Hva er luftfart book-to-bill?

Book-to-bill er et nøkkeltall som sammenligner verdien av nye ordrer (book) med verdien av fakturerte leveranser (bill) i en bestemt periode, vanligvis et kvartal eller et år. I luftfartsindustrien brukes det først og fremst av produsenter av fly, motorer, deler og vedlikeholdstjenester. Tallet gir et raskt innblikk i om etterspørselen er økende eller avtagende.

For å forstå book-to-bill må du vite at «book» refererer til ordreinngangen – altså kontrakter som er signert og som selskapet forventer å levere i fremtiden. «Bill» er verdien av det som faktisk er levert og fakturert i samme periode. Forholdet regnes ut som book dividert på bill.

I luftfart er book-to-bill spesielt viktig fordi produksjonstiden er lang. En ordre på et nytt passasjerfly kan ta flere år å levere. Derfor er ordreinngangen en tidlig indikator på fremtidig inntjening, og book-to-bill hjelper investorer å se om selskapet bygger opp eller tærer på ordrereserven.

Forstå luftfart book-to-bill

Book-to-bill-verdien tolkes enkelt: En ratio over 1,0 betyr at selskapet har fått flere nye ordrer enn det har levert. Det indikerer vekst og at ordrereserven (backlog) øker. En ratio under 1,0 betyr at leveransene overstiger nye ordrer, noe som kan tyde på sviktende etterspørsel eller at selskapet tærer på ordreboken.

Det er viktig å se på utviklingen over tid, ikke bare et enkelt kvartal. En midlertidig høy book-to-bill kan skyldes en stor enkeltordre, mens en langvarig lav ratio kan være et faresignal. I luftfart kan også sesongvariasjoner påvirke tallet – for eksempel pleier ordreinngangen å være høyere under store flymesser som Farnborough og Paris Air Show.

For investorer er book-to-bill et nyttig verktøy for å vurdere fremtidig omsetning og kontantstrøm. Men tallet må alltid sees i sammenheng med andre nøkkeltall som ordrereserve, ordreinngang i absolutte tall, og selskapets produksjonskapasitet.

Hvordan fungerer luftfart book-to-bill?

Beregningen er enkel: Book-to-bill = Verdi av nye ordrer i perioden / Verdi av fakturerte leveranser i perioden. Hvis et selskap i løpet av et kvartal får ordrer verdt 12 milliarder kroner og leverer for 10 milliarder kroner, blir book-to-bill 1,2.

I praksis rapporterer børsnoterte luftfartsselskaper ofte book-to-bill som en del av kvartalsrapporten. For eksempel kan Boeing oppgi en book-to-bill på 1,15 for kommersielle fly, mens forsvarsdivisjonen kan ha 0,95. Det er vanlig å skille mellom ulike forretningsområder.

Når book-to-bill er høy over flere kvartaler, bygger selskapet opp en stor ordrereserve. Det gir synlighet på inntekter i årene fremover og reduserer risikoen for brå inntektssvikt. Omvendt kan en lav book-to-bill føre til at ordrereserven minker, noe som kan tvinge selskapet til å kutte kostnader eller justere produksjonen.

Historisk bakgrunn

Book-to-bill-ratioen ble først mye brukt i halvlederindustrien på 1990-tallet, hvor den ble sett på som en ledende indikator for konjunkturene i teknologisektoren. Senere ble den adoptert av andre kapitalintensive bransjer, inkludert luftfart og forsvar.

I luftfart ble book-to-bill særlig relevant etter årtusenskiftet, da flyprodusentene begynte å rapportere mer detaljerte ordretall. Under oppgangen før finanskrisen i 2008 hadde flere store flyprodusenter book-to-bill over 1,0 i flere år. Etter krisen falt tallet dramatisk, og flere selskaper hadde book-to-bill under 0,5 i 2009.

De siste årene har book-to-bill for kommersielle fly vært preget av pandemien. I 2020 og 2021 var ordreinngangen svært lav, mens leveransene holdt seg relativt stabile, noe som ga lave book-to-bill-tall. Fra 2022 har etterspørselen tatt seg opp igjen, og book-to-bill har steget til over 1,0 for flere produsenter.

Praktisk eksempel

La oss ta et tenkt eksempel med et norsk selskap, for eksempel en underleverandør av flydeler som leverer til Airbus. Selskapet rapporterer følgende tall for første kvartal 2024:

  • Ordrer mottatt: 850 millioner kroner
  • Fakturerte leveranser: 720 millioner kroner
  • Book-to-bill = 850 / 720 = 1,18
Dette betyr at selskapet fikk 18 prosent flere ordrer enn det leverte. Ordrereserven øker, og ledelsen kan forvente høyere produksjon fremover. En investor som ser dette over flere kvartaler, kan tolke det som et signal om vekst.
PeriodeOrdrer (mill. NOK)Leveranser (mill. NOK)Book-to-bill
Q1 20248507201,18
Q2 20247807401,05
Q3 20249207601,21
Tabellen viser at book-to-bill har vært over 1,0 i tre kvartaler på rad. Det styrker tilliten til at selskapet er i en vekstfase. Dersom tallet hadde falt under 1,0 i flere kvartaler, ville investorer begynt å stille spørsmål ved etterspørselen.

Fordeler og ulemper

Fordelene med book-to-bill er at det gir et tidlig signal om etterspørselstrender, det er enkelt å forstå, og det kan sammenlignes på tvers av selskaper i samme bransje. For investorer i luftfartsaksjer er det et nyttig verktøy for å vurdere fremtidig inntjening.

Ulempene er at tallet kan være volatilt fra kvartal til kvartal på grunn av store enkeltordrer. Det tar heller ikke hensyn til lønnsomheten i ordrene – en ordre med lav margin kan gi høy book-to-bill, men dårlig resultat. I tillegg kan selskaper manipulere tallet ved å utsette fakturering eller fremskynde ordrer.

En annen svakhet er at book-to-bill ikke sier noe om ordrer som blir kansellert. Spesielt i luftfart kan kanselleringer være betydelige, for eksempel når flyselskaper omstrukturerer flåten. Derfor bør investorer også se på netto ordreinngang (nye ordrer minus kanselleringer).

Vanlige misforståelser

En vanlig misforståelse er at book-to-bill over 1,0 alltid er bra. Det er sant at det indikerer vekst i ordrer, men hvis selskapet ikke har kapasitet til å levere, kan det føre til forsinkelser og misnøye blant kunder. En for høy ordreinngang kan også presse selskapet til å investere tungt i produksjonskapasitet, noe som på kort sikt kan svekke kontantstrømmen.

En annen misforståelse er at book-to-bill er relevant for alle selskaper i luftfart. Flyselskaper som Norwegian eller SAS bruker sjelden dette tallet, fordi de ikke produserer fly, men kjøper dem. For dem er andre nøkkeltall som kabinfaktor, yield og gjeld mer relevante.

Noen investorer tror også at en book-to-bill under 1,0 automatisk betyr at selskapet går dårlig. Men i perioder med høy leveransetakt kan tallet være midlertidig lavt, spesielt hvis selskapet jobber ned en stor ordrereserve. Det er derfor viktig å se på utviklingen over tid og sammenligne med selskapets egne mål.

Oppsummering

Luftfart book-to-bill er et enkelt, men kraftfullt nøkkeltall for investorer som følger selskaper i fly- og forsvarsindustrien. Det viser om etterspørselen er økende eller avtagende, og gir et tidlig varsel om fremtidig inntjening.

For å bruke tallet riktig må du se det i sammenheng med ordrereserve, kanselleringer og selskapets produksjonskapasitet. Husk at book-to-bill først og fremst er relevant for produsenter og underleverandører, ikke for flyselskaper.

Ved å følge book-to-bill over flere kvartaler kan du få et bedre grunnlag for å vurdere investeringer i luftfartsaksjer. Kombiner gjerne med andre nøkkeltall som ordreinngang i absolutte tall og marginutvikling for et mer helhetlig bilde.