Hva er CASK-trend i luftfart? Forklaring for investorer

Hva er Luftfart CASK trend?

CASK står for Cost per Available Seat Kilometer, på norsk kostnad per tilgjengelig setekilometer. Det er et nøkkeltall som viser hvor mye et flyselskap i gjennomsnitt bruker på å tilby én setekilometer til salgs. Tallet beregnes ved å dele totale driftskostnader (eksklusive enkelte poster som finans) på antall tilgjengelige setekilometer (ASK). ASK er antall seter ombord multiplisert med antall fløyne kilometer.

CASK-trenden viser utviklingen av dette tallet over tid, for eksempel kvartalsvis eller årlig. For investorer er trenden viktig fordi den avslører om selskapet klarer å forbedre kostnadseffektiviteten, noe som direkte påvirker lønnsomheten og aksjekursen. En jevnt fallende CASK kan tyde på at ledelsen lykkes med effektiviseringstiltak, mens en stigende trend kan signalisere problemer.

Det er viktig å merke seg at CASK ikke er et isolert mål; det må alltid sees i sammenheng med inntektene per setekilometer (RASK) og kabinfaktoren. Likevel gir CASK-trenden et raskt innblikk i kostnadsstrukturen og er mye brukt av analytikere og investorer i luftfartsbransjen.

Forstå Luftfart CASK trend

For å forstå CASK-trenden må man først vite hva som påvirker kostnadene i luftfart. De største postene er drivstoff, personalkostnader, flyplassavgifter, vedlikehold og leasing. Drivstoffprisene svinger kraftig og er utenfor selskapets kontroll, men effektiv flåte med lavere drivstofforbruk kan dempe effekten. Lønnskostnader er ofte regulert av tariffavtaler, og eldre fly krever mer vedlikehold.

En fallende CASK-trend betyr at selskapet klarer å redusere kostnadene per setekilometer, for eksempel ved å fylle flere seter (høy kabinfaktor), fornye flåten, eller forhandle bedre avtaler med leverandører. Motsatt kan en stigende trend skyldes inflasjon, økte drivstoffpriser, eller dårlig utnyttelse av kapasiteten. Det er viktig å sammenligne CASK med RASK (Revenue per Available Seat Kilometer) for å se om inntektene holder tritt.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge CASK-trenden til SAS og Norwegian over tid. Norwegian hadde før pandemien en CASK på rundt 0,40-0,50 NOK per setekilometer, mens SAS lå høyere. Etter pandemien har begge selskaper jobbet med å få kostnadene ned, men med ulik suksess. En investor bør alltid spørre seg: Er CASK-nedgangen bærekraftig, eller skyldes den engangseffekter?

Hvordan fungerer Luftfart CASK trend?

CASK beregnes som: CASK = Totale driftskostnader / (Antall seter × Fløyne kilometer). For eksempel, hvis et flyselskap har totale driftskostnader på 10 milliarder NOK, og det har 100 fly med gjennomsnittlig 150 seter som hver flyr 1000 kilometer per dag i et år (365 dager), blir ASK = 100 × 150 × 1000 × 365 = 5,475 milliarder setekilometer. CASK blir da 10 000 000 000 / 5 475 000 000 ≈ 1,83 NOK per setekilometer.

Trenden følges ved å se på CASK over flere perioder. Analytikere justerer ofte for engangseffekter og sammenligner med andre selskaper. En nyttig graf er et linjediagram som viser CASK-kvartaler for et selskap sammen med bransjegjennomsnittet. For investorer er det spesielt interessant å se om CASK synker samtidig som RASK øker, for da øker fortjenestemarginen.

I praksis publiserer børsnoterte flyselskaper CASK i kvartalsrapportene. Mange oppgir både total CASK og CASK eksklusive drivstoff, fordi drivstoffprisene er så volatile. Ved å følge CASK-trenden eksklusive drivstoff får man et bedre bilde av underliggende kostnadseffektivitet. For eksempel hadde SAS i 2023 en CASK eksklusive drivstoff på rundt 0,50 NOK, mens Norwegian lå rundt 0,35 NOK.

Historisk bakgrunn

CASK ble først tatt i bruk av amerikanske flyselskaper på 1980-tallet som et verktøy for å måle effektivitet. I Norge ble begrepet kjent da Norwegian lanserte langdistanseruter i 2013 med svært lave kostnader. Norwegian hadde en CASK på rundt 0,40-0,50 NOK per setekilometer, mens SAS lå på omtrent det dobbelte. Dette skyldtes Norwegians ensartede flåte av Boeing 787 og lavere personalkostnader.

Oljeprisfallet i 2014-2016 ga midlertidig lavere CASK for alle, men pandemien i 2020 førte til et kraftig hopp i CASK fordi faste kostnader ble fordelt på færre setekilometer da trafikken falt. Mange selskaper rapporterte CASK på over 2-3 ganger normalt nivå. Etter pandemien har bransjen jobbet med å få CASK ned igjen gjennom flåtefornyelse og effektivisering.

I 2023 lå CASK for europeiske nettverksselskaper typisk mellom 0,06-0,08 euro per setekilometer, mens lavprisselskaper lå under 0,05 euro. I norske kroner tilsvarer dette omtrent 0,60-0,80 NOK for nettverksselskaper og under 0,50 NOK for lavprisselskaper. Trenden viser at gapet mellom lavpris og nettverk har blitt mindre, men fortsatt er betydelig.

Praktisk eksempel

La oss sammenligne to fiktive norske flyselskaper: Fjord Air og Norsk Jet. Fjord Air har en eldre flåte og høyere bemanning, mens Norsk Jet har nye fly og lavere lønnskostnader. I 2023 hadde Fjord Air totale driftskostnader på 8 milliarder NOK og ASK på 4 milliarder setekilometer, noe som gir CASK på 2,00 NOK. Norsk Jet hadde kostnader på 6 milliarder NOK og ASK på 5 milliarder setekilometer, CASK på 1,20 NOK.

Over tre år (2021-2023) ser vi trenden:

Fordeler og ulemper

Fordeler: CASK gir et enkelt mål på kostnadseffektivitet som kan sammenlignes på tvers av selskaper og over tid. Det hjelper investorer å identifisere selskaper med lavere kostnadsbase, noe som ofte gir konkurransefortrinn. Trenden avslører om ledelsen lykkes med effektivisering. I tillegg er CASK lett å finne i kvartalsrapporter og brukes av alle større analytikere.

Ulemper: CASK tar ikke hensyn til inntektssiden; et selskap med lav CASK kan ha så lav RASK at det likevel går med tap. Tallet kan manipuleres gjennom regnskapsmessige valg (f.eks. vedlikeholdsutsettelser eller endringer i avskrivningsmetoder). I tillegg påvirkes CASK sterkt av eksterne faktorer som drivstoffpriser, som selskapet ikke kontrollerer. Derfor bør CASK alltid sees i sammenheng med kabinfaktor, RASK og margin.

En annen ulempe er at CASK varierer mye mellom ulike rutenettverk. Langdistanseruter har lavere CASK per setekilometer enn korte ruter fordi faste kostnader fordeles over lengre avstand. Derfor er det viktig å sammenligne selskaper med lik ruteportefølje.

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at lav CASK alltid er bedre. Det stemmer ikke hvis selskapet ofrer service eller sikkerhet for å kutte kostnader, noe som kan skade omdømmet og føre til lavere inntekter. For eksempel kan et selskap med svært lav CASK ha dårlig punktlighet eller få klager, noe som på sikt reduserer etterspørselen.

En annen misforståelse er at CASK er konstant; den varierer med sesong, rutenettverk og flytype. For eksempel har vintermåneder ofte høyere CASK på grunn av lavere kabinfaktor. Investorer bør derfor sammenligne samme kvartal år over år, ikke på tvers av sesonger.

Noen investorer tror også at CASK alene kan forutsi aksjekursen, men det er bare én av mange faktorer. Makroøkonomiske forhold, konkurransesituasjon og regulatoriske endringer spiller minst like stor rolle. Til slutt: CASK justeres ofte for engangseffekter, så man bør se på underliggende CASK for å få et rettvisende bilde.

Oppsummering

CASK-trenden er et nyttig verktøy for å vurdere kostnadseffektiviteten til flyselskaper. Som investor bør du følge utviklingen over flere år, sammenligne med konkurrenter, og alltid sette den i sammenheng med inntektsmålene (RASK). En fallende CASK-trend kombinert med stabil eller økende RASK er et positivt signal. Husk at eksterne faktorer som drivstoffpriser og valutakurser påvirker tallet, så juster for disse når du analyserer.

For norske investorer er det spesielt relevant å følge CASK-trenden til SAS og Norwegian, da disse selskapene er børsnoterte og har stor påvirkning på norsk økonomi. Bruk CASK som en del av en bredere analyse, ikke som eneste beslutningsgrunnlag. Med riktig forståelse kan CASK-trenden hjelpe deg å identifisere flyselskaper med sterk kostnadskontroll og potensial for bedre lønnsomhet.