Hva er maximum drawdown?

Maximum drawdown (ofte forkortet MDD) er et mål på det største prosentvise tapet en investering har hatt fra en tidligere toppverdi til en senere bunnverdi i løpet av en bestemt tidsperiode. Det er et av de mest brukte verktøyene for å vurdere nedsiderisiko.

Tenk på en aksje som stiger fra 100 kroner til 150 kroner, og deretter faller til 90 kroner. Det største fallet fra toppen (150) til bunnen (90) er (90-150)/150 = -40 %. Dette tallet er maximum drawdown for den perioden.

MDD er alltid et negativt tall eller null. Null betyr at investeringen aldri har falt under noen tidligere topp i perioden. Jo større negativt tall, desto større har det verste tapet vært. For investorer er dette et viktig signal om hvor mye verdien kan svinge i verste fall.

Forstå maximum drawdown

Maximum drawdown skiller seg fra andre risikomål som volatilitet (standardavvik). Volatilitet måler hvor mye kursen svinger opp og ned i gjennomsnitt, mens MDD fokuserer på det ene verste fallet. To investeringer kan ha samme volatilitet, men helt forskjellig MDD.

MDD er et historisk mål. Det forteller deg hva som faktisk skjedde, ikke hva som kan skje i fremtiden. Likevel gir det en pekepinn på hvor stor risikoen har vært. For eksempel har Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) hatt flere perioder med dype fall, som under finanskrisen i 2008.

Ulike investorer har ulik toleranse for drawdown. En pensjonist som er avhengig av avkastningen, vil typisk foretrekke investeringer med lav MDD. En ung investor med lang tidshorisont kan akseptere høyere MDD for å oppnå høyere forventet avkastning.

Hvordan fungerer maximum drawdown?

Beregningen av maximum drawdown krever at du identifiserer alle topper og påfølgende bunner i kursutviklingen. For hver topp finner du den laveste kursen som kommer etterpå, og regner ut det prosentvise fallet. Det største av disse fallene er MDD.

Formelen er:

MDD = (Trough Value – Peak Value) / Peak Value

Her er Trough Value den laveste kursen etter en topp, og Peak Value er den høyeste kursen før den bunnen. Resultatet blir ofte uttrykt i prosent.

La oss se på et eksempel med en aksje over seks måneder:

DatoKursToppBunnDrawdown
Jan100100-0 %
Feb110110-0 %
Mar9011090-18,2 %
Apr8011080-27,3 %
Mai9511080-27,3 %
Jun12012080-27,3 %
Det største fallet er -27,3 %, og det er maximum drawdown for perioden. Legg merke til at drawdownen ikke blir større selv om kursen stiger igjen, fordi bunnen allerede er satt. Først når en ny topp overgår den forrige, nullstilles drawdownen og en ny syklus begynner.

Historisk bakgrunn

Begrepet maximum drawdown ble særlig utbredt i hedgefond-industrien på 1990-tallet. Forvaltere som George Soros og Ray Dalio brukte drawdown som et sentralt risikostyringsverktøy. De ønsket å unngå store tap som kunne sette hele fondet i fare.

I dag er MDD standard i de fleste fondsrapporter og analyseplattformer. Det er et av de mest intuitive målene på risiko, fordi det direkte sier noe om hvor mye penger du kunne ha tapt på det verste tidspunktet.

I Norge har MDD blitt vanlig i presentasjoner av aksjefond og indeksfond. For eksempel oppgir mange fondsforvaltere maksimal drawdown over de siste 3 eller 5 årene for å gi investorer et bilde av nedsiderisikoen.

Praktisk eksempel

La oss se på Oslo Børs Hovedindeks (OSEBX) i to historiske kriser: finanskrisen 2007–2009 og koronakrisen 2020.

HendelseToppverdiBunnverdiMDD
Finanskrise585 (mai 2007)215 (mars 2009)-63,2 %
Koronakrise1020 (feb 2020)680 (mars 2020)-33,3 %
En investor som hadde 1 million kroner i et indeksfond som følger OSEBX, ville sett verdien falle til omtrent 368 000 kroner under finanskrisen. Under koronakrisen ville verdien falt til 667 000 kroner.

Dette viser hvor stor innvirkning maximum drawdown kan ha på en portefølje. Det er derfor viktig å kjenne til MDD når du vurderer hvor mye risiko du er komfortabel med. Husk at historiske tall ikke garanterer fremtidige fall, men de gir en pekepinn på hva som er mulig.

Fordeler og ulemper

Maximum drawdown har flere fordeler og ulemper som investorer bør være klar over.

FordelerUlemper
Enkelt å forstå og beregneTar ikke hensyn til frekvens av tap
Viser maksimalt tap i periodenAvhenger sterkt av valgt tidsperiode
Nyttig for å sammenligne fond og aksjerKan overdrive risiko ved ekstreme hendelser
Hjelper med å sette risikogrenserSier ingenting om hvor lenge fallet varer
Fordelen er at MDD gir et klart bilde av verste fall. Ulempen er at det ikke sier noe om hvor ofte slike fall oppstår. En investering kan ha en høy MDD, men bare oppleve det én gang på 20 år. En annen kan ha samme MDD, men oppleve det hvert år. MDD alene fanger ikke opp denne forskjellen.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at maximum drawdown er det samme som volatilitet. Volatilitet måler gjennomsnittlig svingning, mens MDD måler det ene verste fallet. De utfyller hverandre, men er ikke identiske.

En annen misforståelse er at MDD kan forutsi fremtidige tap. MDD er et historisk mål og sier ingenting om hva som vil skje i morgen. Likevel brukes det ofte som en indikator på hvor stor risiko en investering har hatt.

Noen tror også at en lav MDD alltid betyr lav risiko. Det stemmer ikke nødvendigvis. En aksje som sjelden beveger seg, kan ha lav MDD, men likevel være risikabel på andre måter, for eksempel på grunn av lav likviditet eller høy gjeld. MDD bør derfor alltid ses i sammenheng med andre risikomål.

Oppsummering

Maximum drawdown er et av de mest intuitive og nyttige målene på nedsiderisiko i aksjer og fond. Det forteller deg hvor mye investeringen har falt på det verste tidspunktet i en gitt periode.

For norske investorer er det relevant å kjenne til MDD for å kunne sammenligne fond og aksjer, og for å sette egne risikogrenser. Husk at MDD ikke alene gir et fullstendig risikobilde – det bør kombineres med volatilitet, Sharpe ratio og andre mål.

Til syvende og sist handler det om å finne investeringer som passer din egen risikotoleranse. Maximum drawdown er et godt verktøy for å unngå ubehagelige overraskelser.