Marine insurance claims frequency – forklaring for investorer

Hva er marine insurance claims frequency?

Marine insurance claims frequency, eller skadefrekvens på norsk, er et forsikringsteknisk nøkkeltall som angir hvor ofte det oppstår en forsikret skade i en portefølje av marine forsikringer. Tallet beregnes vanligvis som antall skader (claims) delt på antall forsikrede enheter (for eksempel skip eller laster) i en gitt periode, ofte ett år. Resultatet uttrykkes gjerne som en prosent eller en brøk.

For investorer som ser på aksjer i forsikringsselskaper eller shippingrelaterte selskaper, er claims frequency en viktig indikator på underliggende risiko. En høy frekvens betyr flere utbetalinger, noe som kan presse forsikringsselskapets resultat. Samtidig kan det signalisere at premiene må økes, noe som igjen påvirker kundene – rederiene – og dermed shippingaksjer.

I praksis skiller man ofte mellom frekvens for ulike dekningstyper, som kasko (skrogforsikring), lastforsikring og ansvarsforsikring. Hver type har sine egne risikofaktorer, og en investor bør derfor ikke bare se på en samlet frekvens, men også fordelingen.

Forstå marine insurance claims frequency

For å forstå betydningen av claims frequency må man se det i sammenheng med forsikringsselskapets forretningsmodell. Et marine forsikringsselskap samler inn premier fra rederier og andre aktører, og betaler ut erstatning når skader oppstår. Hvis skadefrekvensen er høyere enn forutsatt, vil selskapet tape penger med mindre premiene justeres.

Claims frequency er også et mål på risikostyring. Selskaper med lav frekvens har gjerne strenge underwriting-kriterier, god porteføljespredning og effektive skadeforebyggende tiltak. For en aksjeinvestor er derfor en stabil eller synkende frekvens et positivt signal, mens en brå økning kan være et rødt flagg.

Det er viktig å merke seg at frekvensen påvirkes av ytre forhold som værforhold (for eksempel flere orkaner i Atlanteren), geopolitiske hendelser (som piratvirksomhet utenfor Somalia) og endringer i regelverk (som strengere krav til vedlikehold). Derfor bør investorer alltid vurdere om en endring i frekvens skyldes midlertidige forhold eller en mer strukturell trend.

Hvordan fungerer marine insurance claims frequency?

Beregningen er enkel: claims frequency = (antall skader) / (antall forsikrede enheter) × 100 %. Men i praksis må man definere hva som telles som en skade. Mindre skader under en egenandel kan bli ekskludert, og noen ganger skiller man mellom «større» og «mindre» skader. I marine forsikring brukes ofte en terskel, for eksempel skader over 100 000 NOK.

Frekvensen kan også beregnes per skipstype, per seilas eller per geografisk område. For eksempel har tankskip ofte en annen frekvens enn bulkskip, og skip som opererer i Nordishavet kan ha høyere frekvens på grunn av isforhold.

For investorer er det nyttig å sammenligne et selskaps frekvens med bransjegjennomsnittet. I Norge publiserer for eksempel Norwegian Hull Club årlige rapporter med skadestatistikk. Tabellen under viser et tenkt eksempel for en portefølje på 1 000 skip fordelt på ulike typer:

Historisk bakgrunn

Marine forsikring har røtter tilbake til 1600-tallet, med Lloyd's of London som den mest kjente aktøren. I Norge vokste marine forsikring frem med skipsfartens gullalder på 1800-tallet. Selskaper som Gard (etablert 1907) og Norwegian Hull Club (etablert 1837) har lange tradisjoner med å samle inn skadedata.

Historisk sett har claims frequency variert mye. I perioder med mye uvær, som vinterstormene i Nordsjøen på 1990-tallet, økte frekvensen markant. Etter innføringen av strengere sikkerhetsstandarder (som ISM-koden i 1998) og bedre navigasjonsutstyr, falt frekvensen for mange skipstyper.

De siste tiårene har også piratvirksomhet i Adenbukta og Malaccastredet ført til økt frekvens for visse ruter. Samtidig har klimaendringer ført til flere ekstremværhendelser, noe som kan påvirke frekvensen fremover. For investorer er det derfor viktig å forstå at claims frequency ikke er statisk, men påvirkes av både teknologiske, regulatoriske og naturgitte faktorer.

Praktisk eksempel

La oss ta et konkret norsk eksempel. Tenk deg at du vurderer å investere i aksjer i Gard, et av verdens ledende marine forsikringsselskaper. I deres årsrapport for 2023 oppgir de en samlet claims frequency på 5,2 % for kaskoforsikringer. Bransjegjennomsnittet er 6,0 %. Det betyr at Gard har færre skader per skip enn konkurrentene, noe som tyder på god risikostyring.

Videre ser du at frekvensen for bulkskip hos Gard er 4,8 %, mens gjennomsnittet for norske bulkskip er 6,5 %. Dette kan skyldes at Gard har strenge krav til vedlikehold og bemanning, eller at de forsikrer skip i mindre risikoutsatte farvann.

Som investor kan du bruke disse tallene til å vurdere om Gard er bedre rustet til å takle en periode med økte skader enn konkurrentene. Hvis du i tillegg ser at premieinntektene vokser, kan en lav claims frequency være et tegn på at selskapet har priset risikoen riktig og dermed oppnår god lønnsomhet.

På den andre siden, hvis du eier aksjer i et rederi som betaler høye forsikringspremier på grunn av høy frekvens i bransjen, kan det påvirke rederiets bunnlinje negativt. Derfor bør shippinginvestorer også følge med på claims frequency i den typen skip de er eksponert mot.

Fordeler og ulemper

Fordelen med å bruke claims frequency som analyseverktøy er at det er et enkelt og intuitivt mål på operasjonell risiko. Det kan sammenlignes på tvers av selskaper og over tid, og det gir tidlige signaler om endringer i risikobildet. For investorer som følger forsikringsaksjer, er frekvens en av flere nøkkelindikatorer i en helhetlig analyse.

Ulempen er at frekvens alene ikke sier noe om hvor alvorlige skadene er. Et selskap kan ha lav frekvens, men hvis hver skade koster flere milliarder (for eksempel et totaltap av en stor containerbåt), kan det likevel bli store utbetalinger. Derfor må claims frequency alltid sees i sammenheng med claims severity (gjennomsnittlig skadebeløp).

En annen ulempe er at frekvensen kan manipuleres gjennom endringer i egenandeler eller definisjoner av hva som regnes som en skade. Investorer bør derfor lese fotnotene i årsrapportene og være oppmerksomme på endringer i rapporteringspraksis.

Til tross for disse begrensningene er claims frequency et nyttig verktøy, spesielt når det kombineres med andre data som premieinntekter, combined ratio og historiske trender.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav claims frequency alltid er bra. Som nevnt kan en enkelt stor skade veie opp for mange små. For eksempel hadde et norsk forsikringsselskap i 2022 en frekvens på bare 3 %, men et eneste totaltap av en oljetanker kostet selskapet 500 millioner kroner, noe som ga et dårlig år.

En annen misforståelse er at claims frequency er et mål på forsikringsselskapets effektivitet. Det er delvis sant, men frekvensen påvirkes også av eksterne faktorer som selskapet ikke kan kontrollere, for eksempel uvær eller endringer i handelsmønstre. Derfor bør investorer sammenligne frekvensen med bransjegjennomsnittet og justere for eksponering.

Noen tror også at høy frekvens automatisk betyr høyere premier. I realiteten kan forsikringsselskaper velge å øke egenandeler eller trekke seg fra visse markeder i stedet for å øke premiene. Dette kan føre til at frekvensen synker, men samtidig mister selskapet inntekter. Investorer må derfor forstå hele strategien bak tallene.

Oppsummering

Marine insurance claims frequency er et sentralt nøkkeltall for alle som investerer i forsikrings- eller shippingaksjer. Det gir innsikt i hvor ofte skader oppstår, og dermed hvor stor risiko forsikringsselskapet bærer. For å bruke tallet riktig må det ses i sammenheng med skadeomfang, bransjetrender og selskapets strategi.

Norske investorer har god tilgang til data fra selskaper som Gard, Norwegian Hull Club og andre aktører i det norske marine forsikringsmiljøet. Ved å følge med på claims frequency over tid kan man få et forsprang i analysen av både forsikringsselskaper og rederier.

Husk at ingen enkeltindikator gir hele bildet. Kombiner claims frequency med andre finansielle og operasjonelle mål, og vær alltid oppmerksom på endringer i definisjoner og eksterne forhold. Da kan du som investor ta bedre informerte beslutninger.