Hva er luftfart gjeldsgrad? Forklaring for investorer

Hva er luftfart gjeldsgrad?

Luftfart gjeldsgrad er en variant av det generelle nøkkeltallet gjeldsgrad, men tilpasset selskaper i luftfartsbransjen – først og fremst flyselskaper, men også flyprodusenter og leasingforetak. Gjeldsgraden måler forholdet mellom et selskaps totale gjeld og dets egenkapital. For luftfartsselskaper er dette tallet spesielt viktig fordi bransjen er svært kapitalintensiv: fly koster milliarder, og de fleste selskaper må låne store summer for å finansiere flåten.

Formelen er enkel: gjeldsgrad = total gjeld / total egenkapital. Hvis et flyselskap har 10 milliarder kroner i gjeld og 2 milliarder i egenkapital, blir gjeldsgraden 5,0. Det betyr at for hver krone eierne har satt inn, har selskapet lånt fem kroner. Jo høyere tallet er, desto mer av selskapets eiendeler er finansiert med gjeld.

I luftfart er det vanlig å skille mellom bokført gjeldsgrad (basert på regnskapstall) og markedsbasert gjeldsgrad (der egenkapitalen verdsettes til markedsverdi). For investorer er den bokførte gjeldsgraden oftest tilgjengelig i årsrapporter, mens markedsbasert gjeldsgrad kan gi et mer oppdatert bilde av risikoen.

Forstå luftfart gjeldsgrad

For å forstå hva gjeldsgraden forteller, må du se den i sammenheng med bransjens særtrekk. Luftfart er en syklisk bransje: i høykonjunkturer flyr folk mye, og inntektene er gode. I lavkonjunkturer faller etterspørselen, men faste kostnader som flyleasing, lønn og drivstoff forblir høye. Et selskap med høy gjeldsgrad har da lite handlingsrom fordi en stor del av inntektene må gå til å betale renter og avdrag.

Gjeldsgraden påvirker også aksjonærenes avkastning. Når et selskap tjener penger, gir høy gearing (høy gjeldsgrad) høyere avkastning på egenkapitalen fordi overskuddet fordeles på en mindre egenkapitalbase. Men i dårlige tider kan overskuddet raskt bli negativt, og i verste fall kan selskapet ikke betjene gjelden. Derfor kalles gjeldsgrad ofte et mål på finansiell risiko.

Det finnes flere varianter av gjeldsgrad som er relevante for luftfart. Netto gjeldsgrad trekker fra kontanter og kontantekvivalenter fra gjelden før den deles på egenkapitalen. Dette gir et mer rettferdig bilde for selskaper med store kontantbeholdninger. I tillegg ser mange på rentedekningsgraden (EBIT / rentekostnader) for å vurdere om selskapet tjener nok til å dekke rentene.

Hvordan fungerer luftfart gjeldsgrad?

Beregningen av gjeldsgrad for et luftfartsselskap følger standard formel, men det er viktig å bruke riktige tall fra balansen. Total gjeld omfatter både kortsiktig og langsiktig gjeld – for eksempel banklån, obligasjonslån, leasingsforpliktelser (som ofte er store i luftfart) og leverandørgjeld. Egenkapitalen er aksjekapital, overkurs, opptjent egenkapital og annen innskutt egenkapital.

Et typisk norsk flyselskap som SAS eller Norwegian har historisk hatt gjeldsgrad på mellom 3 og 8, avhengig av konjunkturer og selskapsspesifikke forhold. Til sammenligning har et mindre kapitalintensivt selskap, som et konsulentselskap, ofte en gjeldsgrad under 1. Tabellen nedenfor viser fiktive eksempler for å illustrere forskjeller:

Det er også vanlig å se på utviklingen over tid. En stigende gjeldsgrad kan være et faresignal, spesielt hvis den skyldes økende gjeld uten tilsvarende vekst i eiendeler eller inntjening.

Historisk bakgrunn

Luftfartsbransjen har siden starten vært preget av høy gjeld. Da flyene ble større og dyrere utover 1900-tallet, måtte selskaper låne enorme summer for å kjøpe eller lease fly. Etter dereguleringen av luftfarten i Europa og USA på 1990-tallet økte konkurransen, og mange flyselskaper satset på vekst gjennom gjeld. Dette førte til at gjeldsgradene steg betydelig.

Et kjent norsk eksempel er Norwegian Air Shuttle. I perioden 2013–2018 ekspanderte Norwegian kraftig, blant annet med langdistanseruter og en stor flåte av Boeing 787 Dreamliner. Selskapets gjeld vokste raskere enn egenkapitalen, og gjeldsgraden steg til over 7 på det meste. Da koronapandemien rammet i 2020, stoppet flytrafikken nesten helt opp, og Norwegian var ute av stand til å betjene gjelden. Selskapet gikk gjennom en rekonstruksjon og måtte hente inn ny egenkapital.

SAS har også hatt en høy gjeldsgrad i mange år, men har overlevd takket være statlig støtte og gjentatte emisjoner. Historien viser at investorer som ser bort fra gjeldsgraden, risikerer store tap når uventede hendelser inntreffer. Derfor er gjeldsgrad et av de viktigste nøkkeltallene i luftfartsanalyse.

Praktisk eksempel

La oss se på et fiktivt norsk flyselskap, Norsk Luft AS. Selskapets balanse per 31. desember 2023 viser:

• Sum gjeld: 8,4 milliarder NOK
• Sum egenkapital: 1,6 milliarder NOK
• Kontanter og bankinnskudd: 0,4 milliarder NOK

Først beregner vi bokført gjeldsgrad: 8,4 / 1,6 = 5,25. Dette betyr at gjelden er 5,25 ganger egenkapitalen. For å få et mer presist bilde, beregner vi netto gjeldsgrad. Netto rentebærende gjeld (forutsatt at all gjeld er rentebærende) blir 8,4 – 0,4 = 8,0 milliarder. Netto gjeldsgrad blir da 8,0 / 1,6 = 5,0.

Hva betyr dette i praksis? Hvis Norsk Luft har et årlig driftsresultat (EBIT) på 1,2 milliarder og rentekostnader på 0,6 milliarder, er rentedekningsgraden 2,0. Det er akkurat nok til å dekke rentene, men gir lite rom for uforutsette hendelser. En investor bør sammenligne disse tallene med bransjen. For eksempel hadde konkurrenten Fjord Air samme år en gjeldsgrad på 2,5 og rentedekningsgrad på 4,0, noe som indikerer lavere risiko.

En graf som viser utviklingen i Norsk Lufts gjeldsgrad fra 2018 til 2023 ville typisk vise en stigende trend frem til 2020, en midlertidig nedgang etter en emisjon i 2021, og deretter en ny økning. Slike grafer finner du i kvartalsrapporter og på finanstjenester som Oslo Børs.

Fordeler og ulemper

Fordeler med å bruke gjeldsgrad i luftfart:

• Gir et raskt mål på finansiell risiko.
• Hjelper investorer å sammenligne selskaper innen samme bransje.
• Kan signalisere vekstpotensial: høy gjeldsgrad kan bety at selskapet investerer aggressivt for å øke markedsandeler.
• Rentefradrag gir skattemessige fordeler, noe som kan øke avkastningen på egenkapitalen.

Ulemper og begrensninger:

• Gjeldsgrad tar ikke hensyn til kontantstrøm eller inntjening. Et selskap med høy gjeldsgrad kan likevel være solid hvis kontantstrømmen er stabil.
• Balanseført gjeld inkluderer ikke alltid leasingsforpliktelser (men IFRS 16 har forbedret dette).
• Sammenligning på tvers av bransjer er lite meningsfullt.
• Gjeldsgrad kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg, for eksempel ved å klassifisere gjeld som egenkapitallignende instrumenter.

For investorer er det derfor viktig å ikke stole blindt på gjeldsgraden alene, men å kombinere den med andre nøkkeltall som rentedekningsgrad, egenkapitalandel og kontantstrøm fra drift.

Vanlige misforståelser

Misforståelse 1: Høy gjeldsgrad er alltid dårlig. Sannheten er at høy gjeldsgrad kan være akseptabel hvis selskapet har forutsigbare og stabile inntekter. For et flyselskap med lange kontrakter (f.eks. fraktfly) kan høy gjeld være mindre risikabelt enn for et selskap som er avhengig av usikker passasjertrafikk.

Misforståelse 2: Gjeldsgrad alene avgjør om et selskap er trygt å investere i. Gjeldsgrad må alltid vurderes sammen med lønnsomhet, likviditet og bransjeforhold. Et selskap med moderat gjeldsgrad, men svak kontantstrøm, kan være mer risikabelt enn et selskap med høy gjeldsgrad og sterk kontantstrøm.

Misforståelse 3: Netto gjeldsgrad er alltid bedre enn brutto gjeldsgrad. Netto gjeldsgrad gir et mer presist bilde, men kontanter kan være bundet opp i driften (f.eks. sikkerhetsstillelse). Derfor må man også vurdere hvor tilgjengelige kontantene faktisk er.

Misforståelse 4: Gjeldsgraden er statisk. Gjeldsgraden endrer seg hele tiden – gjennom opptak av nye lån, nedbetaling, emisjoner, utbytter og resultat. Investorer bør følge utviklingen over tid, ikke bare se på et enkelt tall.

Oppsummering

Luftfart gjeldsgrad er et sentralt nøkkeltall for investorer som analyserer flyselskaper og andre luftfartsrelaterte aksjer. Det måler forholdet mellom gjeld og egenkapital og gir et bilde av finansiell risiko og gearing. Bransjen er preget av høye faste kostnader og sykliske svingninger, noe som gjør gjeldsgraden ekstra viktig.

For å bruke gjeldsgraden riktig, bør du:

• Sammenligne med bransjegjennomsnitt og historiske nivåer.
• Se på netto gjeldsgrad for et mer presist bilde.
• Kombinere med rentedekningsgrad og kontantstrøm.
• Være oppmerksom på regnskapsmessige forskjeller, spesielt knyttet til leieavtaler.