Hva er M&A share deal?

M&A share deal er en av de to hovedmåtene å strukturere et oppkjøp på. I stedet for å kjøpe enkeltvis eiendeler (asset deal), kjøper man aksjene i selskapet. Dermed blir kjøperen ny eier av hele selskapet med alle dets rettigheter, kontrakter, lisenser – og ikke minst all gjeld og forpliktelser. Dette er den vanligste strukturen ved oppkjøp av børsnoterte selskaper, men brukes også mye i private transaksjoner.

En share deal innebærer at kjøperen overtar aksjene direkte fra de eksisterende aksjonærene. Det kan være én majoritetseier eller mange småaksjonærer. Oppgjøret skjer kontant, med egne aksjer eller en kombinasjon. I Norge reguleres dette av aksjeloven og avtaleloven, og transaksjonen dokumenteres i en aksjekjøpsavtale (Share Purchase Agreement, SPA).

Fordi kjøperen overtar hele selskapet, er det avgjørende å forstå hva man egentlig får. Selskapet kan ha skjulte forpliktelser som skattekrav, miljøforurensning, tvister eller pensjonsforpliktelser. Derfor gjennomføres en omfattende due diligence før avtalen signeres. I en asset deal kan kjøperen plukke ut de eiendelene man ønsker og la forpliktelser bli igjen hos selger. I en share deal er det alt eller ingenting.

Forstå M&A share deal

For å forstå en share deal må man først skille mellom egenkapitalverdi og selskapsverdi (enterprise value). Når man kjøper aksjene, betaler man for egenkapitalen. Men selskapet har ofte gjeld og kontanter. Derfor må man justere prisen. Formelen er: Enterprise value = Egenkapitalverdi + Netto rentebærende gjeld – Kontanter og bankinnskudd.

La oss ta et eksempel: Et selskap har en egenkapitalverdi på 100 millioner kroner, 20 millioner i banklån og 5 millioner i kontanter. Enterprise value blir da 100 + 20 – 5 = 115 millioner. Hvis kjøperen betaler 100 millioner for aksjene, overtar de også gjelden på 20 millioner, slik at den reelle kostnaden er 115 millioner. Dette er sentralt for å forstå prisingen.

En annen viktig faktor er at selgerne ofte må gi garantier (representations and warranties) i aksjekjøpsavtalen. Disse garanterer at selskapet har en viss tilstand, for eksempel at regnskapet er korrekt, at det ikke er skjulte skattekrav, og at alle kontrakter er gyldige. Hvis garantiene brytes, kan kjøperen kreve erstatning eller prisavslag. Dette reduserer risikoen for kjøper, men gir selger et ansvar i en periode etter transaksjonen.

Hvordan fungerer M&A share deal?

Prosessen i en share deal følger gjerne flere faser. Først kommer forhandlinger om pris og struktur, ofte basert på en indikativ budforespørsel. Deretter gjennomfører kjøperen due diligence, som kan vare fra noen uker til flere måneder. Due diligence dekker finansielle, juridiske, skattemessige, operasjonelle og kommersielle forhold. Målet er å avdekke risiko og verifisere informasjonen selger har gitt.

Etter due diligence utarbeides en aksjekjøpsavtale (SPA). Denne inneholder pris, betalingsvilkår, garantier, prisjusteringsmekanismer (f.eks. justering for endring i arbeidskapital ved oppgjør), og betingelser for gjennomføring (for eksempel godkjenning fra konkurransemyndigheter). I Norge må større oppkjøp ofte meldes til Konkurransetilsynet, og ved børsnoterte selskaper kan det også kreves godkjenning fra generalforsamlingen.

Når alle betingelser er oppfylt, gjennomføres oppgjøret. Kjøperen betaler kjøpesummen, og aksjene overføres. Selskapet skifter eier, men fortsetter som samme juridiske enhet. Alle ansatte, kontrakter og lisenser består. Dette er en stor fordel sammenlignet med asset deal, der man må reforhandle kontrakter og overføre tillatelser. Samtidig betyr det at kjøperen også arver eventuelle problemer, som gamle søksmål eller forurensningsansvar.

Historisk bakgrunn

Share deals har vært den dominerende strukturen i norsk M&A siden aksjeloven av 1997 forenklet aksjeoverdragelser. Før dette var asset deals mer vanlig fordi selskaper ofte var mindre og enklere. Med økt kompleksitet og flere børsnoteringer ble share deals mer attraktive. I dag utgjør share deals over 80 prosent av alle oppkjøp av hele selskaper i Norge, ifølge tall fra analyseselskaper som Mergermarket.

Et historisk eksempel er oppkjøpet av Telenors mobilvirksomhet i Øst-Europa på 2000-tallet, der norske eiere solgte aksjer i datterselskaper. Mer nylig kan vi nevne oppkjøpet av Norwegian Air Shuttle av et konsortium i 2020, som ble gjennomført som en share deal. Slike transaksjoner krever ofte godkjenning fra flere lands myndigheter og kan ta lang tid.

I Norge har skattereglene også spilt en rolle. For selgere som er aksjonærer i norske selskaper, har skjermingsmetoden gjort aksjesalg skattemessig gunstig. Dette har bidratt til at share deals ofte foretrekkes fremfor asset deals, særlig når selger er et privat selskap eller enkeltpersoner. For utenlandske kjøpere kan share deals være enklere fordi man unngår å overføre enkeltvis eiendeler, som kan utløse dokumentavgift og merverdiavgift.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk eksempel. TechNorge AS er et privat teknologiselskap med 50 ansatte. Selskapet har en egenkapitalverdi på 60 millioner kroner, et banklån på 15 millioner og kontanter på 5 millioner. Enterprise value er dermed 60 + 15 – 5 = 70 millioner. Et større internasjonalt konsern, GlobalTech, ønsker å kjøpe TechNorge for å få tilgang til deres programvareplattform.

Etter due diligence oppdager GlobalTech at TechNorge har en potensiell skatterisiko på 3 millioner kroner knyttet til tidligere års forskning og utvikling. GlobalTech forhandler ned prisen med 2 millioner, slik at egenkapitalverdien blir 58 millioner. I tillegg avtales en prisjustering for endring i arbeidskapital ved oppgjør. Til slutt betaler GlobalTech 58 millioner kroner for alle aksjene, og overtar samtidig banklånet på 15 millioner.

Tabellen under oppsummerer prisstrukturen:

PostBeløp (NOK)
Egenkapitalverdi (for justering)60 000 000
Avslag for skatterisiko-2 000 000
Justert egenkapitalverdi58 000 000
Overtatt banklån15 000 000
Kontanter overtatt-5 000 000
Enterprise value (reell kostnad)68 000 000
Etter oppkjøpet fortsetter TechNorge som et heleid datterselskap av GlobalTech. Alle ansatte beholder jobbene, og kontrakter med kunder og leverandører forblir uendret. Dette viser hvordan en share deal gir en sømløs overgang, men også at kjøperen må være forberedt på å håndtere risikoen som fulgte med.

Fordeler og ulemper

Share deals har både fordeler og ulemper for kjøper og selger. For kjøper er den største fordelen at man overtar et «ferdig» selskap med alle kontrakter og tillatelser på plass. Man slipper å reforhandle avtaler eller søke om nye lisenser. Ulempen er at man også overtar all risiko, inkludert skjulte forpliktelser. Derfor er due diligence helt avgjørende.

For selger er fordelen ofte skattemessig gunstig behandling. I Norge kan aksjesalg beskattes etter skjermingsmetoden, som gir lavere effektiv skattesats enn ved salg av enkeltvis eiendeler. Selger slipper også å avvikle selskapet etter salget. Ulempen er at selger må gi omfattende garantier og kan bli holdt ansvarlig i flere år etter transaksjonen.

Tabellen under viser en sammenligning av share deal og asset deal:

EgenskapShare dealAsset deal
Overtakelse av gjeldJa, automatiskNei, kan velges bort
Kontrakter og lisenserFølger medMå overføres enkeltvis
Skatt for selger (Norge)Oftest gunstig (skjerming)Høyere effektiv skatt
Skatt for kjøperKan ikke avskrive goodwillKan avskrive eiendeler
Risiko for kjøperHøy (skjulte forpliktelser)Lavere (kan velge bort)
KompleksitetLavere (alt-i-ett)Høyere (mange enkeltoverføringer)
For en investor som vurderer å kjøpe et selskap, er share deal ofte den enkleste veien, men man må være villig til å gjøre grundig due diligence. For en selger som ønsker å maksimere nettoproveny, er share deal nesten alltid å foretrekke.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en share deal er det samme som å kjøpe eiendelene i selskapet. Det er feil – i en share deal kjøper man aksjene, og selskapet forblir samme juridiske enhet. Kjøperen overtar dermed alt, inkludert gjeld og forpliktelser. En annen misforståelse er at prisen man betaler for aksjene er det samme som selskapets verdi. Som vi har sett, må man justere for netto gjeld for å finne den reelle kostnaden.

Noen tror også at kjøperen kan velge bort uønskede forpliktelser i en share deal, men det er ikke mulig med mindre selgeren godtar å holde kjøperen skadesløs gjennom garantier. Garantiene er en viktig mekanisme, men de krever at selgeren har midler til å dekke eventuelle krav. Hvis selgeren er et tomt selskap eller en person uten eiendeler, kan garantiene være lite verdt.

En tredje misforståelse er at share deals alltid er raskere og billigere enn asset deals. Selv om strukturen er enklere, kan due diligence ta like lang tid, og forhandlinger om garantier og prisjusteringer kan bli kompliserte. I praksis kan en share deal ta 3–6 måneder fra første kontakt til oppgjør, avhengig av selskapets størrelse og kompleksitet.

Oppsummering

En M&A share deal er en transaksjon der kjøperen erverver aksjene i et selskap og dermed overtar hele virksomheten med alle dens eiendeler, gjeld og forpliktelser. Dette er den vanligste strukturen ved oppkjøp av hele selskaper i Norge, spesielt for børsnoterte og private aksjeselskaper.

De viktigste lærdommene er: Forstå forskjellen mellom egenkapitalverdi og enterprise value. Due diligence er avgjørende for å avdekke skjulte risikoer. Aksjekjøpsavtalen (SPA) er kjernedokumentet som regulerer garantier, prisjusteringer og betingelser. Share deals gir en sømløs overgang for driften, men krever at kjøperen tar ansvar for alt selskapet innebærer.

For investorer som vurderer å kjøpe eller selge et selskap, er det viktig å rådføre seg med jurister og revisorer med M&A-erfaring. En godt strukturert share deal kan være en effektiv måte å gjennomføre et oppkjøp på, men feilvurderinger av risiko kan bli kostbare. Med grundig forberedelse og forståelse av mekanismene kan share deals være en trygg og fornuftig investeringsstrategi.