Hva er M&A asset deal?

M&A står for mergers and acquisitions, fusjoner og oppkjøp. En asset deal er en av de to hovedstrukturene for å gjennomføre et oppkjøp. I en asset deal kjøper man spesifikke eiendeler – som maskiner, patenter, varelager, kundekontrakter eller fast eiendom – samt eventuelt utvalgte forpliktelser fra selgerselskapet. Man kjøper ikke aksjene i selskapet, og selgerselskapet fortsetter å eksistere som en egen juridisk enhet, men ofte med en tom eller nedskalert balanse.

Denne strukturen gir kjøperen mulighet til å plukke ut de delene av virksomheten man faktisk ønsker, og overlate uønskede eiendeler eller gjeld til selgeren. For eksempel kan et norsk industriselskap kjøpe en produksjonslinje med tilhørende patenter og kundeforhold, men la selgeren beholde en gammel fabrikkbygning eller en pensjonsforpliktelse.

Asset deal brukes særlig når kjøperen ønsker å minimere risikoen for skjulte forpliktelser, eller når man bare er interessert i en del av virksomheten. I Norge er asset deal også vanlig ved oppkjøp av konkursbo eller ved restrukturering av selskaper.

Forstå M&A asset deal

For å forstå asset deal må man kontrastere den med share deal. I en share deal kjøper man aksjene i et selskap, og overtar dermed hele selskapet med alle dets eiendeler, gjeld, kontrakter og historiske risiko. I en asset deal derimot, kan kjøperen velge bort uønskede elementer. Dette gir en mer presis risikostyring.

En av de viktigste forskjellene ligger i skattemessig behandling. For kjøperen gir en asset deal ofte mulighet til å avskrive de kjøpte eiendelene over deres levetid, basert på kjøpesummen (såkalt stepped-up basis). Dette kan redusere fremtidig skattbar inntekt. For selgeren kan en asset deal derimot utløse beskatning både på selskapsnivå (ved salg av eiendelene) og på eiernivå (når utbytte tas ut), altså dobbeltbeskatning. Derfor er selgere ofte mindre begeistret for asset deal med mindre de får kompensasjon gjennom en høyere pris.

Regulatoriske forhold spiller også inn. I enkelte bransjer, som finans eller energi, kan asset deal være enklere å få godkjent enn share deal, fordi man ikke overtar hele selskapets lisenser og konsesjoner. I Norge må man også vurdere aksjelovens regler om fisjon og fusjon, men asset deal faller normalt utenfor disse bestemmelsene.

Hvordan fungerer M&A asset deal?

Prosessen i en asset deal starter med at kjøper og selger blir enige om hvilke eiendeler og forpliktelser som skal inngå. Deretter gjennomføres en grundig due diligence for å verifisere verdien og tilstanden til hver enkelt eiendel. Dette er mer omfattende enn i en share deal, fordi man må vurdere rettslige forhold for hver eiendel – for eksempel om patenter er gyldige, om kontrakter kan overdras, og om eiendom har heftelser.

Når due diligence er ferdig, utarbeides en kjøpsavtale som lister opp alle eiendelene med beskrivelser og verdier. Overføringen skjer deretter ved at selgeren skjøter eller overdrar hver eiendel enkeltvis. Dette kan kreve samtykke fra tredjeparter, for eksempel kunder i en kontrakt eller långivere med pant i eiendeler. I Norge må tinglysning av eiendom og registrering av immaterielle rettigheter ofte gjøres separat.

Oppgjøret kan skje kontant, men også med aksjer eller en kombinasjon. Prisen fastsettes gjerne som summen av virkelig verdi på eiendelene minus gjeld som overtas, justert for eventuelle skatteeffekter. For å illustrere: Hvis en norsk bedrift kjøper en maskinpark verdsatt til 10 millioner kroner og overtar en leverandørgjeld på 2 millioner, blir prisen 8 millioner kroner. Denne prisen kan så forhandles basert på forventet fremtidig inntjening.

Historisk bakgrunn

Asset deal har eksistert like lenge som selskapsrettslige transaksjoner, men ble særlig vanlig i USA og Europa etter skattereformer på 1980- og 1990-tallet. I Norge økte bruken av asset deal i forbindelse med omstruktureringer i bank- og industrisektoren på 1990-tallet. For eksempel ved oppkjøp av deler av en konkurrent for å styrke markedsandeler uten å overta hele selskapet.

I nyere tid har asset deal fått fornyet aktualitet i forbindelse med oppkjøp av teknologiselskaper. Her er ofte de viktigste eiendelene patenter, programvare og kundedatabaser, mens selgerens historiske gjeld eller forpliktelser kan være uønskede. Norske oppkjøp som Kongsberg Gruppens kjøp av en teknologiavdeling i 2021 ble strukturert som en asset deal for å isolere risiko.

Regulatoriske endringer, som innføringen av norske regler om konsernbidrag og skattemessig kontinuitet, har også påvirket valget mellom asset deal og share deal. I dag er asset deal et standardverktøy i enhver M&A-advokats verktøykasse.

Praktisk eksempel

La oss ta et fiktivt, men realistisk norsk eksempel. Selskapet «Norsk Industri AS» eier en divisjon som produserer spesialmaskiner. Divisjonen har en egen maskinpark, et patent på en ny teknologi, og en langsiktig kundekontrakt med en stor aktør. «Kjøperen AS» ønsker kun denne divisjonen, ikke resten av Norsk Industri AS som også har en ulønnsom avdeling for reservedeler.

Partene blir enige om en asset deal. Due diligence avdekker at patentet er gyldig, maskinene er i god stand, og kontrakten kan overdras med kundens samtykke. Kjøpesummen settes til 25 millioner kroner, basert på verdien av maskiner (15 mill.), patent (7 mill.) og kontrakt (3 mill.). Kjøperen overtar ingen gjeld. Etter overføringen kan Kjøperen AS avskrive maskinene over 10 år og patentet over 5 år, noe som reduserer skattepliktig overskudd.

Selgeren, Norsk Industri AS, må betale skatt av gevinsten ved salg av eiendelene. Hvis selskapet har lavt skattemessig grunnlag, kan skatten bli høy. Derfor forhandler de prisen opp til 27 millioner for å kompensere. Eksemplet viser hvordan asset deal gir fleksibilitet, men også krever grundig planlegging.

Fordeler og ulemper

Nedenfor er en tabell som oppsummerer de viktigste fordelene og ulempene med asset deal for henholdsvis kjøper og selger.

PartFordelerUlemper
Kjøper• Velger presist hvilke eiendeler og gjeld som overtas<br>• Unngår skjulte forpliktelser (f.eks. miljøskader, pensjonsforpliktelser)<br>• Skattemessig stepped-up basis gir høyere avskrivninger<br>• Kan lettere få regulatorisk godkjenning• Mer tidkrevende og kostbar due diligence<br>• Må overføre hver eiendel enkeltvis<br>• Risiko for at tredjeparter (kunder, långivere) nekter samtykke<br>• Kan være vanskelig å overføre immaterielle rettigheter
Selger• Kan selge deler av virksomheten uten å avvikle hele selskapet<br>• Mulighet for å bli kvitt ulønnsomme eiendeler• Høyere beskatning (dobbeltbeskatning i mange tilfeller)<br>• Må skille ut eiendeler administrativt<br>• Kan miste kontroll over tidligere kunder og kontrakter
For kjøperen er den største fordelen risikoreduksjon. Man slipper å arve gamle skattesaker, tvister eller miljøforpliktelser. Ulempen er at prosessen er mer kompleks og tidkrevende. For selgeren er den største ulempen skattemessig, men dersom selskapet har fremførbare underskudd eller andre skatteposisjoner, kan ulempen reduseres.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at asset deal alltid er bedre enn share deal for kjøperen. Det stemmer ikke – i situasjoner hvor selgeren har store fremførbare underskudd eller gunstige kontrakter som ikke kan overføres, kan en share deal være mer fordelaktig. Valget må vurderes konkret i hver transaksjon.

En annen misforståelse er at asset deal er enkelt og raskt. Tvert imot: på grunn av behovet for å identifisere og overføre hver enkelt eiendel, kan prosessen ta betydelig lengre tid enn en share deal. I Norge må man også ta hensyn til merverdiavgift ved salg av eiendeler – noen eiendeler er fritatt, andre ikke.

Noen tror også at man i en asset deal alltid kan velge bort all gjeld. Det stemmer ikke helt: visse forpliktelser, som påløpte skatter eller arbeidsgiveravgift knyttet til ansatte som følger med, kan ikke alltid skilles ut. Arbeidsmiljøloven gir ansatte rett til å fortsette i virksomheten ved virksomhetsoverdragelse, og da følger visse forpliktelser med.

Oppsummering

M&A asset deal er en fleksibel transaksjonsstruktur som gir kjøperen kontroll over hvilke eiendeler og forpliktelser som overtas. Den er særlig nyttig når man ønsker å begrense risiko, oppnå skattemessige fordeler, eller kjøpe bare deler av en virksomhet. Samtidig er prosessen mer kompleks og tidkrevende enn en share deal, og selgeren kan oppleve ulemper knyttet til beskatning.

For investorer og beslutningstakere er det viktig å forstå forskjellen mellom asset deal og share deal, og å vurdere hvilken struktur som passer best i den enkelte situasjon. En grundig due diligence og god rådgivning fra skatte- og M&A-eksperter er avgjørende for å lykkes.

Asset deal er et sentralt verktøy i norsk næringsliv, og kunnskap om begrepet gir en bedre forståelse av hvordan oppkjøp og restruktureringer gjennomføres i praksis.