Luftfart rentekostnadsdekning – forklaring og eksempler

Hva er luftfart rentekostnadsdekning?

Luftfart rentekostnadsdekning er et spesialisert nøkkeltall som brukes til å vurdere et flyselskaps finansielle helse. Det er en variant av den generelle rentekostnadsdekningen, men tilpasset bransjens særtrekk: høye kapitalkostnader, volatile driftsresultater og stor avhengighet av ekstern finansiering. Tallet forteller hvor mange ganger selskapets driftsresultat (EBIT) dekker årets rentekostnader.

For investorer i flyselskaper er dette tallet avgjørende fordi bransjen er preget av høy gjeld. Flyselskaper låner ofte store summer for å kjøpe fly, bygge infrastruktur eller finansiere driften i perioder med lav etterspørsel. Hvis driftsresultatet synker – for eksempel på grunn av økte drivstoffpriser eller en pandemi – kan rentebetalingene bli en uutholdelig byrde.

I Norge har flere flyselskaper, som Norwegian Air Shuttle, opplevd nettopp dette. Norwegian hadde i årene før coronapandemien en rentekostnadsdekning som svingte kraftig, og da pandemien rammet, ble tallet negativt. Det var et tydelig signal om at selskapet ikke kunne betjene gjelden sin uten ekstern hjelp.

Forstå luftfart rentekostnadsdekning

For å forstå tallet må vi først se på hva som påvirker driftsresultatet i et flyselskap. Driftsresultatet (EBIT) er inntekter fra billettsalg, frakt og tilleggstjenester minus driftskostnader som drivstoff, lønn, vedlikehold og flyplasavgifter. Rentekostnader er kostnadene på selskapets gjeld, for eksempel banklån og obligasjoner.

Typiske verdier for luftfart rentekostnadsdekning varierer mye. I gode år med høy trafikk og lave drivstoffpriser kan tallet ligge på 3–5 eller høyere. I dårlige år kan det falle under 1. De fleste kredittvurderingsbyråer ser på et tall under 2 som risikabelt for flyselskaper, fordi bransjen har lav margintoleranse.

Det er viktig å sammenligne tallet over tid og med konkurrenter. Et flyselskap med rentekostnadsdekning på 2,5 kan virke trygt, men hvis konkurrenten har 4,0 og bransjegjennomsnittet er 3,0, bør man grave dypere. Kanskje har selskapet høyere gjeld eller dårligere kostnadskontroll.

Hvordan fungerer luftfart rentekostnadsdekning?

Beregningen er enkel: Rentekostnadsdekning = EBIT / Rentekostnader. EBIT står for Earnings Before Interest and Taxes, altså driftsresultat før renter og skatt. Rentekostnader er summen av alle renteutgifter på gjeld i løpet av perioden.

La oss illustrere med en tabell over et fiktivt norsk flyselskap, Norsk Luftfart AS, for årene 2021–2023:

Tallet kan også uttrykkes i prosent: En dekning på 2,0 betyr at driftsresultatet er 200 % av rentekostnadene. Jo høyere tall, jo større sikkerhetsmargin har selskapet.

Historisk bakgrunn

Rentekostnadsdekning har lenge vært et standard nøkkeltall i kredittanalyse, men luftfartsbransjen har fått spesiell oppmerksomhet etter flere store kriser. Etter terrorangrepene 11. september 2001 falt flytrafikken dramatisk, og flere flyselskaper slet med å betjene gjelden sin. Det samme skjedde under finanskrisen i 2008–2009 og under oljeprisfallet i 2014–2015.

Den største testen kom med coronapandemien i 2020. Da stengte landegrenser, og flytrafikken kollapset. Mange flyselskaper fikk negativ EBIT, samtidig som rentekostnadene fortsatte å løpe. Norwegian Air Shuttle var et av de hardest rammede selskapene i Norge. Selskapets rentekostnadsdekning ble negativ, og det måtte gjennom en omfattende rekonstruksjon og statsstøtte for å overleve.

Erfaringene har ført til at investorer og banker i dag stiller strengere krav til flyselskapers gjeldsgrad og rentebærende evne. Mange flyselskaper har også økt andelen operasjonelle leieavtaler (som ikke vises som gjeld i balansen) for å forbedre nøkkeltallene – noe som gjør at man må se på flere mål samtidig.

Praktisk eksempel

Tenk deg at du vurderer å investere i det norske flyselskapet Fjordfly AS. Du finner følgende tall i årsrapporten for 2023:

• Driftsinntekter: 8 500 millioner NOK
• Driftskostnader: 7 800 millioner NOK
• Driftsresultat (EBIT): 700 millioner NOK
• Rentekostnader: 280 millioner NOK

Dette betyr at Fjordfly tjener 2,5 ganger så mye som det trenger for å betale rentene. Det er et akseptabelt nivå, men ikke spesielt høyt. Hvis du sammenligner med konkurrenten Nordfly AS, som har en dekning på 3,2, ser Fjordfly mer risikabelt ut.

Videre bør du sjekke utviklingen over tid. Hvis Fjordfly hadde en dekning på 4,0 i 2022 og 2,5 i 2023, er trenden negativ. Da må du undersøke årsakene: Har gjelden økt? Har driftsmarginene falt på grunn av høyere drivstoffpriser eller lavere billetpriser?

Husk at tallet ikke inkluderer leiebetalinger for fly som er operasjonelt leaset. Hvis Fjordfly har store leieforpliktelser, kan den reelle rentebyrden være høyere enn det som vises i regnskapet.

Fordeler og ulemper

Fordelene med luftfart rentekostnadsdekning er at det er et enkelt og intuitivt mål på finansiell styrke. Det gir et raskt bilde av om selskapet tjener nok til å betjene gjelden sin. Tallet er også standardisert, slik at investorer enkelt kan sammenligne på tvers av selskaper og over tid.

Ulempene er flere. For det første tar det ikke hensyn til operasjonelle leieavtaler, som i praksis er en fast forpliktelse på linje med renter. Mange flyselskaper leaser en stor del av flåten sin, og disse forpliktelsene vises ikke som gjeld i balansen. Derfor kan et selskap med høy rentekostnadsdekning likevel ha store betalingsforpliktelser.

For det andre kan tallet påvirkes av engangsposter, som salg av fly eller nedskrivninger. En engangsgevinst kan gi et kunstig høyt driftsresultat og dermed en misvisende dekning. For det tredje sier tallet ingenting om selskapets evne til å betale avdrag på gjelden, bare rentene. Derfor bør investorer alltid se på flere nøkkeltall, som gjeldsgrad, fritt kontantstrøm og rentedekning inkludert leieforpliktelser.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at en høy rentekostnadsdekning alltid er bra. Det stemmer ikke nødvendigvis. Hvis et flyselskap har svært lav gjeld, vil tallet bli høyt, men det kan også bety at selskapet ikke utnytter gearing for å øke avkastningen. I noen tilfeller kan en moderat dekning være optimal.

En annen misforståelse er at tallet alene avgjør om et selskap er trygt å investere i. Som nevnt kan engangsposter og leieforpliktelser gi et skjevt bilde. Investorer bør også se på kontantstrømmen: Selv med god rentekostnadsdekning kan et selskap gå tom for penger hvis det har store investeringsbehov eller fallende inntekter.

Mange tror også at rentekostnadsdekning er det samme som rentedekningsgrad. Det er det samme, men på norsk brukes begge begrepene om hverandre. Luftfart rentekostnadsdekning er bare en bransjespesifikk anvendelse.

Oppsummering

Luftfart rentekostnadsdekning er et nyttig verktøy for å vurdere et flyselskaps evne til å betale rentene på gjelden sin. Tallet beregnes enkelt som EBIT delt på rentekostnader, og det gir en rask indikasjon på finansiell risiko.

For investorer er det viktig å følge utviklingen over tid, sammenligne med konkurrenter og være oppmerksom på begrensningene – spesielt når det gjelder operasjonelle leieavtaler og engangsposter. Bruk tallet sammen med andre nøkkeltall som gjeldsgrad, kontantstrøm og rentedekning inkludert leieforpliktelser.

I en bransje preget av høye faste kostnader og volatile inntekter, kan en god rentekostnadsdekning være forskjellen mellom overlevelse og konkurs. Ha derfor alltid dette tallet i bakhodet når du analyserer flyselskaper.