringer gir avskrivninger i fremtidige år, noe som påvirker resultatet. En høy investeringsrate kan derfor føre til lavere rapportert overskudd på kort sikt, men potensielt høyere vekst på lang sikt. Investorer må veie dette opp mot hverandre.

Hvordan fungerer media investeringsrate?

Media investeringsrate beregnes ved å dividere selskapets totale investeringer i en periode på driftsinntektene i samme periode, og multiplisere med 100 for å få prosent. Formelen er:

Media investeringsrate = (Totale investeringer / Driftsinntekter) × 100%

Totale investeringer inkluderer både investeringer i varige driftsmidler (som trykkpresser, IT-utstyr) og immaterielle eiendeler (som programvare, lisenser, merkevarer). I praksis finner man disse tallene i kontantstrømoppstillingen under 'investeringsaktiviteter' i årsrapporten.

For eksempel: Hvis et medieselskap har driftsinntekter på 10 milliarder kroner og investerer 1,5 milliarder kroner i løpet av året, blir raten 15%. Dette betyr at 15 øre av hver inntektskrone blir reinvestert i selskapet.

Det finnes ingen fasit på hva som er en 'god' rate, men det er nyttig å sammenligne med bransjesnittet. I den norske mediebransjen har raten historisk ligget mellom 8% og 15% for større aktører, men med store variasjoner. Mindre, vekstorienterte selskaper kan ha høyere rater.

Investorer bør også se på raten i sammenheng med avkastningen på investert kapital (ROIC). Hvis et selskap har høy investeringsrate, men lav avkastning, kan det tyde på at investeringene ikke gir tilstrekkelig verdi.

Historisk bakgrunn

Begrepet media investeringsrate har vokst frem i kjølvannet av mediebransjens digitale transformasjon. Før internettalderen investerte medieselskaper hovedsakelig i trykkerier, distribusjon og journalistikk. Investeringene var relativt stabile og forutsigbare. Med fremveksten av digitale plattformer på 2000-tallet økte behovet for store investeringer i teknologi og nye forretningsmodeller.

I Norge var Schibsted tidlig ute med å satse på rubrikkmarkedsplasser på nett, noe som krevde betydelige investeringer. Selskapets investeringsrate steg fra rundt 5% på slutten av 1990-tallet til over 15% i perioden 2015-2020. Amedia, som eier mange lokalaviser, investerte tungt i en felles digital plattform kalt Amedia Publisher, noe som også økte raten.

I dag er media investeringsrate et standard nøkkeltall i analyser av medieselskaper, spesielt for investorer som fokuserer på vekst. Det har også blitt mer relevant ettersom mange medieselskaper har gått fra reklamefinansierte til abonnementsbaserte modeller, noe som krever store forhåndsinvesteringer i innhold og teknologi.

Praktisk eksempel

La oss se på et konkret norsk eksempel. Schibsted rapporterte for 2023 driftsinntekter på 16,8 milliarder kroner. Investeringene i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler utgjorde til sammen 2,1 milliarder kroner. Dette gir en media investeringsrate på 12,5% (2,1 / 16,8 × 100). Til sammenligning hadde Amedia i samme år driftsinntekter på 4,2 milliarder kroner og investeringer på 0,5 milliarder, noe som gir en rate på 11,9%.

Tabellen under viser utviklingen for tre norske medieselskaper:

Grafen under viser at Schibsteds rate har falt noe de siste årene, trolig fordi selskapet har redusert investeringstakten etter å ha fullført store digitale prosjekter. Amedia har derimot økt raten gradvis, noe som kan skyldes satsing på AI og personalisering.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i et medieselskap, kan det være nyttig å sammenligne raten med selskapets vekst i abonnementsinntekter. Hvis raten er høy og abonnementsveksten er sterk, tyder det på at investeringene gir avkastning. Hvis raten er høy uten tilsvarende vekst, kan det være et faresignal.

Fordeler og ulemper

Media investeringsrate har flere fordeler som analytisk verktøy. For det første gir den et raskt bilde av hvor mye et selskap satser på fremtidig vekst. For det andre er den lett å beregne ut fra offentlig tilgjengelige regnskaper. For det tredje gjør den det mulig å sammenligne selskaper på tvers av land og størrelser, så lenge man justerer for regnskapsforskjeller.

Ulempene er at raten kan være misvisende hvis man ikke tar hensyn til oppkjøp eller salg av virksomhet. Den sier heller ingenting om kvaliteten på investeringene. Et selskap kan ha høy rate, men investere i feil ting, for eksempel i teknologi som ikke gir konkurransefortrinn. I tillegg kan raten påvirkes av regnskapsmessige valg, som om lisenser aktiveres eller kostnadsføres.

Derfor bør investorer alltid bruke media investeringsrate sammen med andre nøkkeltall som avkastning på investert kapital (ROIC), driftsmargin og gjeld. En helhetlig analyse gir et bedre bilde av selskapets verdiskapning.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at høy media investeringsrate alltid er bra. Det stemmer ikke. Hvis et selskap har en rate på 30% år etter år uten å vise vekst i inntekter eller markedsandeler, kan det tyde på at investeringene ikke er effektive. Det kan også bety at selskapet brenner kontanter og må hente ny kapital, noe som fortynner eksisterende aksjonærer.

En annen misforståelse er at raten er direkte sammenlignbar på tvers av bransjer. Medieselskaper har andre investeringsbehov enn for eksempel teknologiselskaper eller industribedrifter. Sammenligninger bør derfor begrenses til selskaper i samme sektor.

Noen investorer tror også at raten er det samme som CAPEX-andel. Som nevnt er CAPEX bare en del av de totale investeringene. Media investeringsrate inkluderer immaterielle investeringer, som ofte er viktigere for medieselskaper enn fysiske anleggsmidler.

Oppsummering

Media investeringsrate er et nyttig nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå hvor mye et medieselskap satser på fremtidig vekst. Ved å måle investeringer i forhold til driftsinntekter, gir det innsikt i selskapets strategi og prioriteringer. Tallet må imidlertid alltid sees i sammenheng med andre faktorer som avkastning, gjeldsgrad og bransjetrender.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på utviklingen hos store aktører som Schibsted, Amedia og NHST. Disse selskapene har gjennomgått store digitale omstillinger, og investeringsraten gir et vindu inn i hvor mye de er villige til å satse for å møte fremtidens medielandskap.

Husk at ingen enkeltindikator gir hele bildet. Bruk media investeringsrate som en del av en bredere analyse, og vær alltid oppmerksom på regnskapsmessige særtrekk og strategiske endringer.