Hva er luftfart EBITDA-margin?

Luftfart EBITDA-margin er et finansielt nøkkeltall som brukes for å måle hvor effektivt et flyselskap driver sin kjernevirksomhet. EBITDA står for Earnings Before Interest, Taxes, Depreciation and Amortization – altså resultat før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. Marginen viser hvor mange øre av hver omsatte krone som blir igjen til å dekke renter, skatt og investeringer.

I luftfartsbransjen er dette tallet spesielt viktig fordi flyselskaper har store faste kostnader knyttet til flyflåten, leasingavtaler og personell. Ved å se bort fra avskrivninger og finansieringskostnader får man et bilde av den underliggende driften – uavhengig av hvordan selskapet er finansiert eller hvilke regnskapsprinsipper som brukes.

Marginen beregnes som EBITDA delt på totale driftsinntekter, multiplisert med 100 for å få prosent. For eksempel: Hvis et flyselskap har EBITDA på 2 milliarder kroner og inntekter på 20 milliarder, blir EBITDA-marginen 10 %.

Forstå luftfart EBITDA-margin

For å forstå luftfart EBITDA-margin må man først vite hva som inngår i EBITDA. Driftsinntektene omfatter billettinntekter, fraktinntekter, tilleggstjenester som bagasje og setereservasjoner, samt eventuelle offentlige tilskudd. Driftskostnadene inkluderer drivstoff, lønn, flyplassavgifter, vedlikehold, catering og salgs- og administrasjonskostnader – men altså ikke avskrivninger på fly eller finansielle poster.

Fordi avskrivninger og nedskrivninger kan variere mye mellom selskaper avhengig av om de eier eller leaser flyene sine, gir EBITDA-marginen et mer sammenlignbart bilde av den operative ytelsen. Et selskap som eier mange fly vil ha høye avskrivninger, men lav EBITDA-margin kan skyldes regnskapsmessige forhold, ikke dårlig drift.

I luftfart er det vanlig å se på EBITDA-margin i sammenheng med kabinfaktor (hvor mange seter som er fylt) og yield (gjennomsnittlig inntekt per passasjer per kilometer). Høy kabinfaktor og god yield gir normalt høyere EBITDA-margin, men kostnadssiden – spesielt drivstoff – kan raskt endre bildet.

Hvordan fungerer luftfart EBITDA-margin?

EBITDA-marginen fungerer som et barometer for et flyselskaps evne til å generere kontantstrøm fra driften. En stigende margin over tid indikerer at selskapet blir mer effektivt, klarer å øke inntektene raskere enn kostnadene, eller begge deler. En fallende margin kan være et varsel om økende kostnadspress eller svakere prising.

For investorer er det viktig å følge med på EBITDA-marginen i kvartals- og årsrapporter. Selskaper som Norwegian, SAS og Widerøe rapporterer dette tallet regelmessig. I 2023 hadde for eksempel Norwegian en EBITDA-margin på omtrent 12 %, mens SAS slet med negative marginer før restruktureringen. Slike forskjeller gir innsikt i konkurranseposisjon og kostnadsstruktur.

EBITDA-marginen kan også brukes til å verdsette selskaper ved hjelp av multipler, for eksempel EV/EBITDA. I luftfart er denne multiplen vanlig, fordi den tar hensyn til forskjeller i kapitalstruktur. Et selskap med høy EBITDA-margin vil typisk få en høyere multiplum fordi investorene er villige til å betale mer for hver krone i operasjonell inntjening.

Historisk bakgrunn

EBITDA som begrep ble populært på 1980-tallet i USA, særlig i forbindelse med oppkjøp og gjeldsfinansierte transaksjoner. Investorer ønsket et mål som viste kontantstrømmen før finansieringskostnader, slik at de kunne vurdere om et selskap kunne betjene gjelden sin. I luftfartsbransjen ble EBITDA-margin raskt tatt i bruk fordi flyselskaper har store kapitalinvesteringer og mye gjeld.

Etter dereguleringen av luftfarten i Europa på 1990-tallet økte konkurransen, og marginer ble presset. Lavprisselskaper som Ryanair og Norwegian viste at det var mulig å oppnå høye EBITDA-marginer (15–20 %) med lave kostnader og høy kapasitetsutnyttelse. Samtidig slet tradisjonelle nettverksselskaper som SAS og Lufthansa med lavere marginer på grunn av høyere kostnadsbaser.

Under covid-19-pandemien i 2020–2021 falt EBITDA-marginene i hele bransjen til negative nivåer, ettersom inntektene stupte mens faste kostnader besto. Etter pandemien har marginer delvis kommet tilbake, men presset fra drivstoffpriser og inflasjon gjør at luftfart EBITDA-margin fortsatt er et nøkkeltall å følge.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske flyselskaper: FlyNord og LavprisFly. Begge hadde driftsinntekter på 10 milliarder kroner i 2023, men kostnadsstrukturen var forskjellig.

SelskapDriftsinntekter (mill. NOK)EBITDA (mill. NOK)EBITDA-margin
FlyNord10 0008008 %
LavprisFly10 0001 50015 %
FlyNord er et tradisjonelt nettverksselskap med høyere lønnskostnader, mer ruteflyvning og eldre flyflåte. LavprisFly har lavere kostnader per setekilometer, høyere kabinfaktor og nyere, mer drivstoffeffektive fly. Forskjellen i EBITDA-margin på 7 prosentpoeng reflekterer dette.

For en investor som vurderer å kjøpe aksjer i ett av selskapene, gir EBITDA-marginen et raskt bilde av operasjonell effektivitet. Men man bør også se på gjeld, kontantstrøm og vekstpotensial. LavprisFly har høyere margin, men kanskje også høyere gjeld på grunn av leasingforpliktelser. EBITDA-marginen alene avgjør ikke hvilket selskap som er best.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Sammenlignbarhet: EBITDA-marginen gjør det lettere å sammenligne flyselskaper med ulik kapitalstruktur og avskrivningsmetoder.
  • Fokus på drift: Den viser hvor mye penger selskapet genererer fra kjernevirksomheten, uavhengig av finansiering og skatt.
  • Enkel å forstå: Tallet er intuitivt – jo høyere prosent, jo mer lønnsom drift.
  • Ulemper:

  • Ignorerer kapitalbehov: EBITDA tar ikke hensyn til at fly må fornyes; avskrivninger er reelle kostnader på lang sikt.
  • Kan manipuleres: Selskaper kan definere EBITDA litt forskjellig, for eksempel ved å utelate visse engangsposter.
  • Fanger ikke opp kontantstrøm: Høy EBITDA-margin betyr ikke nødvendigvis god kontantstrøm hvis selskapet har store investeringsbehov.
I luftfart er det derfor vanlig å bruke EBITDA-margin sammen med fritt kontantstrøm og netto gjeld for å få et helhetlig bilde.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at EBITDA-margin er det samme som driftsmargin. Driftsmargin (EBIT-margin) inkluderer avskrivninger, og vil derfor være lavere for selskaper med mye eiendeler. I luftfart kan forskjellen være stor – et selskap som eier flyene sine kan ha EBIT-margin på 5 % og EBITDA-margin på 15 %.

En annen misforståelse er at høy EBITDA-margin alltid er bra. Hvis et selskap oppnår høy margin ved å kutte nødvendig vedlikehold eller investeringer, kan det gå ut over sikkerhet og fremtidig inntjening. Marginen må vurderes sammen med kvaliteten på driften.

Noen tror også at EBITDA-marginen er et mål på kontantstrøm. Men EBITDA er ikke kontantstrøm, fordi den ikke tar hensyn til endringer i arbeidskapital, skattebetalinger eller investeringer. Likevel er den en god indikator på operasjonell kontantgenerering.

Oppsummering

Luftfart EBITDA-margin er et sentralt nøkkeltall for investorer som ønsker å forstå lønnsomheten i flyselskaper. Den viser hvor stor andel av inntektene som blir igjen etter at de viktigste driftskostnadene er dekket, og den gjør det mulig å sammenligne selskaper med ulik finansieringsstruktur.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge med på EBITDA-marginen til selskaper som Norwegian, SAS og Widerøe, samt å sammenligne med europeiske konkurrenter. Marginen påvirkes av faktorer som drivstoffpriser, kabinfaktor, yield og kostnadskontroll.

Selv om EBITDA-marginen har begrensninger – den ser bort fra avskrivninger og kapitalbehov – er den et nyttig verktøy i analysen. Kombinert med andre nøkkeltall gir den et godt grunnlag for å vurdere om et flyselskap er verdt å investere i.