Hva er en market maker? – Enkelt forklart med norske eksempler

Hva er en market maker?

En market maker er en aktør i finansmarkedene som har som oppgave å skape likviditet. Det gjør de ved å stille både en kjøpskurs (bud) og en salgskurs (ask) for et bestemt verdipapir – for eksempel en aksje, et fond eller en obligasjon – gjennom hele handelsdagen. De forplikter seg til å handle til disse kursene, uansett om markedet ellers er rolig eller turbulent.

I praksis betyr dette at du som investor alltid har noen å handle med. Når du vil kjøpe en aksje, kan du kjøpe den direkte fra market makeren til salgskursen. Når du vil selge, kan du selge til market makeren til kjøpskursen. Uten en market maker måtte du vente på at en annen investor dukket opp som ønsket å handle motsatt vei – noe som kunne ta lang tid, spesielt i mindre selskaper.

Market makers finnes på de fleste børser verden over. På Oslo Børs er det flere godkjente market makers, blant annet store norske banker og internasjonale meglerhus. De opererer ofte under avtaler med børsen eller utstederen av verdipapiret, og må følge strenge regler for hvor ofte de skal oppdatere kursene og hvor stor spreaden maksimalt kan være.

Forstå market maker

For å forstå hva en market maker gjør, er det nyttig å se på et marked uten dem. Tenk deg en aksje i et lite norsk selskap som bare omsettes et par ganger om dagen. Hvis du plutselig vil selge 10 000 aksjer, kan det hende at det ikke finnes noen kjøper akkurat da. Da må du vente, kanskje i flere timer eller dager, og du risikerer at kursen faller mens du venter.

Market makeren løser dette problemet ved å stille seg klar til å kjøpe eller selje hele tiden. De holder et lager av aksjer (inventory) og justerer kursene etter tilbud og etterspørsel. Hvis mange vil kjøpe, øker de salgskursen; hvis mange vil selge, senker de kjøpskursen. Slik bidrar de til at prisen reflekterer markedsforholdene, samtidig som handelen kan skje øyeblikkelig.

En viktig forskjell mellom en market maker og en vanlig megler er at market makeren handler for egen regning. Megleren formidler handler mellom kunder, men market makeren tar risiko ved å sitte med aksjer på lager. Hvis kursen faller etter at de har kjøpt aksjer, taper de penger. Derfor er spreaden deres kompensasjon for denne risikoen.

Hvordan fungerer en market maker?

Market makeren bruker avansert teknologi og algoritmer for å overvåke markedet kontinuerlig. De setter hele tiden to priser: en kjøpskurs (bud) som er den høyeste prisen de er villige til å betale for aksjen, og en salgskurs (ask) som er den laveste prisen de er villige til å selge for. Differansen mellom disse to kalles spreaden.

For eksempel kan en market maker stille bud på 100,00 kroner og ask på 100,20 kroner for aksjen i Equinor. Hvis du som investor kjøper én aksje til 100,20 kroner, og umiddelbart etterpå selger den tilbake til 100,00 kroner, taper du 0,20 kroner. Denne 20-øringen er market makerens fortjeneste – forutsatt at de klarer å balansere kjøp og salg.

Market makers bruker også hedging for å redusere risiko. Hvis de sitter med mange aksjer i et selskap, kan de sikre seg ved å shorte en indeks eller en relatert aksje. Slik kan de noe av risikoen dersom hele markedet faller.

På Oslo Børs finnes det et eget market maker-program for aksjer som har lav likviditet. Utstederen av aksjen kan inngå en avtale med en market maker og betale et fast honorar for at de stiller kurser. Dette gjør aksjen mer attraktiv for investorer og kan føre til lavere spread og høyere omsetning.

Historisk bakgrunn

Market making har røtter helt tilbake til de første børsene på 1600-tallet, da såkalte «jobbere» i London stod klare til å kjøpe og selge aksjer for egne penger. I USA utviklet systemet seg med «specialists» på New York Stock Exchange (NYSE), som hadde monopol på å opprettholde et ryddig marked i én bestemt aksje.

I Norge har market making blitt stadig viktigere etter at Oslo Børs ble elektronisk på 1990-tallet. Før datamaskinene foregikk handelen i et fysisk parkett, og det var lettere å finne en motpart. I dag skjer nesten all handel elektronisk, og market makers sørger for at det alltid er noen på den andre siden.

De siste tiårene har high-frequency trading (HFT)-firmaer overtatt mye av market makingen internasjonalt. Disse firmaene bruker superraske algoritmer for å handle på brøkdeler av sekunder. I Norge er HFT mindre dominerende, men flere internasjonale aktører er likevel aktive som market makers i norske aksjer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret eksempel med et norsk selskap: Otello Corporation (tidligere Opera Software). Aksjen er ikke blant de mest omsatte på Oslo Børs, og uten en market maker kunne det vært vanskelig å handle.

En market maker, for eksempel et meglerhus, stiller følgende kurser:

Hvis market makeren ikke klarer å selge aksjene videre, og kursen faller til 44,50 kroner, taper de penger på lageret. Derfor er det en risiko forbundet med rollen. For å redusere risikoen sprer market makers seg over mange aksjer og bruker avanserte risikomodeller.

Fordeler og ulemper

Fordeler

• Økt likviditet: Investorer kan handle når de vil, uten å vente på en motpart.
• Lavere transaksjonskostnader: Spreaden blir ofte mindre når flere market makers konkurrerer.
• Stabile priser: Market makers demper store kurshopp ved å handle mot trenden.
• Lettere for små selskaper: Selskaper med få aksjer i omløp får bedre tilgang til kapitalmarkedet.

Ulemper

• Market makers kan utnytte informasjonsasymmetri: De ser ordrestrømmen og kan justere kursene før andre.
• Risiko for manipulasjon: Uetiske market makers kan sette kunstige kurser for å lokke investorer.
• Kostnad for utstedere: Selskaper må betale market makers for å stille kurser, noe som kan være dyrt.
• Spreaden er en kostnad for investorer: Hver gang du handler, betaler du indirekte spreaden til market makeren.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at market makers er det samme som meglere. Meglere formidler handler mellom kunder og tar provisjon, mens market makers handler for egen regning og tjener på spreaden. En megler kan også være market maker, men rollene er forskjellige.

En annen misforståelse er at market makers alltid tjener penger. Det stemmer ikke. Hvis markedet beveger seg raskt i én retning, kan market makers tape store beløp. For eksempel under finanskrisen i 2008 tapte mange market makers penger fordi de satt med aksjer som falt i verdi før de rakk å selge.

Noen tror også at market makers er unødvendige i dagens elektroniske markeder. Tvert imot: Uten dem ville mange aksjer vært nesten umulige å omsette. Elektroniske ordrebøker fungerer best når det er mange aktører, men i tynt omsatte aksjer er market makers helt avgjørende for å få handelen til å gå rundt.

Oppsummering

Market makers er en grunnleggende del av infrastrukturen i aksjemarkedet. De sørger for at du kan kjøpe og selge aksjer raskt, til enhver tid, og til forutsigbare priser. Uten dem ville markedet vært mindre effektivt, og særlig små selskaper ville slitt med å tiltrekke seg investorer.

Samtidig er det viktig å være klar over at market makers ikke er veldedige aktører. De tjener penger på spreaden, og denne kostnaden bærer du som investor. Derfor kan det lønne seg å handle i aksjer med mange market makers og lav spread, for eksempel de største selskapene på Oslo Børs som Equinor, DNB og Telenor.

For deg som investor er den viktigste lærdommen at market making bidrar til et velfungerende marked. Når du ser en liten spread, er det ofte et tegn på god likviditet og konkurranse mellom market makers. Når spreaden er stor, bør du være forsiktig – det kan bety at det er få aktører og høy risiko.